Retningslinjer for prosjektsamarbeid med Russland

Bevilgningen til prosjektsamarbeid med Russland

Innhold:

Informasjonskilder
Prosjektstøttens målsetting
Informasjon til søker – hva behandles hvor 
Geografisk prioritering
Samarbeidsområder
Tiltak som faller utenfor tilskuddsordningen
Generelle kriterier for vurdering av søknader
Søknadsskjema
Saksbehandlingsrutiner
Klageadgang
Utbetaling av midler, regnskap etc.
Rapportering
Mottakers særlige forpliktelser
Evaluering av prosjektgjennomføringen. Intern og ekstern kontroll
Andre bestemmelser

 

Informasjonskilder

De viktigste kilder til informasjon om denne tilskuddsordning er:

• Retningslinjene for prosjektsamarbeidet med Russland
• Årlig Statsbudsjett for Utenriksdepartementet, kap./post 118.70
• Søknadsskjema
• De aktuelle internettsteder

Målsetting for prosjektstøtten

Et viktig mål for prosjektsamarbeidet med Russland er å fremme samarbeidet om utnyttelse av de rike ressursene i nordområdene, samtidig som sameksistens mellom tradisjonelle og nye næringer sikres og områdets rene og unike miljø beskyttes. Det vektlegges at ressursutnyttelsen skaper positive økonomiske ringvirkninger lokalt. Regjeringen har videre som målsetting å styrke samarbeidet med Russland i nord innenfor utdanning og forskning, demokratiutvikling, kultur, helse og sosial omsorg. Det legges vekt på å engasjere urfolk og ungdom i prosjektsamarbeidet. Et levende og bredt samarbeid mellom lokale myndigheter, institusjoner og privatpersoner står sentralt i samarbeidet med Russland i nord.

Viktig informasjon  – hva behandles hvor:

Utenriksdepartementet er ansvarlig for Stortingets bevilgning til prosjektsamarbeid med Russland under kap/post 118.70 i Statsbudsjettet. Under bevilgningen støttes prosjektsamarbeid på følgende hovedområder:

• Regionale barentsprosjekter
• Helse- og sosialtiltak
• Miljøvern
• Næringsutvikling, energi og ressursforvaltning
• Demokratiutvikling
• Høyere utdanning og forskning

Ansvaret for behandling av søknader under enkelte fagområder er delegert til de departementer og institusjoner som er omtalt i det nedenstående.

Utenriksdepartementet (UD) behandler selv søknader på områdene:

• Demokratibyggende tiltak
• Næringsutvikling, energi og ressursforvaltning

Søknadsfrist for prosjekter på ovennevnte områder: 1. april

Nærmere informasjon fås ved henvendelse til:
Utenriksdepartementet
Seksjon for nordområdene, ressurser og Russland
Postboks 8114 Dep.
0032  Oslo
Tlf.: 22 24 38 11
Fax: 22 24 31 86
E-post: s-nord@mfa.no
Støtteordninger og stipender

Miljøverndepartementet (MD) behandler søknader om støtte til miljøvern-prosjekter. Hovedsøknadsfristen er 1. februar. Nærmere informasjon fås ved henvendelse til:
Miljøverndepartementet
Seksjon for polarsaker og samarbeid med Russland
Postboks 8013 Dep.
0030  Oslo
Tlf.: 22 24 60 03
Fax: 22 24 27 55

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) behandler søknader om støtte til helse- og sosialprosjekter. Nærmere informasjon fås ved henvendelse til:
Helse- og omsorgsdepartementet
Seksjon for internasjonalt samarbeid og beredskap
Postboks 8011 Dep
0030 Oslo
Tlf.: 22 24 84 59
Fax: 22 24 95 75

Barentssekretariatet forvalter UDs midler til prosjekter på regionalt nivå innenfor Barentsregionen. Forespørsler og søknader rettes til:
Barentssekretariatet
Postboks 276
9915  Kirkenes
Tlf.: 78 97 70 50
Fax: 78 97 70 55
E-post: info@barents.no

Senter for internasjonalisering av høyere utdanning og Norges forsknings-råd behandler søknader om støtte til høyere utdanning og forskning. Informasjon om søknads- og rapporteringsprosedyrer fås ved henvendelse til:
Senter for internasjonalisering av høyere utdanning
v/ Arne Haugen /Ragnhild S. Berg
Postboks 7800
5020 Bergen
Tlf.: 55 30 88 40 / 55 30 88 33
Fax: 55 30 88 01
samt til:

Norges forskningsråd
v/ Birgit Jacobsen
Postboks 2700 St.Hanshaugen
0131 Oslo
Tlf.: 22 03 70 00
 

Geografisk prioritering

Det gis prioritet til samarbeidsprosjekter i de nordvestlige deler av Russland, med hovedvekt på Barentsregionen. I begrenset omfang kan det gis støtte til prosjekter i andre deler av Russland.
 

Samarbeidsområder

Demokratiutvikling og menneskerettigheter

Målsetting: Bidra til å styrke den demokratiske styreform  og respekten for menneskerettighetene.
Støtte kan gis til prosjekter som bidrar til:

• styrking og sikring av rettssikkerhet og menneskerettigheter, samt oppbygging av tidsmessige og demokratiske strukturer for rettshåndhevelse
• oppbygging av en fri presse og utvikling av fri meningsdannelse
• styrking av lokaldemokratiet
• styrking og sikring av likestilling
• utvikling av arbeidslivsdemokrati og oppbygging av frivillige organisasjoner
• oppbygging av institusjoner og organisasjoner på kulturområdet

Miljøvern

Målsetting: Bidra til å løse miljøvernoppgaver hvor Norge og Russland har felles ansvar, sette miljømyndigheter og næringsliv i Russland bedre i stand til å håndtere egne miljøproblemer og bidra til at landet slutter seg til internasjonale konvensjoner og avtaler på miljøområdet.

Støtte kan gis til prosjekter som bidrar til:
• kompetansebygging i nasjonal, regional og lokal miljøforvaltning
• programmer for miljøovervåkning og –kartlegging
• bevaring av biologisk mangfold
• bekjempelse av lokal og grenseoverskridende forurensning
• overføring av miljøteknologisk kompetanse

Energi

Målsetting: Fremme samarbeid om bærekraftig, rasjonell og effektiv utnyttelse av petroleumsressursene i nordområdene, energisparing og utvikling av fornybare og miljøvennlige energikilder.

Støtte kan gis til prosjekter som bidrar til:
• energiøkonomisering og utvikling av alternative energikilder
• kompetanseoppbygging i nasjonal, regional og lokal forvaltning av energiressurser
• systemer for bærekraftig leting og utvinning av petroleumsressurser under ivaretakelse av hensynet til helse, miljø og sikkerhet
• opprustning og effektivisering av vannkraftverk og kraftoverføring

Næringssamarbeid og ressursforvaltning

Målsetting: Bidra til levedyktig næringsvirksomhet gjennom kunnskapsoverføring og kompetanseutvikling.
 
Støtte kan gis til prosjekter som bidrar til:
• overføring av kunnskap som bidrar til mer rasjonell og konkurransedyktig vare- og tjenesteproduksjon
• opplæringstiltak i forbindelse med norske firmaers etablering av produksjon i Russland
• utbedring av infrastruktur som bidrar til å legge forholdene til rette for en markedsrettet næringsvirksomhet
• ordnet, lovlydig og bærekraftig utnyttelse av fiskeriressursene

Forskning og høyere utdanning

Målsetting: Etter utløpet av programmet for samarbeid med Russland innen høyere utdanning og forskning for perioden 2002-2006, vil et nytt program for tidsrommet 2007-2010 trå i kraft medio 2007. Formålet med dette programmet er å styrke samarbeidet mellom norske og russiske fagmiljø innen forskning og høyere utdanning på områder som har faglig og tematisk relevans for nordområdene. Regjeringens nordområdestrategi er et viktig grunnlag for prioriteringene i programmet.

Følgende områder vil bli gitt prioritet :
• petroleum og energi
• bærekraftig forvaltning av maritime ressurser og vern av havmiljøet
• utvikling av et allsidig næringsliv
• styrking av livsmuligheter og levekår

Helse- og sosialsektoren

Hovedprioriteringene for Barents helse- og sosialprogram 2004 - 2007 er:
• forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer,
• forebygging av livsstilsrelaterte sosial- og helseproblemer og fremme av sunn livsstil,
• utvikling og integrering av primærhelsetjeneste og sosiale tjenester.

Det legges vekt på likestillingsspørsmål og barn og unge. Målgruppene er sårbare grupper i befolkningen. Når det er aktuelt, skal utfordringene for urfolk og områder med spredt bosetting vektlegges.

Helse- og sosialsamarbeidet i Barentsregionen er en viktig del av Partnerskapet for helse og livskvalitet under den Nordlige Dimensjon. Prioriteringene i partnerskapet er sammenfallende med prioriteringene vedtatt av Barentsrådet.

For nærmere informasjon vises til:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/Internasjonalt_helsearbeid/Helsesamarbeidet-i-Norges-naromrader.html?id=231062).

Tiltak som faller utenfor tilskuddsordningen

Det kan ikke påregnes støtte til følgende aktiviteter:
 
• finansiering av eksport eller import av varer og tjenester
• markedsføring av varer eller tjenester
• driftsutgifter utover igangsettingstiltak i startfasen
• etablering av virksomhet i Norge
• utvikling eller testing av ny teknologi
• humanitær bistand

Generelle kriterier for vurdering av søknadene

Prosjektet bør være i samsvar med overordnede mål og prioriteringer, slik som de fremgår over. Norske myndigheter vil som regel også legge vekt på om prosjektet har et siktemål i overensstemmelse med mottakerlandets egne prioriteringer. 
 
Søkere må kunne dokumentere å ha etablert god kontakt med samarbeidspartner i det aktuelle land. Hvis det innvilges støtte til tiltaket, er det en forutsetning at samarbeidspartner gjøres kjent med grunnlaget for bevilgningen.

Søker må kunne dokumentere relevante kvalifikasjoner og kompetanse, inklusive resultater av tidligere innsats.

Fullstendig og gjennomarbeidet budsjett/finansieringsplan skal fremlegges i samsvar med mal. Prosjektet kan som en hovedregel ikke fullfinansieres av offentlige midler, og både den norske og den utenlandske part forutsettes normalt å bidra med rimelig egeninnsats. Utenlandsk partner dekker i størst mulig grad utgifter i lokal valuta, f.eks. oppholdsutgifter, lokaler og interne reiser.

Ved reiser må rimeligste transportmåte søkes benyttet. Ved lengre opphold må det søkes å finne oppholdsmuligheter som alternativ til hotellopphold.

Hensynet til likestilling mellom kjønnene inngår som et moment i alle typer prosjekter. Muligheten for en balanse mellom kvinner og menn når det gjelder rekruttering til stillinger og opplæringstiltak i prosjektet skal omtales i søknaden. 

Midler til prosjektsamarbeidet med Russland vedtas av Stortinget fra år til år. Det er derfor ikke mulig å gi garantier for ytterligere støtte til videreføring av prosjekter utover gjeldende budsjettermin. Enhver vurdering av videre støtte vil skje på fritt grunnlag og vil være avhengig av Stortingets bevilgninger.
 

Søknadsskjema

Ved søknad om støtte under denne tilskuddsordning skal søknadsskjema normalt benyttes, inklusive mal for budsjett. Søknaden forutsettes undertegnet av person(er) som forplikter mottaker, samt å inneholde fullstendige og korrekte opplysninger, bl.a. om mottaker, tiltaket, budsjett og finansiering.
 

Saksbehandlingsrutiner

Følgende rutiner benyttes i forbindelse med Utenriksdepartementets behandling av søknaden:

• Søknaden registreres (journalføres) ved mottak før den mottas av den aktuelle seksjonen til behandling.
• Når søknaden er behandlet og avgjørelse er truffet, vil søker motta skriftlig meddelelse om dette. Hvis søknaden innvilges, utferdiges et tilskuddsbrev der de spesielle vilkår fremgår.
• Tilskuddsbrevet ledsages av et akseptskjema. Aksept på at tilskuddet godtas må returneres innen én måned.
• Ved avslag vil søker motta skriftlig melding om dette. Saksbehandlers navn er påført de respektive brev.

Klageadgang

Enkeltvedtak vedrørende prosjektstøtte kan påklages i henhold til Forvaltnings-lovens kap. VI. Klagen må fremsettes skriftlig til det departement eller organisasjon som har fattet vedtaket innen 3 uker, fra det tidspunkt underretning om vedtaket er mottatt. Part i saken har innsyn i sakens dokumenter i henhold til Forvaltnings-lovens §§ 18-19. Klagen bør begrunnes med bakgrunn i den informasjon departementet har lagt til grunn  i forbindelse med det konkrete enkeltvedtak.

Utbetalinger  – forvaltning av midler, regnskap og revisjon

Utbetaling av tilskudd skjer normalt etterskuddsvis, til dekning av utgifter som er påløpt. Etter anmodning fra mottaker kan tilskudd utbetales forskuddsvis.

Normalt utbetales inntil 75 % av tilskuddet etter anmodning som forskudd. Alle forskuddsutbetalinger vil bli foretatt til støttemottakers særskilte bankkonto for tilskudd fra Utenriksdepartementet. Renteinntekter av tilskudd samt ubenyttede tilskudd skal ved prosjektets avslutning innbetales til departementet.

Før siste utbetaling av tilskuddet foretas, skal det innsendes revisorbekreftet regnskap og sluttrapport for prosjektet.

Regnskapene skal være ført i henhold til god regnskapsskikk og revisjons-beretningen skal dokumenteres å være basert på de prosedyrer som fremgår av
RS 800 (revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål). For mindre prosjekter (under NOK 100.000 i tilskudd) kan regnskapet dokumenteres på annen måte enn ved revisorbekreftelse.

Statlige mottakere pålegges ikke å opprette egen konto for tilskuddet. De skal heller ikke levere revisorbekreftet regnskap, da deres regnskaper er underlagt Riksrevisjonens kontroll.

Dersom det overdras utstyr, inventar eller bygninger ved prosjektets avslutning, skal mottaker og kjøper underskrive et overdragelsesdokument med fortegnelse over gjenstandene og deres verdi. Kopi av dokumentet vedlegges sluttrapporten.

Rapportering

Prosjektets sluttrapport og revisorbekreftet regnskap sendes til Utenriks-departementet så snart som mulig og senest tre måneder etter prosjektets avslutning.

Dersom prosjektet ikke blir avsluttet innen utgangen av det kalenderår tilsagnet er gitt, skal statusrapport innsendes innen 15. februar påfølgende år.

Mottakers særlige forpliktelser

I tillegg til de forpliktelser som fremgår av tilskuddsbrevet og retningslinjene, nevnes følgende:

Mottaker er ansvarlig overfor Utenriksdepartementet for at tilskuddet brukes i samsvar med det formål, de aktiviteter og det budsjett som fremgår av Departementets tilsagnsbrev.

Mottaker og dennes samarbeidspartner(e) sørger for en høyest mulig kvalitet i gjennomføringen av tiltaket.

Endringer i opprinnelige planer eller i grunnlaget for tilskuddet, herunder vesentlige endringer i budsjettets hovedposter innenfor budsjettets totalramme, kan bare foretas etter forutgående skriftlig samtykke fra departementet.

Ubenyttede beløp tilbakeføres til Utenriksdepartementet så snart som mulig.

Samarbeidspartner(e) skal gjøres kjent med grunnlaget for bevilgningen, tilskuddet og disse retningslinjer.

Det vil være mottakers og eventuelt samarbeidspartner(e)s ansvar å besørge behørig forsikring av utstyr, inventar og utsendt personale som finansieres av tilskuddet, hvor og når det er praktisk mulig.

Departementet underrettes omgående dersom det er mistanke om uregelmessigheter i forbindelse med bruken av tilskuddet.

Evaluering av prosjektgjennomføring. Intern og ekstern kontroll

I samsvar med bevilgningsreglementets §10, 2. ledd og Lov om Riksrevisjon §12  tas det forbehold om adgang for Utenriksdepartementet og Riksrevisjonen til å iverksette kontroll med at tilskuddet benyttes etter forutsetningene. Departementet vil kontrollere og vurdere alle innkomne opplysninger. Dette vil blant annet bli lagt til grunn ved vurdering av eventuelle nye søknader om støtte.

Departementet vil etter behov foreta gjennomgang/evaluering av enkelttiltak og av tilskuddsordningen med hensyn til grad av måloppnåelse og om bevilgende myndighet blir gjort kjent med resultatet. Mottaker er forpliktet til i rimelig grad å medvirke til/ved denne for egen regning.

Andre bestemmelser

I tilfelle av sviktende prosjektutvikling og ved klart utilfredsstillende administrasjon av tilskuddet, forbeholder Utenriksdepartementet seg retten til å tilbakekalle tilskuddet med øyeblikkelig virkning. Fra det øyeblikk mottaker får beskjed om dette, vil det ikke uten særlig godkjennelse fra departementet kunne foretas utbetalinger fra tilskuddet.

Departementet vil informere om de tiltakene som støttes. Tiltakene vil derfor bli offentlig kjent med mindre avtale om fortrolighet foreligger.