Historisk arkiv

Medbestemmelse i et moderne arbeidsliv

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Arbeids- og sosialministerens åpningsinnlegg på Akademikernes vinterkonferanse 14. februar 2019.

*Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen til Akademikernes vinterkonferanse.

Jeg har gleden av å treffe Akademikerne i mange sammenhenger, sist denne uken i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, hvor vi diskuterte ulike saker som IA og inkluderingsdugnaden, tilknytningsformer i arbeidslivet og organisasjonsgraden. 

Dere bidrar konstruktivt i trepartssamarbeidet, i ulike råd og utvalg.

Og ikke minst er dere opptatt av at framtidens verdiskaping skal bygge på kunnskap og kompetanse, og et fleksibelt og inkluderende arbeidsliv.

Dette vil bli stadig viktigere faktorer i framtidens arbeidsliv.

*

Jeg er tilhenger av et organisert arbeidsliv, og jeg mener det er et gode.

Noe av det mest verdifulle i den norske modellen er tillitsvalgtes innsats på norske arbeidsplasser.

Den kunnskapen og innsatsen som dere bringer inn i trepartssamarbeidet, gjør at vi kan møte problemer i arbeidslivet på en mer treffsikker måte.

Et organisert arbeidsliv gir forutsigbarhet på en arbeidsplass.

Når arbeidsgiver drøfter og forhandler med tillitsvalgte, vet arbeidsgiver at de tillitsvalgte har de ansatte i ryggen, og kan inngå forpliktende avtaler.

*

Dere, og alle Akademikernes tillitsvalgte, bidrar til at den norske samarbeidsmodellen fungerer.

Det er de som står nærmest driftsutfordringene, partene lokalt, som vil være de som er best stand i til å se de gode løsningene.

Det gjelder enten man jobber i industrien eller i helsesektoren.

Derfor har partene også fått ansvar for å forvalte unntak fra arbeidsmiljøloven på noen områder.  

Derfor er det viktig at organisasjonene evner å være attraktive for nye medlemmer, og forblir representative for sin sektor.

Den norske modellen forutsetter sterke og ansvarlige organisasjoner, som har høy oppslutning.

Dette er også viktig for å forhindre at arbeidslivskriminalitet og useriøse arbeidsforhold skal spre seg i arbeidslivet.

Et organisert arbeidsliv bidrar til et ryddig arbeidsliv, og større trygghet for den enkelte arbeidstaker.

Det er i urolige tider vi virkelig får sett verdien av et godt organisert arbeidsliv.

Bare spør de uorganiserte i IKT-bransjen da IT-boblen sprakk.

**

Lokale tillitsvalgte bidrar til omstilling i norske bedrifter hver dag.

Det tror jeg NHO-sjefen kan bekrefte her etterpå.

Jeg har stor respekt for tillitsvalgte, som kanskje over flere år deltar i tunge nedbemanningsprosesser, og drøfter overtallighetskriterier og sluttpakker.

Det handler om kollegenes og egen framtid.

Mye står på spill.

I noen tilfeller må kanskje de tillitsvalgte forholde seg til utenlandske eiere som ikke er så godt kjent med den norske modellen.

*

Som dere vet, har vi ikke bare én, men flere medvirknings- og medbestemmelsesarenaer.  

Det handler om medbestemmelsen i forhandlingssystemet vårt, i bedriftsdemokratiet, og arenaene for å kunne påvirke arbeidshverdagen vår.

Alle disse medbestemmelsesarenaene skal vi hegne om, og bevare på en god måte.

Medbestemmelsesbarometeret viser imidlertid at følelsen av medbestemmelse og innflytelse på egen arbeidssituasjon er synkende blant arbeidstakerne. 

Det skal vi ta på alvor!

Vi vet at kompetente arbeidstakere, som kan ta egne avgjørelser og som får ansvar, kan bidra til større produktivitet og verdiskaping.

Det blir vi også oppmuntret til i det norske utdanningssystemet.

Tillitsvalgte som blir tatt med på råd kan bidra til å gi legitimitet til beslutninger, og hindre konflikter når det skal omstilles eller nedbemannes.

De som har skoen på, som vet hvor den trykker, og som blir tatt med på råd - kan gi ledelsen verdifulle innspill om forebygging av sykefravær, og varsle om HMS-problemer på arbeidsplassen.

Vi vet at de som i liten grad får påvirke arbeidshverdagen sin, har større risiko for helseproblemer, og de forlater arbeidslivet tidligere enn andre.

*

For et par uker siden besøkte jeg Nortura i Elverum.

Der jobber ledelse, ansatte og tillitsvalgte tett sammen om å redusere sykefravær og unngå arbeidsskader – og det gir resultater.

Så hvordan kan vi styrke arbeidstakernes medbestemmelse?

Jeg tror at noe av det som er aller viktigst for akademikere – dere – er å få bruke fagligheten og kompetansen deres på jobb.

Dere har investert tid og penger i en lang og krevende utdanning.

Jeg tror dere forventer å kunne påvirke arbeidshverdagen uten å møte mange byråkratiske hindringer og meningsløse ordninger som kommer i veien for å utføre godt faglig arbeid – enten du er lege, samfunnsøkonom eller sivilingeniør.

Å oppnå faglige resultater er en viktig drivkraft i arbeidet.

*

Mitt råd til partene er å dyrke de medbestemmelsesarenaene vi har, og la de utvikle seg i takt med tiden.

Jeg er ikke sikker på om det er smart å etablere mange nye tilleggsarenaer og nye virkemidler.

Må vi for eksempel etablere en ombudsordning for hvert problem?

Vil det bidra til at sakene løser seg på en bedre måte, og at arbeidstakerne får mer innflytelse?

Jeg er ikke så sikker på det.

Det kan flytte oppmerksomheten og ansvaret, og utvanne de viktige arenaene vi har.

Jeg sier ikke at vi ikke bør fornye og forbedre dagens medbestemmelsesordninger.

Jeg sier at vi bør tenke oss om før vi lager flere nye bokser i organisasjonskartet.

Det er en debatt jeg etterlyser.

I den sammenheng har jeg merket meg Akademikernes prinsipielle holdning til forslaget om å etablere et eget varslingsombud.

*

Partssamarbeidet på sitt beste handler om å få tillit, ta ansvar, tilføre en merverdi, følge spillereglene, være tilgjengelige og opptre ryddig.

Partssamarbeidet skal ikke være et skalkeskjul for skinnprosesser.

Og jeg kan forstå tillitsvalgte som blir frustrerte når de bare treffer representanter fra bedriften som ikke har innflytelse.

Her bør enkelte bedrifter kjenne sin besøkelsestid.

*

Departementet har gitt Fafo i oppdrag å se på hvordan ordningene for medvirkning og medbestemmelse praktiseres i norsk arbeidsliv - og hvordan ulike aktører vurderer nytten av, og behovet for dagens ordninger.

Jeg venter spent på resultatet, som vil foreligge neste år.

Det er 10 år siden det sist ble gjennomført en slik undersøkelse.

Spørsmålet blir jo hva som har skjedd i løpet av dette tiåret.

**

Jeg er tilhenger av et organisert arbeidsliv.

Regjeringens viktigste bidrag, er å fremme et velfungerende og effektivt trepartssamarbeid, og bistå med gode møteplasser for partssamarbeidet.

På nasjonalt nivå samarbeider vi med partene i arbeidslivet på ikke mindre enn 25 arenaer.

Lokale arenaer kommer i tillegg.

Men det er deres jobb å rekruttere og være attraktive for nye medlemmer.

*

Min oppfordring til arbeidstakere og arbeidsgivere er å ta medbestemmelsesarenaene alvorlig.

Både i oppgangs- og nedgangstider.

Plutselig kan samarbeidet med de tillitsvalgte være avgjørende for om bedriften skal overleve.

I nedgangstider kan de som kun har benyttet uformelle medbestemmelseskanaler slite.

I gode tider har man kanskje betalt seg ut av det ved nedbemanning og omstilling.

I olja var det kanskje sånn flere steder.

I nedgangstider er ikke dét like enkelt.

Det er i nedgangstider man virkelig ser verdien av et sterkt partssamarbeid – som i oljebransjen.

Selv om partene i oljebransjen sikkert ikke alltid kom til enighet, ga partsareaene de ansatte en større mulighet til å bli hørt, til å medvirke, og for noen – å få bistand til en ny karrierevei.

Det er dét som virkelig betyr noe.

Tusen takk.

***