Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Rundskriv F-02-05

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utdannings- og forskningsdepartementet

KRL-faget og uttalelse fra FNs Menneskerettskomite om brudd på FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter — skolenes oppfølging

Rundskriv
F-02-05

Saksnr. 200406349 09.02.05

Utdanningsdirektoratet

Fylkesmennene

Kommunene

Frittstående grunnskoler

Friskoleorganisasjonene

KRL-faget og uttalelse fra FNs Menneskerettskomite om brudd på FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter – skolenes oppfølging

Regjeringen har besluttet å foreta visse endringer i KRL-faget, herunder endringer i opplæringsloven, reglene om fritak og læreplanen. Dette gjennomføres for å imøtekomme de anførsler FNs menneskerettighetskomité har kommet med og dermed sikre at faget praktiseres i samsvar med Norges forpliktelser i henhold til artikkel 18 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Det tas sikte på at endringene gjøres gjeldende fra starten av skoleåret 2005/2006 i august 2005. Høringsbrev om de endringer som foreslås er nå sendt ut av Utdannings- og Forskningsdepartementet. Ut vårsemesteret følges gjeldende læreplan, og ordningen med fritak og tilpasset opplæring praktiseres med særlig romslighet.

Det gis i dette rundskriv orientering om sakens bakgrunn, regjeringens avgjørelse og skolenes oppfølging – blant annet i perioden frem til starten av neste skoleår.

Bakgrunn

Faget ”Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering” ble innført i 1997. På grunnlag av blant annet to evalueringer av faget, ble det fra 2002 gjennomført en omfattende revisjon av læreplan og fritaksordning. Både reglene for fritak og innholdet i selve faget ble forenklet. Det ble utarbeidet egen veiledning for KRL-faget med informasjon til foreldrene (KRL-boka). Fagets navn ble endret til ”Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap”, blant annet for å tydeliggjøre den kvalitative likestillingen mellom de ulike delene av faget.

KRL er et ordinært skolefag, men med rett til delvis fritak fra de deler av opplæringen som den enkelte elev eller foresatte opplever som utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn enn deres egen tro eller eget livssyn. Det er presisert i Opplæringsloven at faget ikke skal være forkynnende.

Da faget ble innført i 1997, ble det møtt med kritikk fra ulike livssynssamfunn, og staten er blitt saksøkt med krav om rett til fullt fritak. Saken er behandlet i samtlige norske rettsinstanser, og 22. august 2001 ble staten frifunnet i Høyesterett. FNs menneskerettighetskomité kom imidlertid til en annen konklusjon.

Uttalelsen fra FNs menneskerettighetskomité

FNs menneskerettighetskomité har fremmet synspunkter i uttalelse av 3. november 2004, mottatt av norske myndigheter 8. november, om at ordningen med delvis fritak i KRL-faget er i strid med foreldres frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse. Komiteen har funnet at det foreligger brudd på artikkel 18 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, som blant annet omhandler foreldres frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse. Bakgrunnen for uttalelsen er at Norge har blitt stevnet inn for FNs menneskerettskomité med krav om fullt fritak fra opplæringen i KRL-faget.

Spørsmålet som FNs menneskerettskomité konsentrerte seg om, var om obligatorisk undervisning i KRL uten full fritaksmulighet er i strid med konvensjonens artikkel 18.

Artikkel 18 i konvensjonen om sosiale- og politiske rettigheter art. 18 nr 4 lyder:

1. Enhver skal ha rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å bekjenne seg til eller anta en religion eller tro etter eget valg, og frihet til alene eller sammen med andre, offentlige eller private, å utøve sin religion eller tro gjennom gudstjeneste, iakttakelse av religiøse skikker, andaktsøvelser og undervisning.

2. Ingen må utsettes for tvang som vil kunne innskrenke hans frihet til å bekjenne seg til eller å anta en religion eller tro etter eget valg.

3. Friheten til å utøve en religion eller tro skal ikke være gjenstand for andre begrensninger enn slike som er foreskrevet i lov og som er nødvendig for å beskytte den offentlige sikkerhet, orden, helse eller moral, eller andres grunnleggende rettigheter og friheter.

4. Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres, og i tilfelle vergers, frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning.

Komiteen uttaler at religionsundervisning og livssynsundervisning i den offentlige skolen ikke vil være i strid med artikkel 18, hvis det er gjort på en nøytral og objektiv måte, men at offentlig undervisning som inkluderer opplæring til en spesiell religion eller tro, vil være i strid med artikkel 18 med mindre det er åpnet for ikke-diskriminerende fritaksmuligheter eller andre alternativer som imøtekommer foreldrenes ønsker.

I den konkrete vurderingen av hvorvidt undervisningen i KRL-faget er ’nøytral og objektiv’ foretar komiteen en helhetsvurdering. Komiteen viser til forbindelsen mellom opplæringslovens § 2-4 (om KRL-faget) og § 1-2 (formålsparagrafen). Komiteen viser videre til at enkelte aktiviteter i KRL-faget ikke bare er religionsundervisning, men også kan oppleves som religionsutøvelse. Komiteen konkluderer derfor med at undervisningen i KRL-faget ikke kan sies å være nøytral eller objektiv, med mindre fritakssystemet faktisk innebærer at undervisningen som tilbys disse barna, er nøytral og objektiv.

Komiteen går deretter over til å vurdere om ordningen med delvis fritak kan anses som ’ikke-diskriminerende fritaksmuligheter eller alternativer som imøtekommer foreldrenes ønsker’, og kommer til at det ikke er tilfelle. Komiteen anser at den gjeldende ordningen med delvis fritak ikke kan aksepteres ettersom den pålegger foreldrene en betydelig byrde ved at de må sette seg inn i fagets enkelte deler, og at belastningen for barna med delvis fritak kan innebære at de kvier seg for å benytte seg av denne muligheten. Komiteen peker også på at religionsorientering og det som kan oppfattes som religionsutøvelse, i dagens praksis er så lite atskilt at fritaksordningen ikke er praktiserbar.

Komiteen pålegger Norge å gi klagerne en effektiv og formålstjenelig utbedring. Videre påpekes det at Norge er forpliktet til å unngå lignende brudd i fremtiden.

Uttalelsen fra FNs menneskerettighetskomité er blant annet tilgjengelig på UFDs nettsted: http://odin.dep.no/ufd/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/045071-990398/dok-bn.html.

Regjeringens forslag til oppfølging

Regjeringen har tatt FN-komiteens uttalelse til etterretning, og foreslår å gjøre de endringer i bestemmelsene om KRL-faget i opplæringsloven, reglene for fritak og i læreplan for faget, som er nødvendig for å imøtekomme komiteens anførsler.

Disse endringene kan oppsummeres i følgende punkter:

  1. Bestemmelsen i § 2-4, om at den som skal undervise i faget skal ta utgangspunkt i skolens formålsparagraf (§ 1-2), fjernes.
  2. De ulike religioner og livssyn gis samme kvalitative omtale i målene for faget. Dagens fordeling av sentralt lærestoff mellom ulike religioner og livssyn opprettholdes.
  3. Bestemmelsen i § 2-4 om fritak skilles ut som egen bestemmelse. Fritaksordningen må ta tilstrekkelig hensyn til foreldrenes rettigheter/minoritetsvernet. Reglene for melding om fritak forenkles, og skolens plikt til å gi informasjon tas inn i loven. Det sendes informasjon til skolene om praktisering av fritaksordningen.
  4. Læreplanen endres slik at det blir et tydeligere skille mellom elementer som kan oppfattes som religiøs utøvelse og elementer som ikke kan det. Ny læreplan utvikles som en del av oppfølgingen av St.meld. nr. 30 (2003-2004). Den fastsatte fordeling mellom delene i faget fastholdes.
  5. Valg av arbeidsmåter presiseres i innledningen til læreplanen og i egen veiledning for faget for å begrense mulighetene for at deler av opplæringen skal kunne oppleves som utøvelse av religion. Varierte og engasjerende arbeidsmåter skal bidra til å formidle alle sider ved faget. Det presiseres at arbeidsmåter som kan oppleves slik at de ligger tett opptil religionsutøvelse, krever spesiell varsomhet fra lærernes side, herunder tilbud om tilpasset opplæring.
  6. De foreslåtte endringene iverksettes fra skoleåret 2005/2006. Iverksettingen av tiltakene fra høsten 2005 gir behov for styrket kompetanse hos lærerne. Regjeringen vil starte kompetanseutviklingen umiddelbart når ny læreplan foreligger.
  7. Det bør vises stor romslighet i forhold til foreldrenes ønske om tilpasset opplæring for sitt/sine barn. Om nødvendig åpnes det likevel for midlertidig fullt fritak for foreldre som ønsker det, inntil den foreslåtte, varige ordningen trer i kraft.

På grunnlag av denne avgjørelsen vil departementet sette i gang arbeid med nødvendige endringer.

Skolenes oppfølging av FN-komiteens uttalelse

Skolene må legge til rette for at opplæringen i KRL-faget, så langt det er mulig innenfor dagens regelverk og læreplan, imøtekommer FN-komiteens uttalelse.

Opplæringen i KRL-faget

Etter dagens bestemmelser skal KRL-faget være et ordinært skolefag og bruke de arbeidsmåter som det generelt legges opp til i læreplanene. De samme pedagogiske prinsipper skal ligge til grunn for undervisningen om ulike religioner og livssyn. Det er et mål at faget skal være inkluderende og virke samlende for å skape en felles arena for forståelse, respekt og dialog. I møte med lærestoffet kan det legges inn ulike aktiviteter som er relevante for å gi elevene innblikk i ulike religioners ritualer og særpreg.

Skolenes valg av arbeidsmåter i KRL-faget skal følge de samme prinsipper som all annen opplæring og bidra til en variert og tilpasset opplæring. Undervisningen må gi elevene kjennskap til forskjellige religioner og livssyn, herunder den funksjon de har både som tradisjon og som kilde til tro, moral og livstolkning. Lærerne må møte alle elever med respekt for deres tros- og livssynsbakgrunn.

I skolenes utforming av den lokale undervisningsplan må det tas hensyn til sammensetningen av den elevgruppe en faktisk skal undervise. En slik lokal tilpasning er hjemlet for faget, og er spesielt viktig på småskoletrinnet.

Varierte og engasjerende arbeidsmåter skal bidra til å formidle alle sider ved faget, og bestemte arbeidsmåter skal ikke utelukkes. Det presiseres at arbeidsmåter som kan oppfattes som at de ligger tett opptil religionsutøvelse, krever spesiell varsomhet fra lærernes side, herunder tilbud om tilpasset opplæring.

Dersom skolen for enkelte deler av opplæringen velger arbeidsmåter som av noen kan oppleves som religiøs utøvelse, må slike aktiviteter så langt det er praktisk mulig legges til klart avgrensede tidsperioder. Det vil gjøre det mulig å gi avgrenset fritak på en ikke-diskriminerende måte.

Praktisering av fritaksordningen

Gjeldende regler for delvis fritak gir elever mulighet til fritak fra de deler av grunnskoleopplæringen som den enkelte elev eller foresatte opplever som utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn enn deres egen tro eller eget livssyn. Elever som er fritatt, skal få tilbud om alternativ undervisning.

Religionsutøvelse skal ikke være en del av KRL-faget eller skolens undervisning. De aktivitetene som gir rett til fritak, er pedagogisk virksomhet som foreldre, ut fra egen religion eller eget livssyn, kan oppleve som utøving av annen religion eller tilslutning til annen tro eller annet livssyn. I så fall skal eleven ha rett til fritak. Rundskriv F-32-01 med meldingsskjema for fritak utarbeidet av departementet oktober 2001 legger opp til at det kan meldes fritak fra bestemte aktivitetstyper. Rundskrivet er inntatt i KRL-boka. Slik melding er skolen forpliktet å legge til grunn. I tillegg kan det søkes om fritak fra andre deler av undervisningen.

Med utgangspunkt i FN-komiteens uttalelse bør det vises stor romslighet i forhold til foreldrenes ønske om delvis fritak og tilpasset opplæring for sitt/sine barn. De aktiviteter som er nevnt i rundskrivet, må ikke oppfattes som en uttømmende liste over de deler av undervisningen som en kan melde om fritak fra.

Mulighet for midlertidig fullt fritak fra opplæringen i KRL-faget

Som nevnt tar departementet sikte på at ny ordning for KRL-faget kan tre i kraft fra skoleåret 2005/2006. For å sikre at FN-komiteens uttalelse blir fulgt opp på en forsvarlig måte, åpner departementet for at skolene om nødvendig kan gi midlertidig fullt fritak for foreldre/elever som ønsker det, inntil den foreslåtte, varige ordningen trer i kraft. Elever med fullt fritak fra KRL-faget har rett til annen opplæring innenfor den totale læreplanen. Dersom foreldre/eleven ikke ønsker opplæring, har eleven rett til tilsyn. Dersom eleven gis fritak fra hele faget fra nå og frem til sommeren skal siste terminkarakter benyttes, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11.

Med hilsen

Johan Raaum (e.f.)

ekspedisjonssjef

Gunnar Mandt

avdelingsdirektør