Politikerne skal utforme fiskeripolitikken

Dommen handler om grensene mellom juss og politikk. Det har vi alle hatt interesse av at blir avklart.
 
Gjennom mange tiår har retten til å eie en fiskebåt og det å være tildelt en tillatelse, hatt en økonomisk verdi. Denne verdien tilhører fiskebåteieren. Alle fiskebåteiere som år etter år oppfyller kravene myndighetene stiller til å drive fiske med båten sin, får tildelt en kvote på de fiskeslagene som tillatelsen omfatter hvert eneste år.
 
Det man eier, er altså båten. Ikke tillatelsen eller en kvote. Dette er det systemet vi har valgt for å regulere uttaket av en begrenset naturressurs. Dette har fungert godt og dannet grunnlag for at fiskerne i Norge har investert i og utviklet en av verdens absolutt beste fiskeflåter, fordi det har vært bred politisk enighet om fordelingen og systemet.
 
Fordi teknologiutviklingen gjør fiskefartøyene stadig mer effektive og fordi kostnadene øker i takt med velstandsutviklingen, har det over tid blitt behov for å samle kvotene på færre fartøy, for å styrke næringsgrunnlaget og lønnsomheten til fiskerne.
 
Det er her spørsmålet om hvor lenge fiskeren skal tildeles den strukturerte delen av kvoten har dukket opp. Dette omfatter i underkant av 40 prosent av de totale kvotene av for eksempel torsk, som betyr at det er bred enighet om at 60 prosent av disse kvotene tildeles fiskerne uavhengig av diskusjonen om tidsbegrensning.
 
Regjeringen er tydelig i sin politiske plattform på at forutsigbarhet er viktig for at norske fiskere skal kunne investere og planlegge langsiktig.
 
Sjømatnæringen er et av de solide bena vi skal stå på etter og ved siden av oljen. Da trenger næringen både framtidsrettede og gode rammebetingelser. Det vil komme endringer, også i strukturpolitikken. Endringer der det legges til rette for både en moderne, lønnsom og differensiert fiskeflåte. Dette vil jeg bruke nødvendig tid på. Jeg ønsker en bred prosess hvor både næringsaktører og politiske aktører blir involvert.
 
Målet må være å finne løsninger som står seg ut over en stortingsperiode, slik at vi unngår å få en fiskeripolitikk som står på oppsigelse hvert fjerde år.