Markedsstyrt bredbåndsutbygging gir best dekning

Regjeringen vil videreføre den markedsbaserte tilnærmingen til bredbåndspolitikken. Den fungerer, i motsetning til subsidiepolitikken, - og gir best uttelling for innbyggerne, i hele landet!

Norge verdensledende - bransjen investerer årlig åtte milliarder

Nordmenn er verdensledende i bruk av internett og elektronisk kommunikasjon. Og vi har god infrastruktur. Norge er ett av de landene i Europa med størst andel av husstandene som har fibertilknytning. Og vi har fått et nesten landsdekkende 4G mobilnett bygget ut på få år.

Grunnen til at det står bra til, er at de norske ekomtilbyderne investerer stadig mer i nett og tjenester. Hver fjerde krone som sektoren tjener i Norge går tilbake til investeringer. Og det er store summer som investeres. Nesten åtte milliarder kroner ble investert i ekomnett og tjenester i 2014, så ekomsektoren ligger ikke så mye bak andre samferdselssektorer i investeringer.

Den norske modellen fungerer

I Sverige har de forsøkt seg på større statlige subsidier til bredbåndsutbygging. Det har ikke ført til noe bedre tilbud sammenliknet med Norge. Jeg mener den norske modellen fungerer. Derfor vil regjeringen videreføre den markedsbaserte tilnærmingen til bredbåndspolitikken. Regjeringen vil kun gi økonomisk støtte til områder der det er opplagt at markedet ikke strekker til.

Opposisjonen tenker for smått

Kjell-Idar Juvik (AP) sier i innlegg til Rana Blad 16. november at det er et samfunnsansvar å gi tilgang til digitale tjenester i hele landet. Det er jeg helt enig i. Derfor har vi i regjeringsplattformen et ambisiøst mål om en hastighet på 100 Mbit/s for høyhastighetsbredbånd i hele landet. Men jeg er veldig uenig med Juvik i at det noen titallsmillioner i subsidier som er løsningen. Det blir å tenke for smått!

Vi kan ikke la debatten om bredbåndsutbygging bli dominert av om staten tilfører 100 eller 150 millioner kroner i statsstøtte. Det er markedsaktørene som skal stå for utbyggingen, mens staten kun gir en begrenset støtte til utbygging i distriktene og dermed belaster skattebetalerne minst mulig. De private aktørene må vite at de selv må investere i egne nett og ikke vente på statlige midler. Staten skal stimulere utbygging der vi ser at markedet ikke strekker til. I budsjettforlik 2016 budsjettet, er samarbeidspartiene enig om et forslag på 126,5 millioner kroner til bredbåndsutbygging i distriktene.

Jeg vil utfordre opposisjonen til å løfte debatten. Har Juvik og Arbeiderpartiet egne forslag til hvordan det offentlige kan bidra til å redusere kostnadene forbundet med bredbåndsutbyggingen og dermed legge til rette for utbygging av flere grisgrendte områder enn i dag? Hvordan kan vi få mer ut av de milliardene sektoren investerer hvert år istedenfor å krangle om noen millioner i subsidier.

Lavest mulig utbyggingskostnader for bransjen

Vi ønsker å legge til rette for så lave utbyggingskostnader som mulig. Derfor følger jeg arbeidet med felles kommunale graveregler tett. Departementet vil nå invitere flere kommuner til møter på politisk nivå, for å diskutere graveregler og gebyrer. Vi kan ikke ha ubegrunnede eller usaklig høye gebyrer for å bygge ut en samfunnsnyttig infrastruktur. Jeg har hørt hva bransjen mener, derfor vil vi også diskutere dette spørsmålet med kommunene direkte.

Igjen, regjeringen vil videreføre den markedsbaserte tilnærmingen til bredbåndspolitikken. Den fungerer, i motsetning til subsidiepolitikken, - og gir best uttelling for innbyggerne, i hele landet!

Innlegg av Kjell-Idar Juvik i Rana Blad 16. november 2015