Regjeringen ber skoler om hjelp til å forebygge at barn blir utsatt for negativ sosial kontroll

– Koronakrisen gjør at fokuset i brevet blir litt annerledes i år enn tidligere, siden muligheten til å reise eller sende sine barn og ungdommer til utlandet mot deres vilje ikke er stor i år. Derfor fokuserer årets brev også en del på hva skolene, hjelpetjenestene og andre instanser bør være oppmerksomme på, gitt dagens situasjon, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

– Det forebyggende arbeidet er særlig viktig for å hjelpe ungdom i en svært vanskelig situasjon. Ved siden av å gi korrekt og målrettet informasjon, er det avgjørende å komme tidlig inn før problemene eskalerer. Det er derfor viktig at alle som er bekymret for en ungdom, melder fra til barnevernet, sier barne- og familieminister Ida Lindtveit Røse.

Alle foreldre har myndighet til å bestemme over sine barn, men grensen går ved utilbørlig negativ sosial kontroll og vold.  Arbeidet med å bekjempe alle former for vold er høyt prioritert av regjeringen, og krever godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Regjeringen har nylig fått overlevert et viktig arbeid fra ekspertgruppen som har gjennomgått situasjonen for barn og unge som er blitt etterlatt mot sin vilje utlandet. I rapporten "Det var ikke bare ferie" foreslås en rekke tiltak som vil bli svært viktige å vurdere i forbindelse med oppstarten av ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

– Vi er kjent med at smitteverntiltakene som Norge innførte har forverret situasjonen for mange barn og unge som lever med negativ sosial kontroll og vold i familien. IMDis minoritetsrådgivere har hatt et økende antall henvendelser etter at skolene åpnet igjen. Barn og unge kan oppleve at de mistet den friheten de hadde da skolene og barnehagene ble stengt, og det er grunn til å tro at smitteverntiltakene har forsterket de negative konsekvensene, sier Melby.

Ansatte i tjenestene må sette inn tiltak ved bekymring

Siden smitteverntiltakene ble innført har antall bekymringsmeldinger til barneverntjenesten generelt sett gått ned.

– Dette er bekymringsfullt, og vi er redd dette indikerer at en del barn og unge ikke får den hjelpen de trenger. Vi vil derfor oppfordre kommunene til å styrke samarbeidet mellom relevante sektorer, slik at barnevernstjenestene blir oppmerksomme på unge som har behov for bistand og kan yte nødvendig hjelp. Kommunene må også være forberedt på at det kan komme en økning i antall saker når samfunnet gradvis åpner opp. Det er derfor viktig at hjelpeapparatet er forberedt til å møte dette, sier Lindtveit Røse.

Etter hvert som barnehager og skoler gjenopptar ordinær drift, vil barn og unge gradvis få tilbake et fysisk opplæringstilbud. Smitteverntiltak vil likevel kunne begrense hvilke barn og unge som kan og vil møte i barnehagen og på skolen. Det er viktig at barnehagene og skolene iverksetter gode tiltak for å følge opp sårbare barn og unge i deres nærmiljø, både de som er tilstede fysisk og de som er hjemme.

Be om hjelp, hvis du er redd for å reise

Dersom en person allerede oppholder seg i utlandet og ber om hjelp, er det begrenset hva norske myndigheter kan gjøre, selv om personen er norsk statsborger.

– Unges råd til andre unge er å ikke være redd for å snakke om det. Ta kontakt med en lærer du stoler på, helsesøster, kompetanseteamet, eller andre tjenester og be om hjelp. Sjekk IMDIs nettsted nora.no eller ring alarmtelefonen for barn og unge. Det finnes også en rekke lavterskeltilbud innen frivillig sektor som kan bistå. For eksempel har Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, , "Selvhjelp for innvandrere og flyktninger" (SEIF) eller "Født fri".  Alle har spisskompetanse på problematikken og er viktige ressurser i denne sammenheng, sier Lindtveit Røse.

Regjeringen ber om at beredskapsbrevet videreformidles til grunn- og videregående skoler, oppfølgingstjenestene, helsestasjons- og skolehelsetjenestene, fastlegene, psykisk helsetjenestene, NAV-kontorene og barneverntjenestene slik at flere er ekstra oppmerksomme i tiden frem mot sommerferien.

Saker som gjelder negativ sosial kontroll øker

Nylig publiserte IMDI en rapport fra fjorårets arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Utgangspunktet for rapporteringen er erfaringene fra integreringsrådgivere på norske ambassader i utlandet og IMDis minoritetsrådgivere, utplassert på skoler rundt i hele Norge.

– Over 500 enkeltsaker knyttet til tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, negativ sosial kontroll og æresrelatert vold ble registrert i 2019. Året før var tallet knappe 300. Tallene for 2019 er nok nærmere virkeligheten, men fortsatt vet vi for lite om det reelle omfanget, og det er noe vi må jobbe med å finne ut av, avslutter Guri Melby.

I dag er det 49 minoritetsrådgivere utplassert på ungdoms- og videregående skoler i alle landets fylker. To av minoritetsrådgiverne jobber ved fylkeskommunale veiledningssentre.

 

• Les rapporten for minoritetsrådgivernes og integreringsrådgivernes arbeid i 2019
• Les rapporten fra regjeringens ekspertutvalg om unge som etterlates i utlandet

• Les hele brevet