Historisk arkiv

Flere studenter fullfører utdanningen på den tiden de skal

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Flere studenter blir raskere ferdig, rekordmange tar doktorgrad og færre enn før er midlertidig ansatt ved universiteter og høyskoler. Det viser årets Tilstandsrapport for høyere utdanning.

Andelen studenter som i 2019 gjennomførte en utdanning, uten å bruke ekstra tid, gikk opp både på bachelor og master. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) håper trenden fortsetter, til tross for at det er en vanskelig vår for mange studenter og ansatte. 

– Koronakrisen har gjort det enda tydeligere hvor viktig det er å ha en utdanning, sier han.

De med lav eller ingen utdanning stod i mange tilfeller først i permitteringskøen da krisen rammet norske bedrifter i mars.

– Uten en utdanning blir man dessverre ekstra sårbar i møte med store endringer. Det viser hvor viktig det er å fullføre studieløpet og få et vitnemål i hånden. Dette er et annerledes semester for mange studenter, men jeg håper alle jobber godt allikevel for å komme seg gjennom studiene innenfor planlagt tid, sier Asheim.

Studenter som fullfører på normert tid:

  • Andelen bachelorgradsstudenter som fullførte på tre år økte fra 48,6 % i 2018 til 49,8 % i 2019. Det betyr at om lag 550 flere studenter gjennomførte på normert tid sammenlignet med året før.

  • For mastergradsstudentene økte andelen fra 54,2 % i 2018 til 55,7 % i 2019. Det tilsvarer 170 flere studenter.

Det er flere enn dette som fullfører en utdanning, men de bruker lenger tid. For eksempel hadde 60 % av de som begynte på en bachelor i 2014 gjennomført en utdanning etter fire år.

– Pilene peker i riktig retning, men det går for treigt. Jeg skulle gjerne sett at tallene var bedre. Regjeringen har justert systemet for hvordan universitetene og høyskolene finansieres, slik at de nå belønnes hvis studentene fullfører grader, sier Asheim.

– Den samme gulroten har vi gitt til studentene ved at de får mer omgjort til stipend hvis de fullfører graden sin. Så håper jeg det vil gi utslag på tallene etterhvert, sier han.

Forskjeller mellom utdanningsinstitusjonene

Rapporten viser også at det er store forskjeller mellom utdanningsinstitusjonene. For eksempel er det under 40 prosent som fullfører en bachelor på normert tid ved Universitetet i Oslo, Universitet i Bergen og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Spesialiserte høyskoler som Norges idrettshøgskole og Kunsthøgskolen i Oslo ligger langt høyere med henholdsvis 62 og 69 prosent på bachelor. Også institusjoner med tyngde på profesjonsutdanninger, altså utdanninger der du kvalifiserer for bestemte yrker, har høyere gjennomføringsgrad.

– Dette kan henge sammen med at når du tar en profesjonsutdanning er det tydeligere hva utdanningen kan brukes til i arbeidslivet, og det er mer organisert opplegg under studiet. Regjeringen har satt i gang et arbeid med en stortingsmelding hvor vi skal se på hvordan større deler av høyere utdanning kan bli tettere knyttet til arbeidslivet, sier Asheim.

Stortingsmeldingen skal etter planen vil legges frem våren 2021.

Rekordmange doktorgrader

Tilstandsrapporten viser også at antallet avlagte doktorgrader fortsetter å stige. Med 1583 avlagte doktorgrader i 2019 er det andre året på rad med rekordhøyt antall.

– Mange av doktorandene finner jobber utenfor akademia, så dette er ikke bare viktig for norsk forskning, men også for å styrke omstillingsevnen i arbeidslivet, sier Asheim.

Færre midlertidige stillinger

Universitets- og høyskolesektoren har fortsatt mange midlertidige stillinger, men fra 2018 til 2019 var det en nedgangen fra 15 prosent til 13,7.

– Det er en større nedgang enn tidligere, og det er jeg glad for.  Men vi er på ingen måte i mål. Min klare forventning, og det har jeg sagt tidligere, er at universitetene og høyskolene jobber enda bedre med dette i årene fremover, sier Asheim.

Det lønner seg for Norge å delta i Horisont 2020

EUs rammeprogram, Horisont 2020, er verdens største kilde til finansiering av forskning og innovasjon.

Forskningsmidlene fra EU til Norge økte med nesten 10 prosent fra 2018. Siden oppstart av Horisont 2020, har norske universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter, offentlig sektor, helseforetak og næringsliv konkurrert seg til tildelinger for 9,1 mrd. kroner. Det viktigste er imidlertid at Norge får tilgang på mer kunnskap, flere nettverk, større infrastruktur og markeder gjennom rammeprogrammet.  

– Det er veldig viktig at Norge fortsetter å delta for fullt i forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU. Mange av de utfordringene vi står overfor kjenner ingen landegrenser, slik som klima og korona, da kan heller ikke arbeidet med løsningene gjøre det, sier Asheim.

Han er overbevist om at den koordinerte forskningsinnsatsen Europa gjør gjennom EUs rammeprogram bidrar til å løse globale utfordringer.

– For Norge er det i tillegg verdifullt fordi vi får tilgang på fremragende forskning og innovative løsninger. Deltakelse gjør næringslivet, offentlig sektor og forskningsmiljøene i stand til å være på topp også fremover, sier Asheim.

Fakta: 

  • Dette er 12. gang Tilstandsrapporten for høyere utdanning gis ut. Her presenteres relevant statistikk og nyere kunnskapsgrunnlag innenfor høyere utdanning
  • Tilstandsrapporten for høyere utdanning utarbeides hvert år av Diku (fra og med 2019) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet
  • Rapporten presenterer forrige års tall og utviklingen over tid på en rekke område