Svar på spørsmål om forholdet mellom Norge og Storbritannia etter brexit
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Svar til Stortinget | Dato: 17.03.2017
EØS- og EU-minister Frank Bakke-Jensens svar på et spørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) om hva gjennomgangen av vilkårene for handel av varer og tjenester mellom Norge og Storbritannia etter brexit viser.
Skriftlig spørsmål nr. 811 (2016 – 2017).
Datert 13.03.2017
Fra representanten Liv Signe Navarsete (Sp):
Kva viser denne gjennomgangen når det gjeld vilkåra for handel av varer og tenester mellom Noreg og Storbritannia etter brexit (sektor for sektor), og kva er regulert av bilateralt avtaleverk med Storbritannia, WTO-regelverket og et eventuelt framtidig britisk Efta-medlemskap?
EØS- og EU-ministerens svar:
Storbritannia er en av Norges største handelspartnere både for varer, tjenester og investeringer. Når Storbritannia går ut av EU, vil EØS-avtalen ikke lenger være grunnlaget for handelen mellom Norge og Storbritannia og de fire friheter (fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer) opphører å gjelde som det rettslige rammeverket for vår handelspolitiske relasjon til Storbritannia.
Regjeringen ønsker å kunne opprettholde et best mulig handelspolitisk samarbeid med Storbritannia etter deres uttreden fra EU. Dette innebærer at Norge må inngå et nytt avtaleverk med Storbritannia når landet forlater det indre marked og EØS. Hva dette vil omfatte vil avhenge av utfallet av de kommende forhandlingene. Eventuelt behov for reforhandling av eksisterende, eldre bilaterale avtaler med Storbritannia, eksempelvis trygdeavtalen opprinnelig fra 1957, luftfartsavtalen fra 1979 og vegtransportavtalen fra 1970, må også vurderes i denne sammenheng.
Norge er, på grunn av sin tette integrasjon i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, ikke en regulær tredjepart i de kommende forhandlingene mellom EU og Storbritannia. Det er viktig at de løsninger som fremforhandles også kan passe inn i en EØS-sammenheng, der det er relevant.
Regjeringen har igangsatt et arbeid for å belyse sentrale problemstillinger knyttet til Storbritannias uttreden av EU og EØS. En foreløpig oversikt over hvordan brexit vil påvirke en rekke sektorer – som borgernes rettigheter, samferdsel, forskning, handel og energi – er gjort tilgjengelig på regjeringens nettsider.
Storbritannia er i dag medlem av WTO både som enkeltmedlem og gjennom EU. Når Storbritannia forlater EU, vil de fortsette å være enkeltmedlem av WTO, med de rettigheter og plikter som følger av WTOs avtaleverk. Storbritannia vil imidlertid måtte skille ut sine nasjonale bindingslister (som tollsatser og tjenester) fra EUs.
I et eventuelt fravær av nye bilaterale handelsavtaler med Storbritannia og/eller eventuelle overgangsordninger, på det tidspunktet Storbritannia trer ut av EU og EØS, vil handel med varer og tjenester mellom Norge og Storbritannia være regulert gjennom WTO. Norge vil i tilfelle behandles som ethvert tredjeland av Storbritannia, og møte de tollsatser og tjenesteforpliktelser som Storbritannia anvender overfor WTO-medlemmer. Tilsvarende vil behandlingen i Norge av britiske varer og tjenester - være som for andre WTO-medlemsland hvor vi ikke har en frihandelsavtale.
Dersom Storbritannia viderefører eksisterende tollforpliktelser basert på EUs forpliktelser i WTO, vil enkelte deler av norsk vareeksport bli ilagt en høyere toll enn i dag. Inntil et fremtidig permanent avtalegrunnlag er på plass mellom Norge og Storbritannia, er det derfor en ambisjon å etablere overgangsordninger som sikrer at det ikke innføres ny toll.
Storbritannia var i sin tid blant initiativtakerne til Efta og var medlem av frihandelsforbundet fra 1960 til 1973 da landet gikk inn i EU. Siden den tid har Efta-samarbeidet endret seg sterkt. De økonomiske forbindelsene mellom tre av Efta-statene bygger på EØS-avtalen og de fire friheter.
Skulle Storbritannia komme til at landet er tjent med medlemskap i Efta, vil de måtte levere en søknad. Vi vil fra norsk side innta en åpen holdning dersom dette skulle bli aktuelt. Beslutning om medlemskap treffes av Eftas råd basert på konsensus.