Nye etapper i fredsprosessen - sluttstatusspørsmålene

En lang rekke vanskelige spørsmål skal finne sin avklaring i de såkalte sluttstatusforhand-lingene. Forhandlingene mellom palestinerne og israelerne har som målsetning å komme frem til en permanent fredsavtale mellom det palestinske og israelske folk. Den 13. september 1999 ble sluttstatusforhandlingene mellom Israel og palestinerne formelt innledet med målsetning om å komme frem til en rammeavtale (framework agreement) i løpet av 5 måneder og en sluttstatusavtale (final status agreement) i løpet av 12 måneder.

Jerusalems status

Jerusalem vil være et av de mest kompliserte og sensitive spørsmål under sluttstatusforhand-lingene. Øst-Jerusalem, som inkluderer Gamlebyen, var i FNs delingsplan fra 1947 tenkt underlagt internasjonal kontroll. Under krigen i 1948 kom Øst-Jerusalem og hele Vestbredden under jordansk herredømme. Jødene i Gamlebyen flyktet og deres eiendom ble konfiskert. I perioden 1948-1967 var Øst-Jerusalem utelukkende arabisk (jordansk-palestinsk), mens Vest-Jerusalem stort sett var jødisk. I 1967-krigen ble Øst-Jerusalem erobret av Israel og en stor del av den palestinske befolkning flyktet. Byen ble annektert av Israel, og det tidligere jødiske kvarter er gjenopprettet. Øst-Jerusalems folkerettslige status i dag er okkupert område. Den 4. Genève-konvensjonen av 1948 har full anvendelse der, noe som bl.a. innebærer at okkupasjonsmakten ikke har rett til å flytte egen befolkning til området. Israel bestrider imidlertid dette, og nybygging har funnet sted i byen.

Selv om israelske myndigheter regner Jerusalem som sin hovedstad, er det i dag få land som har sine ambassader i Vest-Jerusalem. Norge anerkjenner ikke Jerusalem som hovedstad for noen av partene så lenge byens status forblir uavklart, og Norge stemte i november 1997 for en resolusjon i FNs Generalforsamling som fordømmer den israelsk bosettingspolitikken i byen.

Det israelske utgangspunkt vil være at ingen israelsk regjering vil være villig til å inngå noen form for deling av Jerusalem. Samtidig kan neppe noe palestinsk lederskap annonsere seg ferdig med sluttstatusforhandlingene før en med troverdighet kan si at Al- Quds igjen er arabisk. Det palestinske krav er i utgangspunktet kontroll over Øst-Jerusalem. Samtidig som de henviser til at Jerusalem bør være hovedstad for både den israelske og palestinske staten.

Flyktningesituasjonen

De finnes i dag 3,4 millioner registrerte palestinske flyktninger bosatt i Gaza, Vestbredden, Syria, Jordan og Libanon. Omkring 38 % av disse flyktningene bor i 59 flyktningeleire administrert av UNRWA. Spørsmålet om tilbakevending for de palestinske flyktningene er, ved siden av Jerusalem-spørsmålet, det mest ømtålige spørsmål som skal avklares i sluttstatusforhandlingene. Palestinerne, som bygger sitt krav på FNs sikkerhetsrådsresolusjon 194, krever at alle flyktninger fra 1948 og frem til i dag skal ha rett til å vende tilbake til det sted de flyktet fra, alternativt motta en rettferdig økonomisk kompensasjon for tapt eiendom og menneskelig lidelse. Israel tar utgangspunkt i flyktninger fra 1967-krigen, og mener at disse bør kunne flytte til Det palestinske området, men avviser at flyktningene skal ha rett til å vende tilbake til det som i dag er Israel. En større tilbakevending av flyktninger til Gaza og Vestbredden vil skape en voldsom befolkningsvekst til Gaza og Vestbredden. Flyktningespørsmålet har også relevans for de fleste av Israels nabostater ettersom det er palestinske flyktninger i stort antall i Jordan, Syria og Libanon.

Ressursspørsmål (vann)

Vann vil være det helt sentrale spørsmål i sluttstatusforhandlingene om ressurser. Ettersom vann er en generell mangelvare i hele regionen, vil sluttstatusforhandlingene om vann også måtte innebære kontakter med Israels naboland, spesielt Jordan. Vannproblematikken kan deles inn i to hovedbolker: eierrettigheter og forvaltning. Israel er kritisk til å gå inn på en deling av eierrettighetene, og dermed kontrollen til vannressursene, men har lagt fram ulike forslag når det gjelder uttak av ressurser. Videre har Israel lagt frem forslag til ulike avsaltingsprosjekter av havvann. Palestinerne er lite villig til å forhandle om uttak av vannressurser og avsalting av havvann inntil spørsmålet om eierrettigheter er avklart. Palestinerne ønsker videre at Jordan-elven og de vannressurser som finnes i tilknytning til den, skal defineres som internasjonale vannressurser som deles rettferdig mellom Syria, Jordan, Israel og Den palestinske staten.

Palestinsk statsdannelse: endelige grenser og bosettinger

Når det gjelder den palestinske statsdannelsen, er hovedproblemet å trekke statens grenser, samt at det er uenighet om hva som skal skje med de israelske bosettingene som blir liggende innefor den palestinske statens grenser. Utgangspunktet for palestinerne er at den palestinske staten skal etableres på hele Vestbredden og Gaza, og at Israel og det kommende Palestina skal følge grensene fra 1967. Videre krever palestinerne at Israel innrømmer at all nybygging etter 1967 har skjedd på okkupert territorium. Israelske borgere som velger å bli boende på palestinsk område, må underlegge seg palestinsk jurisdiksjon. Dersom nybyggerne ikke aksepterer dette, må de flytte.

På israelsk side ser en for seg en langt mindre palestinsk statsdannelse. Israel ønsker at store deler av "settlement-blocs" i tillegg til strategiske bosettinger langs grensen til Jordan fortsatt skal være under israelsk kontroll. Dette innebærer i så fall at den palestinske staten vil utgjøre langt mindre enn palestinerne krever. Videre krever Israel at de bosettingene som blir liggende innenfor den palestinske statsdannelsen skal være en del av Israel og under israelsk lovgivning.

Økonomisk sluttstatus

Økonomisk sluttstatus mellom partene er et stort felt som innbefatter alt fra finanspolitikk, handel, myntenheter, samarbeid med internasjonale økonomiske institusjoner og forholdet til nabolandene. Spørsmålene som vil bli drøftet på dette feltet vil ikke være så politisk ømtålige som andre spørsmål i sluttstatusforhandlingene, men de vil være teknisk meget kompliserte. Samarbeidsprosjektet Economic Permanent Status (EPS) som er et samarbeidsprosjekt mellom organisasjonene ECF (israelsk) og DATA (palestinsk) har allerede ferdigstilt et betydelig dokument med norsk støtte.