Landbruks- og matministerens innlegg i Stortingets behandling av Dok 8:78 forslag om en mer helhetlig og langsiktig forvaltning av myr i Norge

• Følg behandlingen av saken på stortinget.no

President, 

Myrøkosystemene representerer viktige verdier for biologisk mangfold, og de har viktige funksjoner som karbonlager for vannrensing, vannmagasinering og flomdemping. I noen tilfeller er de også verdifulle i friluftsammenheng. Jeg er enig i at bevisstheten rundt disse verdiene bør økes, slik at man sikrer en god forvaltning av myrene.

Men jeg mener at vi også må se dette spørsmålet i et annet viktig perspektiv – nemlig behovet for norsk matproduksjon. Alle de politiske partiene ønsker å øke norsk matproduksjon. Jeg var tidligere i vår på besøk i Vesterålen. Der fikk jeg kunnskap om at den eneste muligheten lokale bønder har til å dyrke nytt, er å dyrke myr. For strenge regler vil med andre ord frata enkelte bønder i Distrikts-Norge muligheten til å øke produksjonsgrunnlaget på gården sin.

Klimaeffekter knyttet til forvaltning av myrarealer er komplekst. Man kan hevde at debatten om betydningen av myrforvaltning i en klimasammenheng har kommet litt ut av proporsjoner. I representantforslaget og i innstillingen er det f.eks. mye fokus på nydyrking. Faktum er at mer enn 99 pst. av de årlige klimagassutslippene fra jordbruksarealer kommer fra tidligere oppdyrkede arealer.

Som det framgår i svarbrevet mitt til Stortinget, vil de berørte departementene behandle problemstillingene som er reist, først og fremst gjennom bebudede stortingsmeldinger.

Når det gjelder konsekvensutredninger for torvuttak, reguleres dette i plan- og bygningsloven. Fra 1. januar 2015 kom det reviderte forskrifter under loven, hvor det også stilles krav om konsekvensutredning for mindre torvskjæring dersom tiltaket kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Jeg mener derfor utredningskravet for torvskjæring er godt ivaretatt i dagens regelverk. Et flertall i komiteen har til tross for dette gått inn for at det også skal stilles krav om konsekvensutredninger for alle torvuttak, ikke bare dem som er over 1 500 da.

Jeg er veldig glad for signalene som kom fra representanten Arnstad, der hun presiserte at dette gjelder større kommersiell virksomhet. Det blir en utfordring sånn sett å definere det, og jeg hører at Regjeringen får fullmakter til å se på det. Jeg regner ikke med det fra Senterpartiets side er meningen å ramme bl.a. bønder som driver med dette som tilleggsnæring, og som driver i det små.

Spørsmålene om vern, økosystemtjenester, naturmangfoldverdier og klimaeffekter m.m. knyttet til myr og våtmarker vil bli adressert under arbeidet med meldingen om handlingsplan for naturmangfold, som ledes av Klima- og miljødepartementet.

Jeg vil for øvrig si meg enig med komiteen i at en bør tenke nytt omkring bruk av torv i jordprodukter. Her finnes det sikkert mulighet for å utvikle gode og mer miljøvennlige alternativ til torv. Men jeg vil også støtte komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet i at en må sikre at en ikke ender opp med å importere produkter som har et høyere karbonavtrykk.

Videre ber et flertall i komiteen om en snarlig revidering av bærekraftforskriften til skogloven, slik at grøfterensk kun tillates på arealer der produktiv skog er etablert, og at grøfterensk ikke kommer i konflikt med viktige naturverdier. I tidligere tider ble myrer og våtmarksområder grøftet for å få til skogproduksjon – dette er ikke lenger tillatt. Ordet «grøfterensk» betyr rett og slett å åpne opp igjen grøftesystemer som har grodd igjen eller seget sammen. En skogeier vil neppe bruke penger på å renske opp grøfter i områder der det ikke har kommet opp skog.

Regjeringen vil selvfølgelig følge opp det forslaget som et flertall i Stortinget stiller seg bak. Og jeg er glad for at et flertall ønsker at problemstillingen som tas opp i dette forslaget, i det alt vesentlige skal tas i sammenheng med de bebudede stortingsmeldingene om naturmangfold, landbruk og skog, for her er det flere hensyn som skal avveies, og da er det viktig å se det i sammenheng.