Vi gambler ikke med sikkerheten

La meg slå det fast en gang for alle. Vi gambler ikke med sikkerheten på norsk jernbane.

Denne høsten har flere aktører gitt inntrykk av at det knapt finnes regelverk for lokførere eller deres utdanning. Det gis inntrykk av at man kan fylle opp lokomotivene med kinesere uten norskkunnskaper. Og det gis inntrykk av at sikkerhet er noe man kan nedprioritere uten at myndighetene bryr seg. Alt dette er fullstendig feil.

Sikkerhet er viktig. Det handler om respekt for egen og andres liv og helse. Det skal være trygt å reise med jernbanen og jobbe på jernbanen. Regjeringen er i gang med en omfattende modernisering av norsk jernbane, der målet er å kunne gi folk flest og næringslivet en bedre transporthverdag. Vi investerer og vedlikeholder infrastrukturen mer enn noen gang før. Veksten i vedlikehold er så høy at vi nå reduserer forfallet for første gang på tiår. I tillegg skal vi få en bedre og mer helhetlig organisering av jernbanesektoren. Vi skal samle ansvaret for oppgaver som i dag er spredt. Det gir kortere beslutningsveier, større nærhet mellom ledelse og ansatte, og større rom for tilpasning og dynamikk. Men jernbanen skal fortsatt være styrt og eiet av staten. Stasjoner, perronger, jernbanespor, materiell… alt sammen. Det er meningsløst når noen omtaler dette som "privatisering". Men vi skal samarbeide bedre med private leverandører der de kan levere gode tjenester. Akkurat slik vi bygger og vedlikeholder veier, drifter ferjer, busser og fly. Målet er at flere skal velge jernbanen som transportmiddel i fremtiden.

I vårt arbeid ønsker vi også å oppnå enda bedre sikkerhet på jernbanen. Det høye sikkerhetsnivået på jernbanen skal ikke svekkes. Vi jobber systematisk med dette: Jevnlige møter med Statens jernbanetilsyn og møter med etater, selskaper og fagforeningen med sikkerhet som tema. Lovendringer knyttet til sikkerhet er lagt fram for Stortinget. En uavhengig risikovurdering knyttet til reformen er bestilt, mottatt og vil bli fulgt opp. Tilsynet jobber med å lage en veileder til førerforskriften. For å nevne noe.

La meg minne om at krav til utdanning og kompetanse i jernbanesektoren allerede er fastsatt av myndighetene. Dette skjedde i førerforskriften i 2009, på bakgrunn av lokførerdirektivet, som skal sørge for likeverdige krav for førere i hele EØS-området. Førerforskriften inneholder strenge krav til førernes medisinske og yrkespsykologiske skikkethet, kompetanse og hvordan opplæringen skal foregå. Den inneholder også flere særnorske krav. Blant annet må førere som skal kjøre tog i Norge kunne snakke og skrive godt norsk. Man må kunne gjøre seg forstått i en kritisk situasjonen – og da holder det ikke at man kan engelsk, kinesisk, eller tysk. Det er norsk som er arbeidsspråket. Det er med andre ord strenge krav for å kunne å bli lokfører i Norge, ikke minst må man ha gjennomført Norsk jernbaneskole, eller tilsvarende utdanning.

Alle som skal drive opplæring må godkjennes som opplæringssenter av Jernbanetilsynet. Dette nåløyet er trangt, og ingen jernbanevirksomheter har per i dag fått tillatelse til å utdanne lokførere fra grunnen av. Per i dag er det bare ett løp for å få opplæring som lokfører i Norge, og det er Norsk jernbaneskole.

Statens jernbanetilsyn håndhever kravene strengt, og fører kontroll med alle virksomheter og lokførere i Norge. Nå arbeider tilsynet med en veileder som vil sørge for at kompetansekravene blir godt forklart og kjent. Jeg håper alle som er invitert til å bidra i dette arbeidet kommer med konstruktive innspill til hvordan veilederen kan bli best mulig.

Jeg er trygg på at vi har både regler og myndigheter som, både i dag og etter gjennomføring av jernbanereformen, er i stand til å sørge for at lokomotivførerne våre forblir kompetente og godt skikket til jobben sin.

Sikkerheten på norsk jernbane er høy i dag, og det skal den fortsatt være.