Historisk arkiv

Norge innfrir løftet til Syria-krisen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Norge er i rute til å innfri løftet om bidrag til å lindre nød i Syria og nabolandene. For 2018 har regjeringen satt av 2,25 milliarder kroner til Syria-krisen.

Det sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide da hun onsdag 25. april deltok på giverlandskonferansen for Syria «Støtte til framtiden i Syria og regionen», den såkalte Brussel II-konferansen.

Norge lovet i 2016 hele ti milliarder kroner til Syria-krisen for perioden 2016 til 2019.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide og noen av de andre deltakerne på giverlandskonferansen for Syria (Brussel II-konferansen). Foto: Sara Svanemyr, UD
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide og noen av de andre deltakerne på giverlandskonferansen for Syria (Brussel II-konferansen). Foto: Sara Svanemyr, UD

- Vi innfrir våre løfter i tråd med planen. Til tross for svært krevende forhold når det gjelder sikkerhet og konsekvensene av en manglende politisk løsning er Norge en av de største humanitære bidragsyterne til Syria-krisen. Siden starten av konflikten har vi nå bidratt med 8,7 milliarder kroner til hardt prøvede mennesker i Syria og nabolandene som trenger det, sier utenriksminister Eriksen Søreide.

Størstedelen av de humanitære norske bidragene brukes på umiddelbare tiltak for å redde liv, lindre nød og sikre best mulig beskyttelse for sivilbefolkningen.

I tillegg støttes humanitære tiltak for å redusere enkeltmenneskers og lokalsamfunns sårbarhet. Dette kan være tiltak som å rehabilitere og rydde eksplosiver i skoler og på sykehus, å reparere grunnleggende tjenester som vannforsyning og medisinsk utstyr eller å utstede og registrere sivile dokumenter.

- Vår støtte har blant annet ført til at 1,2 millioner syriske flyktninger i Jordan og Libanon har mottatt støtte til mat gjennom kontantkort eller kuponger via Verdens matvareprogram (WFP). Dessuten har mer enn 1,2 millioner barn i Syria og nabolandene fått utdanning gjennom FNs barnefond (Unicef) og nesten halvparten av dem er jenter. Videre har over 200.000 mennesker fått helsetjenester innen reproduktiv helse og kjønnsbasert vold gjennom Verdens befolkningsfond (UNFPA), sier Eriksen Søreide.

Alle parter i konflikten har et ansvar for å sørge for at FN og andre humanitære organisasjoner har tilgang til områder der mennesker lider stor nød. Arbeidet med å fremme humanitær tilgang har vært en hovedprioritet på denne konferansen, fortsetter utenriksministeren.

Norge satser spesielt på utdanning til barn og ungdom. Barna er de største taperne i den grusomme krigen som har rast i Syria i mer enn syv år.

- Det vil kreve stor innsats over lang tid for å få generasjoner av barn tilbake i et fungerende samfunn. Norge er en av de største giverne til utdanning i Syria og nabolandene. Vi tok tidlig ledelsen i å mobilisere andre givere til å prioritere utdanning, og det arbeidet vil vi fortsette. Norge bruker ca. 15 prosent av støtten til Syria og nabolandene, sier Eriksen Søreide.

- Bare en politisk løsning vil kunne gi den syriske befolkningen langvarig stabilitet og fred. Derfor støtter Norge FNs fredsmeklingsinnsats, både politisk og økonomisk. Det er avgjørende at partene, og deres støttespillere, nå bidrar til å gjenoppta reelle forhandlinger i Genève.

- Jeg har stor tro på at løsningene for Syria og andre land i konflikt blir mer varige dersom også kvinner og sivilt samfunn involveres i fredsprosessene. Derfor bidrar Norge til at syriske kvinner og sivilsamfunnsrepresentanter er en del av den FN-ledede Genève-prosessen, avslutter utenriksministeren.

I mars var Norge vertskap for et møte der over 20 land, EU og sentrale FN-organisasjoner diskuterte den prekære humanitære situasjonen i Syria. Møtet dannet grunnlaget for den humanitære delen av høynivåkonferansen om Syria i Brussel.