Bompengereform – i rute

Det er behov for å bygge vei mer effektivt, redusere kostnader og finansiere billigere. Sistnevnte er sentralt mål i bompengereformen. Vi ønsker å redusere administrasjons- og driftskostnader, redusere finanskostnader og øke statlig finansiering av prosjektene. Dette vil redusere bilistenes bompengekostnader. I DN 28. oktober hevdes det at regjeringens bompengereform er forsinket. Situasjonen er mer oppløftende.

I dag eksisterer det rundt 60 bompengeselskap. Som en del av bompengereformen ønsker vi å redusere dette til fem regionale selskap, eid av fylkeskommunene. Dette fikk Stortingets støtte i juni i år. Vi jobber nå med å realisere dette, og her har fylkeskommunene en sentral rolle som eiere og garantister for dagens bompengeselskap. I innledende runder diskuterte vi å etablere nye statlige bomselskap. Dette forkastet vi, og er derfor ikke en milepæl man kan bruke for å vurdere reformens fremdrift.

I forslag til statsbudsjett for 2016 foreslås det 400 millioner kroner til en ordning med rentekompensasjon for bompengelån. Ordningen vil gi rom for å redusere bomtakster, øke rabatter og/eller redusere nedbetalingstid. Den skal kun omfatte bompengeprosjekter som inngår i ett av de fem nye, regionale bompengeselskapene. Den omfatter prosjekter som skal gjennomføres av Nye veier AS, som er en viktig del av regjeringens veireform.

Enkelte av dagens bompengeaktører vil hevde at omorgansieringen er uten "mål og mening". Det er feil. Formålet er helt klart: Mer effektiv innkreving, mer brukervennlighet og bedre mulighet for myndighetenes kontroll og oppfølging av hva bompenger brukes til. Som FrPer skulle jeg gjerne vært hele bompengeopplegget foruten. Men så lenge det er en finansieringsmetode man velger å bruke, så skal jeg i det minste sikre at bilistenes penger brukes mest mulig effektivt.