Tale ved nordområde- / arktiskonferanse i Stockholm

Jeg vil først få takke for muligheten til å komme hit i dag og møte svenske statssekretærkolleger, ledere fra de nordligste län i Sverige, og representanter fra svensk og norsk næringsliv og forskning, og andre sentrale aktører i nord.

Dere fortjener all mulig honnør for å løfte nordområdene og Arktis opp på svensk dagsorden og arrangere en bred og relevant samling her på Utenrikspolitiska Institutet.  

Hvis vi ser noen år tilbake, så var vel oppfatingen at man sto i nord - og så mot sør. Slik er det ikke lenger.

Nå står man i sør og ser mot nord. Fra vårt perspektiv skyldes dette at utviklingen i nord er viktig for våre nordligste landsdeler, for vårt land som helhet og Norges plass i verden. I løpet av et par tiår har Nordområdene gått fra å være et sikkerhetspolitisk spenningsområde til å bli et næringspolitisk kraftsentrum.  

Derfor er nordområdene og Arktis det viktigste utenrikspolitiske interesseområdet for Norges regjering - og for Norge som arktisk kyststat. Vi samarbeider godt med andre stater og aktører med interesser i arktiske havområder for å sikre en bærekraftig og stabil utvikling av regionen. Arktisk råd står sentralt og de arktiske statene er enige om at havretten er vårt folkerettslige grunnlag.

Globale øyne retter seg i økende grad mot nord på grunn av utfordringene som møter oss her, men også på grunn av de enorme mulighetene. Tilgang på rike naturressurser og et kompetent og omstillingsdyktig næringsliv gir store muligheter i regionen. Sjømat, skipsfart og turisme er bare noen få stikkord.

I den norske nordområdesatsingen arbeider vi for bedre kobling mellom kunnskap og næring der investering i forskning i større grad resulterer i kommersielle ideer og nye arbeidsplasser.

«Blå økonomi» og bærekraft: sjømat, maritimt og olje/gass 

Jeg vil begynne med å fokusere på bærekraft – eller hållbarhet som dere sier på svensk, og viktigheten av en kunnskapsbasert tilnærming til vern og anvendelse av naturressurser.

Verden blir stadig mer avhengig av bærekraftige og produktive hav. På norsk side har vi gjennom en lang tradisjon opparbeidet oss kunnskap og kompetanse om havets ressurser. Men vi erkjenner at verdens voksende befolkning, fra dagens sju til trolig ni milliarder mennesker innen 2050, vil føre til økt press på ressursutnyttelse.

Den «blå økonomien» får økt betydning: som matkilde og transportvei, og som ressurs på en rekke sentrale områder. Norsk sjømat bidrar til 36 millioner måltider hver dag, og hadde i fjor en verdi på 74,5 milliarder norske kroner. I et bredere klimaperspektiv er sjømat også viktig fordi produksjonen gir vesentlig lavere klimagassutslipp: halvparten så mye som produksjon av svinekjøtt og ti prosent av storfe).

Om lag 80 prosent av Norges havområder ligger nord for polarsirkelen. Og mer enn 75 prosent av Norges eksportinntekter kommer fra kyst- og havbaserte aktiviteter.

La meg ta eksemplet fra vårt fylke Nordland (som tilsvarer et län i Sverige). Nordland er med sine drøyt 240.000 innbyggere et Norge i miniatyr.

Den levende kystkulturen i Nordland har gjennom flere hundre år resultert i to betydningsfulle nasjonale utviklinger. For det første at Norge har god bosetning langs hele kysten og i distriktene. Og for det andre verdens mest komplette havbaserte klynge: innen offshore energi, sjømat og shipping/maritimt.  

Den maritime næringen alene, hadde en verdiskaping på 175 milliarder norske kroner i 2014. Etter eksport av olje og gass er maritim næring landets neste største eksportnæring. Eksport er nøkkelen for mange av bedriftene for videre vekst. Da er infrastruktur avgjørende, fly, bredbånd og veier. Også jernbane. Dobbeltspor på Ofotbanen – eller Malmbanen som den heter på svensk side - er svært viktig i så måte.

Til tross for lav pris på olje og gass for øyeblikket, vil sektoren forbli viktig i mange år framover.  I mars i år startet produksjonen på Goliat, det første oljefeltet i produksjon i Barentshavet. Goliat tar i bruk nye teknologiske løsninger for å minimere miljøpåvirkning, bl.a. med delvis elektrifisert  kraftforsyning fra land.

Goliat-utbyggingen har gitt og vil også i fremtiden få ringvirkninger for leverandørindustrien, verdiskapingen og sysselsettingen i regionen.

Men petroleumsaktivitet og økt skipstrafikk gjør også behovet for miljøvernberedskap større, og på norsk side har vi derfor et stort ansvar for å sikre miljøvernberedskap og sjøsikkerhet i nordområdene. Vi er en pådriver for dette både internasjonalt og nasjonalt. Norge har vært en pådriver i Den internasjonale maritime organisasjonen (IMO) for å fullføre Polarkoden og annet regelverk av betydning for skipsfart i Arktis.

Nasjonalt har vi støttet prosjekter som styrker organiseringen av beredskapen og bedrer søk- og redningstjenester i nordområdene.  

Norsk-svensk samarbeid i nord

Norge og Sverige er de mest integrerte økonomiene i Norden, og ingen foretak er så aktive i nord-norsk næringsliv som de svenske. LKAB, Saab, Ericsson og Sandvik og mange flere spiller viktige roller i våre nordligste landsdeler.  

Vår norske ambassadør her i Stockholm, Kai Eide, viste nylig i en kronikk i Dagens Nyheter og norske Aftenposten til at bare 14 prosent av svenskene i en meningsmåling utørt av Novus vet at Norge er Sveriges største eksportmarked. Sannheten er at Sverige eksporterer omtrent like mye til Norge som til hele Amerika – nord som sør.

På den annen side er det nå ikke sikkert at nordmenn heller vet at Sverige er det største eksportmarkedet for fastlands-Norge. Vår samhandel er i vekst, i likhet med grensehandelen og etableringen av norske bedrifter i Sverige. I 2015 var det 2247 norskkontrollerte foretak i Sverige, langt foran f.eks. danske og amerikanske.

Et godt eksempel på vår gjensidige avhengighet er at mesteparten av dagligvarene som konsumeres i våre tre nordligste fylker – Nordland, Troms og Finnmark – transporteres inn på tog og trailer opp gjennom Sverige og inn fra Kiruna til Narvik for videre distribusjon. Samtidig er norskekysten, og i særlig grad Narvik havn avgjørende for eksporten av jernmalm ut fra Kiruna til verdensmarkedene.   

Møteplasser og dialog om næringsutvikling

Vi som myndigheter må også bidra til at næringslivet har optimale rammevilkår. Innovasjon og infrastruktur er de viktigste faktorene i dette. Norges nye europaminister som jeg er statssekretær for, har også et særlig ansvar for Norden og internasjonalt næringssamarbeid i nord.

Vi kommer til å lytte nøye til de vurderinger og råd som kommer fra næringslivet til hvordan vi skal kunne videreføre og sikre den positive utviklingen som finner sted i nord. Jeg glad for at Anu Fredrikson, som er leder for det arktiske økonomiske rådets sekretariat i Tromsø, er her i dag. Jeg ser fram til å høre hennes perspektiver. 

Arctic Frontiers, som arrangeres i januar hvert år i Tromsø, har etablert seg som en av de viktigste konferansene om nordområdene og Arktis. Den hadde i år industri og miljø som tema. Statsminister Solberg åpnet næringslivsdelen med et innlegg om den «blå økonomiens» potensiale for næringslivsutviklingen i Arktis. 

Den neste årlige Arctic Business konferansen finner sted parallelt med High North Dialogue – begge i Bodø – siste uke av mai i år. High North Dialogue samler over 300 unge ledere fra Norge og et dusin andre land fra blant annet Sverige og våre nordiske naboland, USA, Kina, Japan, Tyskland og flere for å drøfte utfordringer og muligheter i nord.  

Jeg har også lyst til å nevne et spennende prosjekt som Nordområdesenteret ved Nord universitet leder. Prosjektet har som formål å skape en indeks som dekker hele det arktiske området når det gjelder utviklingen i næringslivet og regionene i Arktis. Visjonen for Business Index North (BIN) er å gi råd og veiledning for investorer og forvaltningen når det gjelder den næringslivsrelaterte utviklingen i Arktis. 

Luleå Tekniske Universitet samarbeider nært med Nordområdesenteret ved Nord Universitet i dette utviklingsarbeidet.  

Prosjektet er samfinansiert av det norske utenriksdepartementet, Nordland fylkeskommune og private aktører, og er et godt eksempel på hvordan kunnskapsinstitusjoner i Norge og Sverige kan samarbeide for å utvikle kunnskap om forretningsmuligheter og regional utvikling i nordområdene.  

Avslutningsvis vil jeg igjen understreke at en bærekraftig utvikling i nord handler om partnerskap og samarbeid. Mellom næringsliv, myndigheter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, universiteter og høyskoler.  Og ikke minst over landegrensene. Jeg tror en avgjørende faktor for økt bærekraftig vekst og sysselsetting er innovasjon og en bedre kobling mellom forskning, kunnskapsutvikling og næringsliv. Takk for meg!