Endringer i lover og forskrifter fra 1. januar 2021

Ved inngangen til det nye året trer en rekke nye lover og forskrifter i kraft. På denne siden finner du en oversikt over noen av de viktigste regelendringene.

Endringene sortert på ansvarlig departement:

Videreføring av ordningen med forskudd på dagpenger

Den midlertidige ordningen der NAV kan utbetale forskudd på dagpenger i perioder med unormal lang saksbehandlingstid videreføres. På denne måten er arbeidsledige og permitterte sikret nødvendige midler til livsopphold mens søknaden om dagpenger blir behandlet.

Dagpengesøkere kan selv velge om de ønsker å søke om forskudd eller om de foretrekker å vente på at søknaden om dagpenger blir ferdigbehandlet. Forskudd kan søkes om og utbetales for én måned om gangen. For å kunne få forskudd, må man ha søkt om dagpenger og oppfylle grunnleggende krav for å motta ytelsen. Forskudd skal betales tilbake etter at søknaden om dagpenger er ferdigbehandlet. Dette kan skje enten ved trekk i fremtidige dagpengeutbetalinger eller ved innbetaling via faktura.

Videreføring av den midlertidige ordning med dagpenger under utdanning og opplæring

Den midlertidige ordningen som tillater at dagpengemottakere kan ta utdanning og opplæring i dagpengeperioden forlenges. Ordningen ble innført som et midlertidig tiltak i en situasjon med mange ledige og permitterte i kjølvannet av koronapandemien. Ordningen vil gjelde frem til 1. juli 2021. Ordningen er søknadsfri, og forutsetter at man ikke mottok ytelser fra Statens lånekasse for utdanning på det tidspunktet arbeidsledigheten eller permitteringen inntrådte. Kravet om å være aktiv arbeidssøker og om å være disponibel for arbeidsmarkedet er opprettholdt.

Permittering – arbeidsgiverperiode II utsettes til 1. mars 2021

Som varslet i forbindelse med budsjettforliket på Stortinget, blir innføring av en ny femdagers lønnsplikt etter 30 ukers permittering, arbeidsgiverperiode II, utsatt til 1. mars 2021.

Endringer i midlertidige særordninger - dagpenger

Midlertidig opphør av ventedager i dagpengeordningen avvikles, det vil si at fra 1. januar 2021 vil det igjen være krav om ventedager før dagpengeutbetalingene starter. De ordinære reglene om ventetid gjelder.

Midlertidig adgang til gradering av dagpenger opp til 60 prosent opphører, det vil si at fra 1. januar 2021 graderes dagpengene opp til 50 prosent. Det betyr at man kan arbeide inntil 50 prosent av tidligere arbeidstid i en 14 dagers meldeperiode, før dagpengene faller bort.

Strengere sanksjoner for dagpengemottakere som er selvforskyldt ledige

Fra 1. januar 2021 økes forlenget ventetid fra 12 til 18 uker, slik at de som uten rimelig grunn har blitt arbeidsløse, for eksempel blir avskjediget eller frivillig sier opp et arbeidsforhold, kan ilegges 18 ukers ventetid før dagpengeutbetalingene starter. Dagpengemottakere som uten rimelig grunn takker nei til jobbtilbud eller tilbud om arbeidsmarkedstiltak, eller som lar være å søke på ledige jobber, kan tilsvarende miste dagpengene i 18 uker.

Videreføring av kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere

Midlertidig lov om kompensasjonsytelse til selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet sin inntekt som følge av covid-19 videreføres til og med 28. februar 2021.

Sykepenger

Følgende særbestemmelser om rett til sykepenger i midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien er videreført fram til og med 31. mars 2021:

  • Rett til sykepenger ved fravær fra arbeidet på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom. Personer som bryter nasjonale myndigheters reiseråd og får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge, kan nektes sykepenger
  • For fravær fra arbeidet som skyldes koronapandemien, skal arbeidsgiver betale sykepenger i et tidsrom på opptil tre kalenderdager, inkludert dager med delvis fravær. Fra 4.-16. dag får arbeidsgiver refusjon fra trygden
  • For sykefravær som skyldes koronapandemien, yter trygden sykepenger fra og med fjerde dag til selvstendig næringsdrivende og frilansere

Følgende endringer i forskriften gjelder ut 2021:

Det er presisert i forskriften at ytelse etter midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19, inngår i beregningsgrunnlaget for stønad etter kapittel 8 (sykepenger), kapittel 9 (stønad ved barns sykdom mv) og kapittel 14 (foreldrepenger mv). Dette er en følge av at kompensasjonsytelsen gir opptjening av rett til ytelsene.

Det er også presisert at det kan gis rett til sykepenger til et medlem som utfører arbeid i forbindelse med koronapandemien i en virksomhet omfattet av helseberedskapsloven og som mottar ugradert avtalefestet pensjon.

Omsorgspenger

Følgende særbestemmelser om rett til omsorgspenger i midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien er videreført fram til og med 30. juni 2021:

  • Rett til omsorgspenger når skole eller barnehage er stengt som følge av pandemien
  • Rett til omsorgspenger etter at kvoten er brukt opp dersom det er særlige smittevernhensyn i familien. Det særlige smittevernhensynet må dokumenteres av lege
  • Rett til omsorgspenger etter at kvoten er brukt opp dersom skolen eller barnehagen er stengt. Dette gjelder enten stengningen er lokalt eller nasjonalt besluttet. Ved lokalt besluttet stengning skal det legges fram dokumentasjon på stengningen

Reglene om at dager med omsorgspenger kan overføres fra en omsorgsperson til en annen, i perioder skole eller barnehage er stengt på grunn av koronapandemien, er videreført ut 2021.

For å sikre et tilstrekkelig antall dager med omsorgspenger i situasjoner med nedstengning og strengere krav til å holde barn hjemme, gis det dobbel kvote med omsorgspenger i 2021.

Unntak fra krav til opphold i Norge for personer som reiste fra Norge før 15. mars 2020, og som uforskyldt ikke kommer seg hjem grunnet covid-19

Det at det gjøres unntak fra krav til opphold i Norge innebærer at det gis et midlertidig unntak fra kravet til opphold for personer som reiste fra Norge før 15. mars 2020, og som uforskyldt ikke kommer seg hjem grunnet covid-19. For personer som er omfattet av EØS-forordning nr. 883/2004 av 29. april 2004 om koordinering av trygdeordninger, likestilles opphold i EØS-land med opphold i Norge.

Unntaket vil gjelde krav til opphold i Norge for å opprettholde medlemskap i folketrygden etter folketrygdloven, og dermed retten til blant annet grunn- og hjelpestønad, uføretrygd og pensjoner. Videre vil unntaket gjelde krav til opphold i Norge for å beholde retten til sykepenger, pleiepenger, hjelpemidler og arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven, samt forsørgingstillegg.

Dette midlertidige unntaket fra krav til opphold i Norge vil sikre at mottakerne av disse ytelsene som uforskyldt ikke kommer/kom seg til Norge i tide grunnet covid-19, beholder rett til ytelsene selv om de ikke oppholder seg i Norge. Endringen får tilbakevirkende kraft fra 16. mars 2020, og vil kun omfatte personer som reiste fra Norge før 15. mars 2020.

For rett til unntak fra kravet til opphold i Norge for barn og ektefelle det mottas forsørgingstillegg for, er det et vilkår at barnet eller ektefellen reiste fra Norge før 1. juli 2020.

Vilkår om norskopplæring for stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven

Det innføres en plikt for kommunen til å stille vilkår om norskopplæring, dersom manglende norskkunnskaper er årsaken til at en person ikke er selvhjulpen, og personen har hatt rett og plikt til å delta på introduksjonsprogram. Videre innføres det også en plikt for kommunen til å vurdere å stille vilkår om norskopplæring for alle andre mottakere av økonomisk sosialhjelp som ikke er selvhjulpne fordi de ikke kan norsk. Begge endringene skal i første omgang gjelde stønadsmottakere under 30 år, som allerede er omfattet av aktivitetsplikten i sosialtjenesteloven. Endringene trer i kraft fra 1. januar 2021.

Endringene er basert på Prop. 24 L (2020–2021) og Innst. 135 L (2020–2021).

Endringer i midlertidig forskrift om unntak fra sosialtjenesteloven

Midlertidig forskrift om unntak fra sosialtjenesteloven § 20, § 20a og § 29 til § 40 videreføres med noen endringer.

Bestemmelsen om unntak fra bruk av vilkår etter sosialtjenesteloven videreføres uten endringer.

Bestemmelsen om at kvalifiseringsstønaden ikke skal reduseres eller falle bort som følge av fravær som skyldes koronapandemien, videreføres. Fra 1. januar 2021 vil perioder med slikt fravær imidlertid regnes med i programmets varighet.

Adgangen til at iverksetting av kvalifiseringsprogram kan utsettes i inntil seks måneder, videreføres. For personer som allerede har fått utsettelse av iverksetting i løpet av kalenderåret 2020, og hvor programmet fortsatt ikke kan iverksettes, kan det gis utsettelse i ytterligere seks måneder.

Bestemmelsen om unntak fra programmets varighet videreføres ikke.

Heving av folketrygdens botidskrav, avvikling av folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger og utvidelse av ordningen med supplerende stønad

1. januar 2021 settes det i kraft endringer i folketrygdloven og i lov om supplerende stønad til personer med kort botid i Norge.

Disse endringene innebærer heving av folketrygdens botidskrav fra tre til fem år for rett til alderspensjon, ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og stønad til enslig mor eller far, avvikling av folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger og en utvidelse av ordningen med supplerende stønad til også å gjelde uføre personer med formell flyktningstatus.

Brexit

31. januar 2020 forlot Storbritannia EU. Samtidig startet en overgangsperiode. I denne overgangsperioden er Storbritannia blitt behandlet som om landet fortsatt var med i EU og EØS. Fra 1. januar 2021 utløper denne overgangsperioden.

Norge har, sammen med de øvrige EØS/EFTA-landene, kommet til enighet med Storbritannia om en avtale som i all hovedsak sikrer videreføring av trygderettigheter for personer som har utnyttet den frie bevegeligheten før 1. januar 2020.

Videre er Norge og Storbritannia enige om en trygdeavtale fra 1. januar 2021 som tar utgangspunkt i den gamle trygdeavtalen fra 1990. Avtalen vil gjelde for personer som først beveger seg mellom Norge og Storbritannia fra 1. januar 2021. Trygdeavtalen inneholder blant annet bestemmelser om alderspensjon og pensjon til gjenlevende ektefelle. Dette innebærer at rettigheter som opptjenes, ikke går tapt og at pensjonene kan eksporteres. Avtalen har også bestemmelser som sikrer at yrkesaktive personer som beveger seg mellom landene, blir trygdedekket i ett av landene.

Endring i byggherreforskriften

Målet med endringene er å gjøre kravene til byggherren enda tydeligere gjennom presiseringer i forskriftstekstene og oppdaterte kommentarer til forskriften. Endringen trer i kraft 1. januar 2021.

Dette er noen av endringene:

  • Byggherrens plikt til kartlegging, risikovurdering og utarbeidelse av planer med tiltak for å redusere risiko er tydeliggjort
  • Krav til koordinering og oppfølging i prosjekterings- og utførelsesfasen er tydeliggjort
  • Det skal settes av nok tid til prosjektering og utførelse av forskjellige arbeidsoperasjoner, og byggherren skal dokumentere grunnlaget for de vurderingene som er gjort. Dokumentasjonskravet vil gjøre det enklere å vurdere eventuelle avvik fra opprinnelig tidsplan. Dette vil bidra til at en mer forsvarlig planlegging av byggetid både for byggherre og arbeidsgiver
  • Det er tydeligere hva byggherren skal innarbeide i tilbudsgrunnlaget. Før skulle risikoforhold beskrives, nå må byggherren også ta med foreløpige planer for hvordan risiko skal reduseres. Hensikten er blant annet at entreprenørene skal kunne legge inn kostnader til nødvendige risikoreduserende tiltak i tilbudet
  • Hvis arbeidet innebærer ergonomiske belastninger, skal byggherren utarbeide tiltak for å redusere disse
  • Grensen for når byggherre må sende forhåndsmelding er nedjustert, fra 30 til 15 virkedager og fra 500 til 250 dagsverk

Ny lov om tros- og livssynssamfunn med tilhørende forskrifter

Loven innebærer en forenkling av lovgivningen på tros- og livssynsområdet. Tre lover samles i en ny felles lov om tros- og livssynsamfunn.

Den regulerer tilskuddsordningene for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Finansieringsordningen for Den norske kirke videreføres ved statlig og kommunale tilskudd. Tilskudd til trossamfunn utenom Den norske kirke statliggjøres.

For å få tilskudd etter den nye trossamfunnsloven, må tros- og livssynssamfunn ha minst 50 medlemmer. Loven skjerper også kravene til rapportering.

Engangsstønaden øker

For å få foreldrepenger i permisjonsperioden må man ha hatt inntekt i seks av de siste ti månedene før fødsel. Mødre uten lønnsinntekt får engangsstønad ved barnets fødsel. Engangsstønaden økes fra 84.720 til 90.300 kroner.

Endringer i barnevernloven: Prop. 84 L (2019-2020)

Årlig tilstandsrapportering om barnevernet i kommunen.

Rett til ettervern i barnevernet utvides fra 23 år til 25 år.

Lov om behandling av forbrukerklager i Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget (forbrukerklageloven)

Den nye forbrukerklageloven er knyttet til omorganiseringen av forbrukerapparatet, som vil være ferdigstilt 1. januar.

Loven innebærer at Forbrukerrådets meklingstilbud og saksforberedelsen for Forbrukerklageutvalget, som i dag utføres av Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget, overføres til Forbrukertilsynet.

Skatte-, avgifts- og tollvedtakene for 2021 er vedtatt av Stortinget 15. desember 2020. Lovvedtakene tilknyttet Prop. 1 LS (2020-2021), jf. Innst. 4 L (2020-2021) er førstegangsbehandlet i Stortinget den 15. desember 2020, og vil bli annengangsbehandlet i Stortinget den 18. desember 2020. Sanksjonering av lovvedtakene skal etter planen skje i statsråd mandag 21. desember 2020.

Skatt

Skattesatser 2021

Formuesskatt

Verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler mv. (herunder næringseiendom) økes fra 35 til 45 prosent fra og med inntektsåret 2021.

Det gjøres også endringer i regelverket som gjelder når formuesverdiene av bolig- og næringseiendom kreves nedsatt av skattyter på grunnlag av dokumentasjon på eiendommens omsetningsverdi. Hittil har det vært krav om et visst avvik mellom den sjablongfastsatte og dokumenterte verdien, for at sistnevnte kunne påberopes. I tillegg ble verdsettelsen noe høyere i slike tilfeller. Nå skal skattyter kunne kreve nedsettelse uavhengig av hvor stort avviket mellom sjablongmessig og dokumentert verdi er, og verdsettelsen skal være lik uansett. Endringen trer i kraft fra og med inntektsåret 2021.

Det innføres også en overgangsregel for skattytere som kan få for høye beregnede boligverdier etter kommunereformen. Denne endringen vil få virkning fra og med inntektsåret 2020.

Se Prop. 1 LS (2020-2021) punkt 4.1, 4.2 og 4.4, Innst. 4 L (2020-2021) punkt 4.1, 4.2 og Innst. 3 S (2020-2021) punkt 4.4.

Skattlegging av renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskaper mv.

Ved skattlegging av renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskaper mv., skal inntektene oppjusteres med samme faktor som utbytte (1,44). Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Se Prop. 1 LS (2020-2021) punkt 3.5 og Innst. 4 L (2020-2021) punkt 3.5.

Reindriftsfradrag

Reindriftsfradraget økes fra 63 500 kroner til 90 000 kroner, og det maksimale fradraget fra 166 400 kroner til 190 400 kroner. Satsen i fradraget videreføres uendret på 38 pst. Dette er en oppfølgning av reindriftsavtalen for 2020/2021. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Se Prop. 1 LS (2020-2021) punkt 8.2 og Innst. 4 L (2020-2021) punkt 8.2.

Eiendomsskatt

Maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom reduseres fra fem til fire promille.

Det innføres obligatorisk fritak for eiendomsskatt på faste anlegg i reindriftsnæringen.

Se Prop. 1 LS (2020-2021) kapittel 5 og Innst. 4 L (2020-2021) kapittel 5.

Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet

Skattefri fordel i form av underkurs ved ansattes erverv av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet økes slik at den skattefrie underkursen kan utgjøre inntil 25 pst. av markedsverdien av aksjen. Maksimal, samlet skattefri fordel av slik underkurs er 7 500 kroner i 2021. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2021.

Se Prop. 1 LS (2020-2021) punkt 3.4 og Innst. 4 L (2020-2021) punkt 3.4.

Tidsavgrenset unntak fra reglene om begrenset skatteplikt

Det er vedtatt å innføre et tidsavgrenset unntak fra reglene om begrenset skatteplikt. Unntaket skal gjelde for utenlandske foretak som får begrenset skatteplikt til Norge alene av den grunn at ansatte har hjemmekontor i Norge som følge av Covid-19-pandemien. Unntaket reguleres i en midlertidig lovbestemmelse, gjeldende for inntektsåret 2020, med forskriftshjemmel som gir mulighet til å forlenge unntaket til inntektsåret 2021.

Se Prop. 1 LS (2020-2021) punkt 8.3 og Innst. 4 L (2020-2021) punkt 8.3.

Kildeskatt på renter og royalty mv.

Det er vedtatt å innføre 15 pst. kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler. Kildeskatten ilegges betalinger fra norske selskap til nærstående selskap i lavskatteland. Reglene er gitt virkning fra 1. juli 2021 for renter og royalty, og fra 1. oktober 2021 for leiebetalinger for visse fysiske eiendeler.

Se Prop. 1 LS (2020-2021) kapittel 6 og Innst. 4 L (2020-2021) kapittel 6.

Naturalytelser

Beløpsgrensen for årlige, skattefrie gaver i arbeidsforholdet økes fra 2 000 kroner til 5 000 kroner. Samtidig fjernes vilkåret om at gaven må gis som en generell ordning i bedriften. Det innføres videre skattefritak for influensavaksine og framtidige pandemivaksiner finansiert av arbeidsgiver.

Se Prop. 1 LS (2020-2021) punkt 3.3 og Innst. 3 S (2020-2021) punkt 3.3.

Boligsparing for ungdom (BSU)

Personer som eier bolig, får ikke fradrag i skatt for midler som settes inn på BSU-konto i 2021 eller senere.  Det maksimale årlige sparebeløpet økes fra 25 000 kroner til 27 500 kroner i 2021.

Se Prop. 1 LS (2020-2021) punkt 3.2 og Innst. 4 L (2020-2021) punkt 3.2.

Minstefradrag

Satsen i minstefradraget økes fra 45 pst. av samlet lønn og trygd, til 46 pst. Satsen i minstefradraget i pensjonsinntekt økes fra 31 pst. til 32 pst.

Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Se Prop. 1 LS (2020-2021) punkt 3.1.4 og Innst. 4 L (2020-2021) punkt 3.1.2.

Reisefradragets bunnbeløp

Bunnbeløpet i reisefradraget økes fra 23 100 kroner til 23 900 kroner.

Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Se Prop. 1 LS (2020-2021) punkt 3.1.6 og Innst. 4 L (2020-2021) punkt 3.1.3.

Vannkraft – grunnrenteskatt

Det er vedtatt at kraftforetak kan utgiftsføre nye investeringskostnader i grunnrenteskatten i samme år som investeringen gjøres.

Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Se Prop. 1 LS (2020-2021) kapittel 7 og Innst. 4 L (2020-2021) kapittel 7.

Avgift

Avgiftssatser 2021

Grunnavgift på mineralolje – fritak for fartøy i næring

Det er vedtatt å utvide fritaket for gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart til å omfatte alle fartøy i næring i innenriks sjøfart.

Se Prop. 1 LS (2020-2021) punkt 10.7 og Innst. 3 S (2020-2021) punkt 10.7.

Alternativ behandling – merverdiavgift

Det er vedtatt å avvikle unntaket i merverdiavgiftsloven for alternativ behandling. Dette innebærer avgiftsplikt på omsetning og formidling av alternativ behandling fra 1. januar 2021. Endringen får imidlertid ikke virkning for omsetning og formidling av osteopati og naprapati før 1. juli 2021, og for akupunktur fra 1. oktober 2021.

Se Prop. 1 LS (2020-2021) punkt 9.2 og Innst. 4 L (2020-2021) punkt 9.2.

Avgift på alkohol

Det er vedtatt å redusere avgiften på alkohol med 10 pst. reelt for øl og vin fra 1. januar 2021.

Se Innst. 3 S (2020-2021) punkt 10.2.

Avgift på alkoholfrie drikkevarer

Det er vedtatt å redusere avgiften på alkoholfrie drikkevarer med 50 pst. reelt fra 1. januar 2021.

Se Innst. 3 S (2020-2021) punkt 10.19.

Arveavgift

Det er vedtatt å oppheve arveavgiften på arv etter dødsfall før 2014. Endringen gis virkning for arveavgift som ikke har forfalt til betaling innen 1. januar 2021.

Se Prop. 1 LS (2020-2021) punkt 3.6 og Innst. 4 L (2020-2021) punkt 3.6.

Trygdeavgift

Den nedre grensen for å betale trygdeavgift økes fra 54 650 kroner til 59 650 kroner. Det vil øke frikortgrensen fra 55 000 kroner i 2020 til 60 000 kroner i 2021.

Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Se Prop. 1 LS (2020-2021) punkt 3.1.3 og Innst. 4 L (2020-2021) punkt 3.1.1.

Avgift på forbrenning av avfall

Det er vedtatt å innføre avgift på forbrenning av avfall med kr 149 per tonn CO2.  Avgiften trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. Departementet vil fatte vedtak om ikrafttredelse så snart avgiften er avklart med EFTAs overvåkingsorgan (ESA).

Se Prop. 1 LS (2020-2021) punkt 10.10 og Innst. 3 S (2020-2021) punkt 10.10.

Avgift på produksjon av fisk

Det er vedtatt å innføre produksjonsavgift på oppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret med 0,40 kr per kilo. Avgiften iverksettes fra 1. januar 2021.

Se Prop. 1 LS (2020-2021) punkt 8.1 og Innst. 3 S (2020-2021) punkt 8.1.

Avgift på tobakksvarer mv.

Det er vedtatt å redusere avgiften på snus med 25 pst. reelt fra 1. januar 2021.

Se Innst. 3 S (2020-2021) punkt 10.3.

Avvikling av avgiften på sjokolade- og sukkervarer

Det er vedtatt å avvikle avgiften på sjokolade- og sukkervarer fra 1. januar 2021.

Se Innst. 3 S (2020-2021) punkt 10.18.

Kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling – merverdiavgiftsplikt

Det er vedtatt å innføre merverdiavgift på kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling som ikke er medisinsk begrunnet fra 1. januar 2021.

Se Prop. 1 LS (2020-2021) punkt 9.3 og Innst. 4 L (2020-2021) punkt 9.3.

Avvikling av flypassasjeravgiften

Det er vedtatt midlertidig å avvikle flypassasjeravgiften for 2021.

Se Innst. 3 S (2020-2021) punkt 10.22.

Videreføring av lav merverdiavgiftssats

Det er vedtatt å videreføre lav merverdiavgiftssats på 6 pst. til og med 30. juni 2021. Fra 1. juli 2021 er satsen 12 pst. 

Se Innst. 3 S (2020-2021) punkt 9.1.

Innføring av trafikkforsikringsavgift på elbiler

Det er vedtatt å innføre trafikkforsikringsavgift på elbiler med samme sats som for motorsykler. Se Prop. 1 LS (2020-2021) punkt 10.4.3 og og Innst. 3 S (2020-2021) punkt 10.4.3.

Endrede regler for fastsettelse av CO2 komponenten i engangsavgiften for varebiler, campingbiler

Det er vedtatt å legge om engangsavgiften på varebiler ved at testsyklusen WLTP erstatter NEDC som grunnlag for beregning av CO2-komponenten. For campingbiler erstattes CO2-utslipp med slagvolum som avgiftskomponent.  Se Prop. 1 LS (2020-2021) punkt 10.4.2 og Innst. 3 S (2020-2021) punkt 10.4.2.

Endre rutiner for midlertidig innførsel og bruk av Svalbardregistrerte kjøretøy på fastlandet

Gjeldende søknadsbaserte system for bruk av Svalbardregistrerte kjøretøy på fastlandet, erstattes med en meldeordning. Forslaget medfører ingen materielle endringer, men vil innebære en forenkling for forvaltning og brukere. Endringen trer i kraft fra 1. januar 2021.

Endret tidfesting av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri

Det er vedtatt å åpne for at entreprenørene kan vente med å fakturere sine krav til arbeidet er fullført. Det vil gi en tilsvarende utsettelse av tidfestingen av merverdiavgift, og vil bidra til å redusere entreprenørenes likviditetsbelastning ved omtvistede krav.

Se Prop. 1 LS (2020-2021) punkt 9.4 og Innst. 3 S (2020-2021) punkt 9.4.

Skatteforvaltning

Forskuddsskatt for personlige skattytere

Det er vedtatt å endre forfall for forskuddsskatt for personlige skattytere slik at andre og fjerde termin forfaller til betaling en måned senere enn i dag. Endringen gis virkning for forskuddsskatt som skrives ut fra og med inntektsåret 2021.

Se Prop. 1 LS (2020-2021) punkt 13.1 og Innst. 4 L (2020-2021) punkt 10.1.

Obligatorisk tjenestepensjon

Det er vedtatt et unntak fra taushetsplikten i skatteforvaltningsloven slik at Skatteetaten kan dele inntektsopplysninger med pensjonsleverandører i arbeidet med obligatorisk tjenestepensjon. I lov om obligatorisk tjenestepensjon er det vedtatt at foretak må rapportere i a-meldingen hvilken pensjonsleverandør de har inngått avtale med. Endringene trer i kraft 1. januar 2021.

Se Prop. 1 LS (2020-2021) punkt 13.2 og Innst. 4 L (2020-2021) punkt 10.2.

Plikt til å rapportere tildeling av opsjoner etter reglene for opsjoner til ansatte i små oppstartselskap

Det er vedtatt en opplysningsplikt til Skatteetaten om tildelte opsjoner i den gunstige opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap. Endringen trer i kraft 1. januar 2021 og har virkning for rapportering fra og med januar 2021. Det nærmere innholdet i opplysningsplikten vil bli fastsatt av Skattedirektoratet i forskrift.

Se Prop. 1 LS (2020-2021) punkt 13.3 og Innst. 4 L (2020-2021) punkt 10.3.

Utleggstrekk i a-meldingen

Det er vedtatt at utleggstrekk etter skattebetalingsloven § 14-5 annet ledd skal rapporteres etter reglene i a-opplysningsloven. Endringen trer i kraft 1. januar 2021.

Se Prop. 1 LS (2020-2021) punkt 13.4 og Innst. 4 L (2020-2021) punkt 10.4.

Enkelte av lovvedtakene som gjennomfører forslaget skal gjennom tredjegangsbehandling i Stortinget i januar 2021 og ventes vedtatt med ikrafttredelse 1. januar 2021.

Annet

Ny utlånsforskrift

Utlånsforskriften trer i kraft 1. januar 2021. Den viderefører gjeldende krav til bankenes utlånspraksis i boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften. Forskriften skal gjelde frem til 31. desember 2024, men skal evalueres i 2022.

Endringer i styreordningen for Folketrygdfondet

Med virkning fra 1. januar 2021 endres lov om Folketrygdfondet. Ordningen med to faste varamedlemmer til styret oppheves og en går fra en ordning med ett medlem og én observatør, valgt av og blant de ansatte, til to medlemmer valgt av og blant de ansatte. Se Prop. 37 LS (2019–2020) og Innst. 34 L (2020–2021). Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond.

Endringer i bankenes kapitalkrav

Med virkning fra 31. desember 2020 endres CRR/CRD IV-forskriften. Endringen innebærer at satsen for systemrisikobufferen økes fra 3 til 4,5 prosent. Den skal gjelde for bankenes utlån i Norge, i motsetning til dagens buffer som gjelder alle utlån. For banker som bruker standardmetoden eller grunnleggende IRB-metode for kredittrisiko, gjelder dagens buffer til utgangen av 2022. Det innføres også midlertidige gulv for gjennomsnittlig risikovekting i IRB-bankenes beregning av kapitalkrav.

Forsinkelsesrente og standardkompensasjon

Finansdepartementet har i forskrift fastsatt forsinkelsesrenten for første halvår 2021. Rentesatsen skal være 8 prosent p.a. Reglene svarer til EUs direktiv om forsinket betaling. Videre har Finansdepartementet fastsatt en kompensasjon for inndrivelseskostnader (standardkompensasjon). Satsen for standardkompensasjon for inndrivelseskostnader er fastsatt til 420 kroner. Forskrift om forsinkelsesrente m.m. er fastsatt med virkning fra 1. januar 2021.

Ny revisorlov

1. januar 2021 trer ny revisorlov i kraft. Loven gjennomfører endringene i revisjonsdirektivet (direktiv 2014/56/EU) og revisjonsforordningen (forordning (EU) nr. 537/2014) i norsk rett. Dette innebærer blant annet fullharmoniserte europeiske regler for revisjon av foretak av allmenn interesse, som finansinstitusjoner og foretak med børsnoterte omsettelige verdipapirer. Loven innebærer at det fra årsskiftet kun blir én kategori av godkjente revisorer – statsautorisert revisor. Departementet vil også fastsette nye forskrifter til loven som også trer i kraft 1. januar 2021.

Egen pensjonskonto

Reglene om egen pensjonskonto trer i kraft fra 1. januar 2021. Reglene går ut på at arbeidstakere i bedrifter som har innskuddspensjonsordning, skal få samlet sin pensjonsopptjening fra tidligere arbeidsforhold (pensjonskapitalbevis) og forvalte denne sammen med den pensjonskapital arbeidstaker tjener opp hos sin nåværende arbeidsgiver. Lovreglene om egen pensjonskonto ble vedtatt av Stortinget våren 2019, se Prop. 40 L (2018-2019) og Innst. 224 L (2018-2019). Departementet har fastsatt utfyllende forskrifter til loven.

Sammenslåing av egenandelstak

Egenandelstak 1 og 2 slås sammen til ett nytt egenandelstak. Målet er å skjerme de pasientene og brukerne som har høyest utgifter til helse. Det nye egenandelstaket fastsettes til 2460 kroner. De 188 000 pasientene i Norge med høyest helseutgifter vil spare over 2170 kroner hver i året på endringen.

Fastleger må bidra til vaksinering mot covid-19

Fastleger får plikt til å bidra til at egne listeinnbyggere får tilbud om å bli vaksinert mot covid-19. Aktuelle oppgaver for fastlegene vil være å identifisere personer på egen liste som skal tilbys vaksine, gjennomføre vaksinasjon og samarbeide med hjemmesykepleien om å tilby vaksiner til egne listeinnbyggere. Kommunene står fritt til å vurdere hvordan vaksinasjonen skal gjennomføres.

Endringer i bioteknologiloven

Det blir tillatt å få assistert befruktning med eggdonasjon.

Lov om midlertidige endringer i helseberedskapsloven (enda ikke sanksjonert)

Opphevelse av forbudet mot assistert befruktning med eggdonasjon. Foreldre som har fått barn ved hjelp av donert ubefruktet egg eller donert sæd, skal så snart det er tilrådelig informere barnet om dette. Aldersgrensen for når barnet kan få vite donors identitet senkes fra 18 til 15 år. Den som er født ved hjelp av sæd som er donert før ikrafttreden av endringene i aldersgrensen, har ikke rett til opplysninger om donors identitet før etter fylte 18 år.

Enklere tilgang til helseopplysninger om tidligere pasienter

Helsepersonell kan få opplysninger om hvordan det har gått med en tidligere pasient. Formålet er egen læring og kvalitetssikring av helsehjelpen. Kravet om at helsepersonellet må særskilt anmode om å få opplysningene, blir nå opphevet.

Forskriftshjemmel for etablering av ikke samtykkebasert legemiddelregister

De midlertidige endringene innebærer at regjeringen får hjemmel til å gjøre unntak fra gjeldende regelverk som følge av utbruddet av covid-19. Hjemmelen gjelder på to områder: Hjemmel til å fravike pasient- og brukerrettigheter for å bidra til likeverdig tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester, og hjemmel til å fravike bestemmelser i lov for å ivareta helse- og omsorgstjenestens tilgang til legemidler, medisinsk utstyr og personlig verneutstyr.

Prisjustering av satser i pasientreiseforskriften

Endringene innebærer at beløp i pasientreiseforskriften oppjusteres. Blant annet øker beløpet for kostgodtgjørelse til 238 kroner, og beløpet for overnattingsgodtgjørelse øker til 614 kroner. Standardsatsen øker til 2,70 kroner per kilometer.

Prisjustering av gebyr til Statens legemiddelverk

Legemiddelprodusenter og andre aktører må betale gebyr til legemiddelverket for blant annet søknader om godkjenning. Disse gebyrene justeres årlig i henhold til statsbudsjettet. Justeringen i år er på 2,6 %. Det innføres ingen nye gebyr

Brexit: Overgangsregler for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia og overgangsregler for stønad til helsehjelp

Det ytes stønad til dekning av utgifter for helsehjelp som er påbegynt i Storbritannia før utløpet av overgangsperioden og inntil den påbegynte helsehjelpen er avsluttet. Det ytes også stønad til dekning av utgifter for helsehjelp som mottas i Storbritannia i samsvar med forhåndstilsagn som er utstedt før utløpet av nevnte overgangsperiode.

Overgangsregler for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia, blant annet for søknader som er sendt før utløpet av overgangsperioden, personer som var under utdanning i Storbritannia 31. desember 2019 og søkere som har fullført sin utdanning i Storbritannia før utløpet av overgangsperioden.

Salg av homøopatiske legemidler og legemidler til akvariefisk i LUA-ordningen

Endringene medfører at reseptfrie homøopatiske legemidler kan selges utenom apotek, i utsalgssteder som er en del av LUA-ordningen (salg utenom apotek). Alle registrerte reseptfrie homøopatiske legemidler vil etter den oppdaterte forskriften kunne selges utenom apotek, med mindre Legemiddelverket bestemmer at produktet ikke kan selges gjennom LUA-ordningen.

Det vil bli tillatt å selge enkelte legemidler uten markedsføringstillatelse til bruk i behandling av akvariefisk. Disse legemidlene vil kun bli tillatt å selge via dyreforretninger.

Folketrygdens stønad til tannbehandling

Nytt regelverk og takster er vedtatt for folketrygdens stønad til tannbehandling. For mer informasjon, se rundskriv til folketrygdloven og helsedirektoratets nettsider.

Krav til direkte oppgjør med Helfo

Tannlege og tannpleier som sender inn krav til Helfo, må ha avtale om direkte oppgjør med Helfo. Uten slik avtale utbetales ikke stønad til tannbehandling fra folketrygden.

Dette følger av Stortingets vedtak i desember 2020 av Prop. 121 L (2019-2020) Endringer i folketrygdloven (krav om direkte oppgjør).

Takster - tannbehandling

 

Styrket vern for forretningshemmeligher

Norges første lov om vern av forretningshemmeligheter trer i kraft 1. januar. Loven forenkler regelverket og styrker vernet for forretningshemmeligheter ved å samle tidligere overlappende og spredte regler. 

Ny arvelov

Den nye arveloven ble vedtatt av Stortinget i juni 2019.

Det er en helt ny arvelov som settes i kraft 1. januar 2021. Hovedtrekkene i arvelovgivningen beholdes likevel. Det betyr blant annet at ektefeller og samboere beholder sin arverett omtrent som i dag, livsarvingene (barn og barnebarn mv.) styrker sin rett til arv, og arvelaterens testasjonskompetanse utvides gjennom en forenkling av reglene. Størst endring er det i reglene om skifte. Arvinger som skifter privat, får mer veiledning direkte i loven.

Endringer i bilansvarsloven

Stortinget har enstemmig vedtatt enkelte endringer i bilansvarsloven. Endringene følger blant annet av at det de senere år har kommet rettspraksis fra EU- domstolen som har avklart og presisert virkeområdet for direktivet som loven bygger på. Virkeområdet for bilansvarsloven blir nå utvidet når det gjelder det erstatningsrettslige vernet skadelider blir påført av uregistrerte motorvogner. Midlertidige endringer i straffegjennomføringsloven.

Midlertidige endringer i straffegjennomføringsloven

Loven har fått et nytt kapittel 3 A med midlertidige regler for å avhjelpe negative konsekvenser av covid-19. Reglene gjelder;

  • Besøk i fengsel
  • Utelukkelse fra fellesskap med andre innsatte som smitteforebyggende tiltak
  • Straffegjennomføring utenfor fengsel (i hovedsak med elektronisk kontroll)
  • Straffavbrudd ved gjennomføring av straff i samfunnet (samfunnsstraff, bøtetjeneste eller program mot ruspåvirket kjøring), og
  • Permisjon og frigang fra fengselsstraff

Reglene er vedtatt ved lov av 14. desember 2020 nr. 47, vedtatt på bakgrunn av Prop. 36 L (2020-2021) og Innst. 130 L (2020-2021).

Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften

Endringene sikrer fortsatt opphold til britiske borgere og deres familiemedlemmer etter Storbritannias uttreden av EU

Forskrift om ordningen med tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak

Forskrift om ordningen med tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak trer i kraft på nyåret 2021. Endringen innebærer i all hovedsak en videreføring av dagens tilskuddsordning. Forskriftsfesting av ordningen antas å bidra til et mer helhetlig og kontinuerlig aktivitetstilbud til barn i asylmottak, og dermed en mer meningsfull tilværelse for denne gruppen under oppholdet i asylmottak.  

Økt rettsgebyr

Rettsgebyret heves fra 1 172 kroner til 1 199 kroner med ikrafttredelse fra 1. januar 2021.

Økt advokatsalær mv

Advokatsalæret øker fra 1060 kroner til 1085 kroner.

Endringsloven om endringer i straffeloven mv

Endringsloven om endringer i straffeloven mv. kraft inneholder en rekke bestemmelser som trer i kraft 1. januar 2021.

Viktigste endringer

  • Det gjøres flere endringer i avvergingsplikten Endringene innebærer bl.a. at plikten til å avverge et straffbart forhold utvides til å omfatte terrorhandlinger og terrorforbund, alvorlig miljøkriminalitet, tvangsekteskap, grov menneskehandel og grov seksuell omgang mv. med barn mellom 14 og 16 år.
  • Klargjøring av at forsøk på kjøp av sex er straffbart.
  • Utleie av lokaler til virksomhet som driver med grov eller gjentatt ulovlig utnyttelse av noens arbeidskraft blir straffbart.
  • Det strafferettslige diskrimineringsvernet, inkludert vernet mot hatefulle ytringer, utvides til å omfatte transpersoner.
  • Gjentatt eller graverende ulovlig befatning med våpendeler skal rammes av straffelovens bestemmelser om skytevåpen og ammunisjon.
  • Straffeansvaret for fornærmelser av diplomater presiseres av hensyn til ytringsfriheten, slik at bare rettsstridige fornærmelser kan straffes og utvides samtidig til å gjelde flere personer.
  • Reglene om foreldelse endres. Endringene innebærer blant annet at foreldelsesprisen for enkelte straffbare handlinger mot barn først begynner å løpe når barnet fyller 18 år. Dette gjelder for det første seksuelle handlinger med barn under 16 år og for det andre manglende avverging av mishandling i nære relasjoner, kjønnslemlestelse og flere seksuelle overgrep mot barn.
  • Straffen for å for å tvinge eller forlede et barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd økes fra et til to år. Dermed forlenges også foreldelsesfristen.

Sameloven

Endringer i sameloven (endringer som følge av kommune- og regionreformen). Trer i kraft 1. januar 2021.

Midlertidig lov om endringer i sameloven for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19 (adgang til elektroniske underskrifter på listeforslag). Trer i kraft ved sanksjonering i statsråd 18. desember 2020. Lovvedtak 46 (2020-2021)  Lov nr. 152.

Ny autorisasjonsordning for eiendomslandmålere

Ny forskrift fra 1. januar Ny autorisasjonsordning for eiendomslandmålere - regjeringen.no

Autorisasjon av eiendomslandmålere | Kartverket.no

Refusjon av tap som følge av hevnaksjoner

Refusjon av merutgifter og tap som følge av hevnaksjoner, i forbindelse med arbeid for staten.

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2020.

Bostøtte

Minsteutbetaling av bostøtte går ned fra 352 kr til 50 kr fra 1.1.2021. Øvrige forbedringer i bostøtten trer i kraft fra 1.7.2021

Borettslagsloven

Endringer i borettslagsloven mv. (rett til å sette opp ladepunkt for elbil, sammenslåing av eierseksjonssameie) 

Plan- og bygningsloven

Forlengelse av midlertidig unntaksbestemmelse i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift for avhjelpe smittespredning av Covid 19 gjelder fra 1.1.2021.

Lovvedtak 30 (2020-2021)  Lov nr. 151

Regler for internkontroll

Nye regler om internkontroll for kommunene gjelder fra 1. januar 2021. Nye internkontrollregler

Universell utforming

Ifølge likestillings- og diskrimineringsloven og forskrift om universell utforming av IKT-løsninger skal alle nettløsninger, automater og apper som er rettet mot allmennheten være universelt utformet per 1. januar- uavhengig av om det er nye eller eksisterende løsninger. Les mer her

Navn på fylkesmannsembetene endres fra «Fylkesmann» til «Statsforvalteren» på bokmål og «Statsforvaltaren» på nynorsk.


Navnene på fylkesmannsembetene endres i tråd med dette. Nytt sørsamisk navn på Fylkesmannen i Trøndelag blir Trööndelagen staatehaaltoje.
Nytt nordsamisk navn på Statsforvalteren i Troms og Finnmark blir Romssa ja Finnmárkku stáhtahálddašeaddji, og nytt kvensk navn Tromssan ja Finmarkun staatinhallittija. Navneendringene gjelder fra 1. januar 2021.

Integrering

 

Barnehage

  • Fra 1. januar innfører regjeringen strengere og tydeligere regler som skal sikre at alle barn har det trygt og godt i barnehagene.
  • Endringer i reglene om kommune som barnehagemyndighet: Lovfesting av krav om at kommunen som lokal barnehagemyndighet skal likebehandle kommunale og private barnehager, og krav til hvordan kommunen organiserer oppgavene de har som barnehagemyndighet.
  • Endringer i regulering av private barnehager, m.a. tydeliggjøring av krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. (Nye regler om nasjonalt tilsyn med økonomiske forhold for private barnehager (flytting fra kommunene) er vedtatt, men blir ikke satt i verk ennå.)
  • Endrede regler for internkontroll (for å sikre samsvar med ny kommunelov)
  • Bestemmelser om tilsyn, veiledningsansvar mm, er i en overgangsperiode flyttet til forskrift om overgangsregler til barnehageloven. Denne vil gjelde inntil det nye nasjonale økonomitilsynet overtar sine oppgaver.

Opplæringsloven

  • Plikt for fylkeskommunene til å tilby karriererettledning for innbyggerne
  • Endrede regler for internkontroll (for å sikre samsvar med ny kommunelov)

Folkehøgskoleloven

  • Utfasing av tilskudd til kortkurs i folkehøgskolene

Voksenopplæringsloven

  • Tilskuddsordningen for studieforbund blir delt mellom KD og KUD
  • Reglene om diverse skoler som gir yrkesrettede opplæring blir flytta fra voksenopplæringsloven til friskoleloven (ikke innholdsendringer)

Friskoleloven

  • Endrede regler for internkontroll, for å sikre like regler for private og offentlige skoler.

FISKERI:

Endring i ervervstillatelsesforskriften

Bakgrunnen for endringen er oppfølging av inntektskravet for saksbehandlingsgebyrer i statsbudsjettet for 2021. Saksbehandlingsgebyr jf postene 3917 post 05. Saksbehandlingsgebyrene som reguleres i § 11 økes med 25 % fra 1. januar 2021.

Endring i deltakerforskriften

Deltakerforskriften regulerer hvem som har adgang til å delta i de viktigste kystfiskeriene, og i den konvensjonelle havfiskeflåtens fiske. Forskriften fastsettes for ett år av gangen. For å sikre stabilitet og forutsigbarhet i de årlige deltakervilkårene viderefører forskriften i hovedsak reglene som gjaldt i 2020, men med noen mindre justeringer.

Endring i forskrift om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressurslova og deltakerloven

Ny kompensasjonsordning for fiskeflåten

Refusjonsordningen for innbetalt CO2-avgift ble vedtatt å opphøre fra 1. januar 2020. Dette innebærer at fiskefartøyene betaler full CO2-avgift fra dette tidspunktet. Det ble samtidig vedtatt å innføre en midlertidig kompensasjonsordning for å lette omstillingen for næringen. Det ble bevilget 255 mill. kroner til ordningen i 2020. Ordningen skal trappes ned med 51 millioner kroner årlig i en femårsperiode. Forskriften ble vedtatt 17. desember 2020 og fastsetter detaljene i hvordan ordningen skal fungere. Utbetaling av kompensasjon vil skje på grunnlag av omsetningsverdi i det foregående år og gjennomføres på vårparten.

Forskrifter om regulering av fisket ved Svalbard i 2021

NÆRINGSLIV:

Forskrift om imøtegåelse av uberettiget geoblokkering 

Forskriften gjennomfører geoblokkeringsforordningen (2018/302/EU) som regulerer geografisk blokkering ved e-handel. EU-forordningen om fjerning av uberettiget geografisk blokkering ved e-handel er gjennomført i norsk rett gjennom endringer til tjenesteloven med ikrafttredelse 1. juli 2020 og forskrift med ikrafttredelse 1. januar 2021. Endringsloven omhandler blant annet bestemmelser om valg av håndhevingsorgan, sanksjoner og utpeking av organ som skal gi bistand til forbrukere. Det gjøres unntak for næringsdrivende som har begrenset omsetning og de nye reglene vil ikke gjelde elektroniske tjenester som er beskyttet av opphavsretten, som e-bøker, musikk, spill og programvare.

Lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020

Loven gir de overordnede forvaltningsmessige rammene for den midlertidige tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020. Formålet med ordningen er å hindre at ellers levedyktige og omstillingsdyktige bedrifter går konkurs som følge av virusutbruddet og myndighetenes smitteverntiltak, slik at arbeidsplasser trygges og bedriftene får tid og rom til å tilpasse seg situasjonen. Loven bygger i stor grad på Lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall, jf. Prop. 70 LS (2019–2020), men er blant annet tilpasset Brønnøysundregistrene som ny forvalter av ordningen. Loven sanksjoneres i statsråd 18. desember og trer i kraft umiddelbart.

Forskrift til utfylling og gjennomføring av lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020 

Forskriften er hjemlet i Lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020, og inneholder detaljert regelverk for gjennomføringen av den midlertidige tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall i perioden september 2020-februar 2021.

Prisjustering av gebyrer for Justervesenets tilsynsvirksomhet som følge av generell prisstigning

Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden trer i kraft 1. januar 2021 


Formålet med loven er å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser og ivareta forbrukernes interesser ved å fremme redelighet, forutberegnelighet og lojalitet i kontraktsforhold mellom næringsdrivende i dagligvarebransjen. Loven gjelder for forhandlinger og avtaler om leveranser av dagligvarer som er ment for videresalg til forbrukere og for salg til storhusholdninger.

Fra samme dato opprettes Dagligvaretilsynet. Tilsynet skal håndheve lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. Dagligvaretilsynet skal drive veiledning og informasjonsarbeid overfor aktørene i dagligvaremarkedet, og ivareta forbrukernes interesser ved å fremme redelighet, forutsigbarhet og lojalitet i kontraktsforhold. Dagligvaretilsynet kan pålegge aktørene å avgi opplysninger som kreves for at tilsynet skal kunne utføre sine gjøremål etter loven. Tilsynet kan også treffe vedtak om påbud eller forbud i enkeltsaker, og ilegge aktørene tvangsmulkt og overtredelsesgebyr på nærmere vilkår.

Dagligvaretilsynet er et uavhengig forvaltningsorgan under Nærings- og fiskeridepartementet.

Nye krav til åpenhet om lederlønn

Fra 1. januar 2021 får børsnoterte selskaper nye krav til informasjon og rapportering om lederlønninger og godtgjørelser. Målet med de nye reglene er å bevisstgjøre aksjonærene slik at lønnsnivået blir mer forutsigbart.

Stortinget vedtok i desember 2019 nye regler om lønnspolitikken i alle børsnoterte allmennaksjeselskaper (ASA). Endringene utvidet de gjeldende reglene om retningslinjer for lønnspolitikken for børsnoterte allmennaksjeselskaper, mens reglene for unoterte allmennaksjeselskaper ble opphevet. I tillegg ble det vedtatt at selskapene årlig skal utarbeide og publisere en lønnsrapport. Lovendringene er basert på et EU-direktiv, med hensikt å øke langsiktig eierskap i aksjemarkedet.

Nærings- og fiskeridepartementet har utarbeidet en forskrift som skal utfylle lovreglene i allmennaksjeloven (forskrift 11. desember 2020 nr. 2730 om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer). Lovendringene og forskriften trer i kraft 1. januar 2021.

Lovdata publiserer fortløpende nye lover og forskrifter fra Samferdselsdepartementet i Norsk Lovtidend. Merk: Enkelte endringer i denne oversikten mangler henvisninger til Lovdata på publiseringstidspunktet - oversikten vil bli oppdatert.

Ny forskrift om luftfart med ubemannet luftfartøy i åpen- og i spesifikk kategori (droner)

Den nye forskriften trer i kraft 1.1.2021. Forskriften innebærer en rekke endringer fra tidligere regulering av droner i forskrift om luftfartøy som ikke har fører om bord mv. Blant de viktigste endringene er at skillet mellom rekreasjonsflyging og kommersielle operasjoner med drone vil forsvinne, og de aller fleste som flyr med drone fra 1. januar 2021 må være registrert hos Luftfartstilsynet uavhengig av bakgrunnen for flygingen.

Ny forskrift om gebyr til Luftfartstilsynet mv.

Den nye forskriften trer i kraft 1.1.2021, og samtidig oppheves gjeldene forskrift om gebyr til Luftfartstilsynet mv. Blant de viktigste endringene er justeringer av gebyrene på droneområdet i forbindelse med at ny forskrift om luftfart med ubemannet luftfartøy i åpen- og i spesifikk kategori trer i kraft 1. januar 2021. For privatpersoner som flyr drone i åpen kategori er kostnaden 180 kroner i årlig gebyr til Luftfartstilsynet.

Lov om endringer i midlertidig lov om billettering på ferje som følge av utbrudd av covid-19

Endringsloven er vedtatt av Stortinget 11. desember 2020 og gjelder forlengelse av midlertidig lov om billettering på ferje som følge av utbrudd av covid-19. Loven gir fylkeskommunene og Statens vegvesen anledning til å benytte midlertidig elektronisk billettering på fylkesvei- og riksveiferjene gjennom registrering av kjøretøys kjennemerke eller AutoPASS-brikke, som et tiltak for å hindre spredning av covid-19. Den midlertidige lovens varighet er endret til å gjelde fram til 1. januar 2022. I tillegg er det vedtatt tekniske endringer i bestemmelser om behandling av personopplysninger. Ikrafttredelsesdatoen for endringsloven er 18. desember 2020 (dato for sanksjonering).

Lov om endringer i yrkestransportlova og skatteforvaltningsloven (tilsyn med kontrollutrustninger og tredjepartsrapportering til skattemyndighetene i drosjenæringen)

Endringer i skatteforvaltningsloven og yrkestransportlova trer i kraft 1. januar 2021. Endringen i skatteforvaltningsloven skal legge til rette for tredjepartsrapportering til skattemyndighetene når drosjetjenester blir formidlet på andre måter enn gjennom drosjesentral. Det vil bli gitt forskrifter om det nærmere omfanget av opplysningsplikten. Endringen i yrkestransportloven skal legge til rette for tilsyn og kontroll av andre kontrollutrustninger enn taksameter når nærmere regler for dette kommer på plass. Lovendringene skal bidra til å motvirke uregelmessigheter i drosjenæringen.

Forskrift om endring i forskrift om prikkbelastning

Endringen går ut på å øke antall prikker som skal ilegges ved brudd på forbud mot bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring fra to til tre. Vedtatt 11. desember 2020, med ikrafttredelse 1. januar 2021.

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker

Endringen går ut på å øke bøtesatsen ved brudd på forbud mot bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring fra 1700 kr til 5000 kr, samt generelt å prisjustere satsene i forskriften i tråd med konsumprisindeksen i perioden 2018 – 2021. Vedtatt 11. desember 2020, med ikrafttredelse 1. januar 2021.

Ny forskrift om tilskuddsordningen til trafikksikkerhetstiltak

Tilskuddsordningen til trafikksikkerhetstiltak forskriftsfestes med ikrafttredelse 1. januar 2021. Forskriften er til oppfølging av Stortingets årlige budsjettvedtak kap. 1300 Samferdselsdepartementet, post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål. Blant de viktigste endringene fra tidligere tilskuddsregelverk er en tydeliggjøring av formålsbestemmelsen og ytterligere spesifisering av kriterier for tildeling, krav til søknaden og søknadsvurderingen. I tillegg er det satt en fast søknadsfrist den 1. mars.

Endringer i havne- og farvannsloven mv. (håndheving av fartsovertredelser mv.)

Endringene er vedtatt og trer i kraft 1.1.2021. Lovendringen innebærer å gjeninnføre adgangen til å ilegge forenklet forelegg ved fartsovertredelser til sjøs, klargjøre hjemmelsgrunnlaget for statlig tilsyn med kommunenes innkreving av farvannsavgiften og gi departementet hjemmel til å fastsette forskrift om vrakfjerning. Videre er det også foretatt mindre endringer samt språklige justeringer i enkelte bestemmelser.

Endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven (tilbakeholdsrett i kjøretøy)

Endringen i yrkestransportloven innebærer at kontrollmyndighetene skal kunne holde tilbake kjøretøy for å sikre betaling av bøter eller gebyrer ilagt for brudd på yrkestransportregelverket, herunder brudd på kabotasjereglene. Dette kan bare gjøres der det er nødvendig (hvor betaling ikke kan sikres på andre måter) og forholdsmessig, og bare frem til sanksjonen er betalt eller det er stilt sikkerhet for kravet. Endringen i vegtrafikkloven innebærer en justering av dagens bestemmelse for å kunne holde tilbake kjøretøy for å sikre sanksjoner ilagt eieren av kjøretøyet (ikke bare føreren). Endringen var nødvendig for å hindre at inndrivingsmulighetene skulle svekkes som følge av en avgjørelse i EU-domstolen.

Forskrifter om endringer i kjøre- og hviletidsforskriften og yrkestransportforskriften

Endringene innebærer en indeksregulering av gebyrene for utstedelse av fartsskriverkort, behandling av søknad om transportløyve, gjennomføring av løyveeksamen og utstedelse av kompetansebevis.