Innlegg på Short Sea-seminar, Rederiforbundet

(Sjekkes mot fremføring)

”Ny kurs for sjøtransporten?”

Kjære alle sammen!

Først og fremst: takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Gruppe for Short Sea her i Rederiforbundet.

Rederiene som er representert i gruppen for nærskipsfart har en sentral rolle når vi skal flytte gods fra vei til sjø.

Det er fint å stå her som samferdselsminister. Nærskipsfarten utfører viktige samferdselsoppgaver, og etter min mening er det på høy tid at nærskipsfarten kommer inn i samme hus som de andre transportformene.

Når Samferdselsdepartementet nå har overtatt ansvaret for kystforvaltningen, har vi et godt utgangspunkt for å se de ulike transportformene i sammenheng. Det har vært viktig for oss. Vi tror dette er et grep som vil gjøre det lettere å se transportsystemet – ikke minst vei, bane og sjø – som en helhet. Alt henger sammen med alt, er det noe som heter. Det gjelder i høyeste grad transportsystemet vårt.

God infrastruktur er en viktig grunnpilar i et moderne samfunn. Vi vil at Norge skal ha et topp moderne samferdselsnett på nivå med land det er naturlig å sammenligne seg med.

God infrastruktur er ikke minst viktig for næringslivet, som må få sine varer og tjenester raskt, enkelt og billig fram til markedene.

Regjeringen har som mål at infrastrukturen skal bli så god at den faktisk kan være et konkurransefortrinn for oss som nasjon. Det er enda et stykke igjen dit, for å si det slik.

Det er få andre land i verden som har så mye kyst som det vi har. Dette er et konkurransefortrinn som vi bør utnytte bedre enn vi gjør i dag. Det er et paradoks at Gøteborg er Norges største havn.

Det ble i september lagt frem en strategi for mer gods på sjø. Vi vil følge opp det viktige arbeidet med å styrke nærskipsfartens konkurranseevne, noe vi også støttet under behandlingen av NTP i Stortinget i vårsesjonen.

Det er viktig for nærskipsfarten at den sikres forutsigbare rammevilkår. Vi ønsker derfor å styrke strategien for mer gods på sjø. På denne måten vil vi bidra til å sette ny kurs for sjøtransporten.

Dette innebærer at vi vil stimulere havner og rederier til å utvikle mer konkurransedyktige løsninger gjennom forskjellige støtteordninger.

INSENTIVORDNING FOR GODSOVERFØRING

For det første ser vi på en mulig etablering av en midlertidig insentivordning for godsoverføring. Innretningen på denne vurderer vi nærmere nå. Kort fortalt ønsker vi i en kortere tidsperiode å gi drahjelp til næringen. Ordningen krever som kjent notifisering til ESA, og vi er i dialog med Kommisjonen om handlingsrommet i statsstøtteregelverket.

Ordningen skal stimulere tilbydere av sjøtransporttjenester til å innrette tjenesten slik at den blir mer konkurransedyktig mot veitransport.

Ordningen åpner for støtte til opprettelse av nye godsruter eller fornyelse på eksisterende godsruter som bidrar til godsoverføring.

Rederier kan, i samarbeid med andre aktører, få støtte til drift eller investering

Det vil være opp til markedsaktørene å definere konsept, strekninger og ruter i tråd med en markedsvurdering av framtidig godstransport, slik at ruten er økonomisk bærekraftig også etter støtteperioden.

Ordningen vil være søknadsbasert og tidsbegrenset. Støtten kan gis i maksimalt tre år.

Ordningen må som sagt notifiseres til ESA og må ses i sammenheng med godsanalysen.

TILSKUDD TIL INVESTERING I HAVN

For å bidra til effektivitet i havnene vil vi også utforme en tilskuddsordning for investering i havn

• Det kan gis støtte til investeringer som vil bidra til en mer effektiv havnestruktur og overgang av gods fra vei til sjø, i allment tilgjengelige havner.
• Prioriteringen av tildelingen vil baseres på potensialet for overføring av gods fra vei til sjø
• Havnene skal gjennom investeringen kunne utvikle sine konkurransemessige fortrinn som omlastere slik at nasjonale mål om et framtidsrettet transportsystem kan nås.
• Eksempler på støtteformål som vurderes:
  • Infrastrukturtiltak som vil styrke havna som intermodalt knutepunkt.
  • Innretninger som bidrar til mer effektiv godshåndtering.
  • Tiltak som tilrettelegger for selvbetjente og døgnåpne havner som gjør det mulig for lastebiler å hente eller sette av gods når havna er ubetjent.
  • Ordningen avgrenses mot andre statlige støtteordninger.
  • Ordningen må notifieres til ESA og ses i sammenheng med godsanalysen.

TILSKUDDSORDNING FOR HAVNESAMARBEID

For å stimulere til bedre utnyttelse av havneinfrastrukturen og lavere enhetskostnader for godstransport på sjøen vil regjeringen utforme en tilskuddsordning for havnesamarbeid.

• I Norge er det mange transportkorridorer med fragmenterte godsstrømmer og lav regularitet.
• Det er mange små havner som ikke makter å bygge seg opp som tilstrekkelig effektive og konkurransedyktige logistikknutepunkt.
• Utvikling av potensielle havnesamarbeid kan strande på mangel på ressurser til å gjennomføre nødvendige juridiske, organisatoriske og økonomiske vurderinger.
• Det er derfor behov for støtte til ulike prosesser som tilrettelegger for fellesfunksjoner eller havnesammenslåing.
• Ordningen må ses i sammenheng med godsanalysen.

GODSANALYSEN

I tillegg til de tre støtteordningene har vi satt i gang et viktig og omfattende arbeid med å styrke kunnskapen om godstransport på sjø. Den brede godsanalysen skal være ferdig sommeren 2015, og det vil blant annet fokuseres på:

• Kartlegge logistikktrender, gods- og varestrømmer
• Beskrive en samfunnsøkonomisk effektiv transportmiddelfordeling
• Vurdere tiltak for samfunnsøkonomisk lønnsom overføring av gods fra vei til sjø
• Analysere samfunnsøkonomiske, miljømessige og andre konsekvenser av økonomiske insentiv og andre virkemidler som skal stimulere til mer intermodal transport
• Vurdere effekten av ulike typer tiltak for å påvirke transportmiddelfordelingen, herunder pris for bruk av infrastruktur og bruk av avgifter i transportsektoren
• Se nærmere på terminalstrukturen og eierform med sikte på effektivisering av terminalleddet
• Vurdere hvordan infrastrukturtiltak og arealbruk kan bidra til hensiktsmessig godskonsentrasjon

Det ble satt av 3 milliarder kroner i NTP for å realisere overføringen av gods frå vei til sjø. Mange gode tiltak ligger inne. Vi ønsker å videreutvikle og bygge videre på dette.

Representanter fra næringen har en stående invitasjon til å komme med gode og konkrete innspill til de ulike ordningene.

Den nye regjeringen ønsker å se på hvordan vi kan styrke nærskipsfarten ytterligere, og har varslet en rekke andre tiltak som vi mener er viktig for å styrke nærskipsfarten:

• Vi vil modernisere og revidere havneloven
• Vi vil utarbeide en nasjonal havnestrategi
• Vi vil gå gjennom avgiftene, lovverket og ansvarsfordelingen for nærskipsfarten, og etter hvert fremme forslag om reduksjoner og forenklinger for å styrke nærskipsfarten
• Vi vil gå gjennom oppgavene til blant annet Kystverket og Sjøfartsdirektoratet for å vurdere effektifiseringspotensialet.
• Vi har også signalisert at vi ønsker økt bruk av farledsbevis. Dette vil vi komme tilbake til i oppfølgingen av Losutvalgets rapport
• Vi vil samtidig legge til rette for betre sikkerhet og større skip gjennom økt seilingsdybde- og bredde og endret merking i innseilingskorridorer.
• Vi vil styrke sikkerheten og beredskapen mot utslipp og ulukker til sjøs, blant annet gjennom å se på Redningsselskapet sin rolle.

Et par ting kan jeg love dere. Det er en stor, stor mulighet vi nå har fått. Den skal vi bruke godt. Og dere kan føle dere trygge på at samferdsel vil bli et enormt viktig satsingsområde for denne regjeringen.

Noen har kanskje vært redd for at sjøtransporten skal drukne i vei og bane. Det kan jeg forsikre dere om den ikke kommer til å gjøre, snarere tvert i mot. Jeg har stor tro på at vi vil få ting til nå som transportformene er samlet.

Det er gjort mye på samferdselssektoren. Men vi vil enda mer. Vi vil bygge mer, bygge smartere, bygge raskere. Vi vil endre måten det blir tenkt på og jobbet på.

Norge er enn kystnasjon. Langs kysten finn vi et variert, betydelig og eksportrettet næringsliv som er viktig for arbeidsplasser og verdiskaping. Det vil vi dyrke og forsterke! Kysten skal også i framtiden være en av de viktigste drivkreftene i norsk næringsliv – og det skal vi få til sammen!

Da gjenstår det bare å takke for oppmerksomheten. Jeg gleder meg til å ta fatt, og til en konstruktiv dialog med næringen. Jeg lover at vi skal se grundig og godt på alle innspill vi får!

Tusen takk for meg!