Slik skal Norge nå klimamålene for 2030

Regjeringens strategi for 2030 legger til rette for betydelige utslippsreduksjoner nasjonalt

– Klimaendringene er en av vår tids største trusler. Samtidig ser vi en hurtig teknologisk utvikling der klimavennlige løsninger blir stadig billigere og øker i utbredelse. Vi står midt oppe i et kappløp der det haster med å redusere utslippene av klimagasser både i Norge og globalt, sier klima- og miljøminister Helgesen

Klimameldingen drøfter hvordan Norge skal redusere ikke-kvotepliktige utslipp, det vil i hovedsak si utslipp fra transport og jordbruk, men også oppvarming, industri og petroleum.

Klimameldingen sier at regjeringen vil oppfylle 2030-målet med hovedvekt på innenlandske utslippsreduksjoner og med nødvendig bruk av EU-regelverkets fleksibilitetsmekanismer.

Regjeringens strategi viser at innenlandske utslippsreduksjoner på 20-25 mill. tonn i perioden 2021-2030 kan skje ved å følge opp politiske beslutninger og målsettinger, samt ved å utløse tiltak med anslått samfunnsøkonomisk kostnad til under 500 kroner per tonn CO₂.

Det er stor usikkerhet om utslippsutvikling, utslippsbudsjett og effekten av virkemidler. Av den grunn må strategien både ha et høyt ambisjonsnivå og være fleksibel. I meldingen presenteres det derfor tiltak med en anslått utslippseffekt som er større enn det forventede utslippsgapet. I tillegg legges det opp til å sikre nødvendig fleksibilitet gjennom bruk av EUs fleksibilitetsmekanismer.

– Vi ser at 2030-målet om å redusere utslippene med 40 prosent kan nås med hovedvekt på innenlandske utslippsreduksjoner, sier Helgesen.

Meldingen setter et arbeidsmål for utslippskutt i transportsektoren på 35-40 prosent. Regjeringen vil videre invitere inn jordbruket til forhandlinger for å tallfeste ambisjonsnivået for kutt av klimagassutslipp fram mot 2030.

Fra punktmål til utslippsbudsjett

Norge vil trolig få et mål fra EU om reduksjoner i ikke-kvotepliktige utslipp på 40 prosent i 2030 sammenlignet med 2005. Ved samarbeid med EU vil denne utslippsforpliktelsen gjøres om til et budsjett for ikke-kvotepliktige utslipp for perioden 2021 – 2030.

Forskjellen mellom fremskrevne utslipp i Norge og Norges utslippsbudsjett er anslått til i størrelsesorden 30 millioner tonn CO2-ekvivalenter for perioden 2021 – 2030 sett under ett. Anslaget er usikkert. Basert på forslaget til regelverk vil vi sannsynligvis få adgang til å bruke 5,5-11 millioner utslippsenheter fra det europeiske kvotesystemet til å dekke utslippsbudsjettet. Regjeringen vil benytte seg av denne fleksibiliteten. Det gjenstående reduksjonsbehovet over perioden ligger da i størrelsesorden 20 – 25 millioner tonn.

 

Tabell 1 Anslått utslippsbudsjett og –gap (millioner tonn CO2-ekvivalenter)

Anslått utslippsgap1	30
Antatt tilgang på bruk av kvoter fra det europeiske kvotesystemet	5,5 - 11
Anslått behov for utslippsreduksjoner	20 – 25

1. Skog- og arealsektoren (LULUCF) beregningsteknisk satt til null.

Norge er verdensledende i kjøp av null- og lavutslippskjøretøy

Regjeringen gjentar de svært ambisiøse mål for nullutslippskjøretøy fra Nasjonal transportplan ogvil blant annet at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy fra 2025. Den teknologiske utviklingen går svært raskt, og vi ser at utslippsreduksjoner fra transport går fortere enn tidligere forventet og til en lavere kostnad. 

Transportsektoren står for hoveddelen av de ikke-kvotepliktige utslippene. For å støtte opp under arbeidet med utslippsreduksjoner i transportsektoren setter regjeringen et arbeidsmål for utslippsreduksjoner i transportsektorene på 35-40 prosent i 2030 sammenlignet med 2005. Forbedringer av teknologisk modenhet i transportsegmentene slik at nullutslippsløsninger blir konkurransedyktige med fossile transportløsninger ligger til grunn for arbeidsmålet om utslipp i transportsektoren.

Regjeringen varsler i klimameldingen at den vil utarbeide en nasjonal plan for infrastruktur for alternative drivstoff for transportsektoren. Det gjelder blant annet ladeinfrastruktur for el-biler, fyllestasjoner for hydrogen og biogass, samt klimavennlig drivstoff innenfor innenriks sjøfart.

Dialog med landbruket

Regjeringen har nylig lagt frem forslag til konkrete tiltak og virkemidler for en ambisiøs klimapolitikk i landbruket i stortingsmeldingen om jordbruket, jf. Meld. St. 11 (2016-2017) (jordbruksmeldingen). Regjeringen vil nedsette en arbeidsgruppe som frem til jordbruksforhandlingene 2018 skal gjennomgå eksisterende ordninger for støtte til klimatiltak på gårdsnivå, med sikte på å styrke og målrette innsatsen for reduserte utslipp, jf. Prop. 141 S (2016–2017).  Regjeringen vil invitere til forhandlinger med jordbruket om en frivillig avtale med en plan for reduksjon av klimautslipp, der ambisjonsnivået frem mot 2030 tallfestes.

Miljødirektoratets anslag for utslippsreduksjoner

Regjeringen viser med denne strategien at det anslåtte utslippsgapet på 20-25 mill. tonn kan dekkes med nasjonale utslippsreduksjoner. I meldingen gjennomgås tiltak som Miljødirektoratet anslår at til sammen har et potensial for større utslippsreduksjoner enn det gjenstående reduksjonsbehovet. Regjeringen mener det er viktig å vurdere et bredere spekter av tiltak fordi anslag for reduksjonspotensiale er og kostander ved tiltak er beheftet med stor usikkerhet. Strategien tar høyde for at deler av det skisserer potensialet ikke blir utløst. Strategien staker ut en retning for virkemiddelbruk fremover og viser et mulighetsrom i sektorene. 

Miljødirektoratet har anslått at hvis tiltakene i de politiske målsettingene gjennomføres, som måltall for kjøretøy, opptrapping av biodrivstoff og nullvekstmålet for persontrafikk, kan dette utløse utslippsreduksjoner i størrelsesorden 16 millioner tonn over perioden 2021-2030. Direktoratets analyser er delt inn tiltak i ulike kostnadskategorier. Tiltak knyttet til de politiske målsetningene og ambisjonene for transportsektoren dekker et stort kostnadsspenn. Kostnadene avhenger i stor grad av den videre utviklingen av lav- og nullutslippsteknologi til bruk i transportsektoren. Slik teknologi utvikles i hovedsak utenlands.

Direktoratet har i tillegg anslått et ytterligere potensial for reduksjon av ikke-kvotepliktige utslipp på 18 millioner tonn med samfunnsøkonomiske kostnader under 500 kroner per tonn, blant annet innenfor transport, jordbruk, industri og petroleum.

Dette betyr til sammen utslippsreduksjoner på om lag 35 millioner tonn. Anslagene for potensial og kostnader er usikre og følsomme for hvilke forutsetninger som legges til grunn. Utviklingen i kostnader og gjennomføringsmuligheter avgjør hvilke tiltak som faktisk vil bli utløst. Miljødirektoratet har ikke utredet virkemidler eller doseringen av slike. Dette utgjør også en usikkerhet.