Brexit og EUs utvikling – konsekvenser for Norge

Sjekkes mot fremføring 

[Intro]

Takk for muligheten til å komme hit til NHO og NFDs indre markedskonferanse. EØS- og EU-minister Marit Berger Røsland måtte dessverre avlyse på grunn av et viktig møte. Hun skal nemlig til London og møte Brexit-minister Dave Davis. I innlegget mitt vil jeg snakke om de mulighetene vi ser i Europa og hvordan vi forholder oss til den usikkerheten som er skapt etter at det britiske folk stemte for at Storbritannia skal gå ut av det europeiske samarbeidet.  

[Europeiske utviklingstrekk]

Da EØS- og EU-ministeren for et par uker siden skulle holde sin første halvårlige redegjørelse til Stortinget om viktige EØS- og EU-saker, var hun glad for å kunne formidle et mer positivt budskap enn mine forgjengere. Samholdet, optimismen og kreativiteten i det europeiske samarbeidet er betydelig større enn for bare ett år siden. Det er grunnleggende positivt, også for Norge.

Optimismen er illustrert på bildene bak meg. President Macron har store ambisjoner for EU og en klar reformagenda.

Samtidig er forbrukeroptimismen tilbake i eurosonen. Den er tilbake på et 17-års høydepunkt.

Når økonomien går bedre, gir det større handlingsrom i mange land. Arbeidsledigheten går ned. Tilliten til EU øker, etter å ha nådd et bunnivå i forbindelse med finanskrisen. Alle ressurser trenger ikke lenger vies krisehåndtering. Konsekvensen er at vi ser et EU som har større vilje og kapasitet til å videreutvikle politikken og samarbeidsstrukturene enn for bare noen få år siden. Det betyr at vi må forholde oss til EU på en annen måte. Et EU med selvtillit er annerledes enn et EU i krisemodus.

Utfordringene i unionen skal selvfølgelig ikke undervurderes eller skyves under teppet. Proteksjonistiske og integrasjonsskeptiske bevegelser har fått økt oppslutning. Mulighetene for et nyvalg i Tyskland var også grunn til politisk uro, selv om det når ser ut som om det går mot en ny storkoalisjon. Grunnleggende rettsstatsprinsipper er under press i enkelte land. På et mer overordnet nivå, mener jeg vi nå ser to sterke utviklingstrekk i EU-samarbeidet.

1)     Fornyet driv i retning av sterkere samhold. Dette har flere årsaker. Globale utviklingstrekk som migrasjon og klimaendringer tydeliggjør verdien av europeisk samarbeid. Endringene i amerikansk politikk øker bevisstheten i europeiske land om å investere mer i vår felles sikkerhet og å stå fram som tydelige forsvarere av globale avtaler og forpliktelser. Og vi ser at brexit har utløst samhold og samstemthet i EU27, ikke dominoeffekt og oppløsning.

2)     Differensiering blir vanligere i EU-samarbeidet. Alle trenger ikke samarbeide like tett om alt. Dette er selvsagt ikke noe nytt. Permanente unntak fra felles regler har det vært mange av, ikke minst i Storbritannias tilfelle. Nå ser vi kanskje en større tendens til at differensieringen kommer som en følge av at noen land ønsker å fordype samarbeidet. Etableringen av tettere samarbeid blant noen land på forsvarsområdet er et eksempel på dette.

Så vi ser større samhold, men samtidig etter hvert også tanker om større grad av differensiering i samarbeidsordningene mellom EU og europeiske naboland. Både når det gjelder utviklingen av samarbeidet internt i EU og i relasjonene mellom EU og tredjeland er det avgjørende at Norge er på ballen, for å fremme våre interesser. Det blir faktisk viktigere, når også EU satser mer på differensiering. Vi vil vinne på å være frempå og relevante for EU. Da trenger vi en tydelig europapolitisk profil, og nettopp det er en sentral jobb for oss i UD som jobber for EØS/EU-ministeren.   

[Brexit]

Det er brexit som er hovedfokus for denne delen av konferansen, og jeg har lovet å si litt om hvordan vi, som norske myndigheter, arbeider for å sikre et best mulig forhold både til EU og til Storbritannia også etter brexit.

Det er dramatisk når EU mister et av de største medlemslandene, Europas nest største økonomi, og et land som har satt sitt tydelige preg på EUs utvikling i snart 45 år. Jeg må også si at dette får konsekvenser for EUs regelverksutvikling, som igjen kan få konsekvenser for Norge som EØS-medlem. Storbritannia har generelt vært positiv til markedsbaserte løsninger i EU – et syn Norge ofte har delt. Spesielt i energimarkedet. Vi må være forberedt på at den politiske dynamikken i EU vil endres.

Statsminister Theresa May har vært tydelig på at Storbritannia ikke lenger vil være medlem av det indre marked når de trer ut av unionen, fordi det ikke er forenlig med målsetningen om å begrense arbeidsinnvandringen fra EU. Storbritannia ønsker heller ikke å være underlagt EU-domstolens myndighet.

I stedet ønsker britene det de kaller et «dypt og spesielt partnerskap» med EU i form av en skreddersydd avtale. Storbritannia vil også ha en tidsbegrenset overgangsordning på «omtrent to år» hvor det eksisterende EU-regelverket blir videreført (såkalt «status quo») uten deltakelse i EUs beslutningsstrukturer.

EU-siden har tidligere kommentert at det er uaktuelt å inngå en avtale der Storbritannia beholder godene ved EU-medlemskapet, men slipper unna forpliktelsene.  

Så hva skjer nå med brexit?

Storbritannia og EU har siden 19. juni i år forhandlet om en utmeldingsavtale. I denne første fasen dreier det seg om å

1)     vareta de rettighetene som EU-borgere i Storbritannia og briter i EU har opparbeidet seg,

2)     løse utfordringer knyttet til grensen mellom Irland og Nord-Irland, og

3)     definere omfanget av de økonomiske forpliktelser Storbritannia har pådratt seg overfor EU.

EU ønsker å oppnå enighet om disse spørsmålene før man er villig til å drøfte mulige overgangsordninger frem mot en ny avtale om det fremtidige forholdet til Storbritannia.  

[Norske interesser]

Det er ingen tvil om at brexit vil få stor betydning – også for Norge.

En av regjeringens viktigste utenrikspolitiske oppgaver fremover er derfor å finne nye samarbeidsordninger med Storbritannia når landet trer ut av EU. I kveld reiser EØS- og EU-ministeren til London for samtaler med den britiske brexit-ministeren David Davis i morgen tidlig. Utenriksministeren er i London i dag. Og vi har løpende møter med britene på embetsnivå.

Jeg nevner disse møtene for å vise hvor tett dialog vi har med britene. I våre møter med dem er vi tydelige på at vi står klare til å forhandle om vårt nye forhold så snart det ligger til rette for det.

Vår tilnærming til brexit er klar: Vi vil opprettholde et best mulig samarbeid med Storbritannia og best mulig adgang til det britiske markedet.

Storbritannia er Norges største handelspartner for varer og tjenester, og tredje størst om olje- og gass holdes utenom. Storbritannia er også det viktigste enkeltmarkedet for norsk tjenesteeksport, og det viktigste utenlandske enkeltmarked for norsk skipsfartsnæring.

Norge er ikke part i forhandlingene mellom Storbritannia og EU. Men vi blir direkte berørt på de områdene som i dag dekkes av EØS-avtalen og de andre avtalene Norge har med EU. Noen praktiske eksempler:

• Markedsadgangen for norske bedrifter kan bli dårligere
• Gjeldende regler for trygdekoordinering og rett til helsetjenester faller bort
• Det samme gjelder regler for gjensidig godkjenning av leger, sykepleiere og en rekke andre yrker
• Retten til fri bevegelse for personer forsvinner

Vi har en egeninteresse i at forhandlingene om Storbritannias uttreden av EU skjer på en ordnet og avtalefestet måte. Det gjelder både selve «skilsmissen», en eventuell overgangsordning og de langsiktige fremtidige relasjonene.

Norge, og de andre EØS/EFTA-landene, er i en særstilling i denne prosessen når det gjelder det indre marked. Løsninger som direkte berører det indre marked i en overgangsordning vil også angå oss.

Brexit betyr at vi må etablere et helt nytt juridisk rammeverk for vårt forhold til Storbritannia etter uttredelsen. I dette perspektivet vil det være naturlig for Norge å se hen til de løsningene som etableres mellom Storbritannia og EU. Med andre ord – bli en del av bredere europeiske løsninger.

Regjeringen har de siste månedene intensivert vårt brexit-arbeid.

Vi har en tett og god dialog med EU om de pågående utmeldings­forhandlingene. Noen dager etter at Marit Berger Røsland ble statsråd hadde hun det første møte med EUs forhandlingsleder, Michel Barnier. Han har forsikret henne om at EU vil holde Norge, Island og Liechtenstein godt orientert og også konsultere oss underveis. Så langt har det fungert bra.

Vi har intensivert det tverrdepartementale arbeidet med brexit. Regjeringen opprettet i sommer en egen, dedikert arbeidsgruppe, en såkalt «Brexit Task Force», med en representant fra hvert fagdepartement med sekretariat i UD. Gruppen ledes av vår tidligere EU-ambassadør Atle Leikvoll.

Regjeringen vil gjøre alt vi kan for å sikre gode løsninger og unngå et avtalemessig tomrom. Vi må likevel forberede oss på et scenario hvor det ikke foreligger en ordnet utmelding inkludert en overgangsordning, en såkalt «hard brexit». Her må vi tenke både kortsiktig – hvordan vi håndterer umiddelbare, tidskritiske konsekvenser – og langsiktig – hvordan vi skal utforme et bilateralt avtaleforhold i en situasjon hvor avtaleforholdet mellom EU og Storbritannia er uavklart og tilliten mellom partene er lav.

Vi har som sagt en tett dialog med britene. Som ledd i dette, kartlegger vi nå hva vi må ha på plass av avtaleverk innen ulike sektorer for å sikre at forholdet mellom våre to land kan forbli så nært som mulig også etter at Storbritannia går ut av EU og EØS.

Kartleggingen av avtaleverket fungerer også som forberedelse på et «no deal»-scenario. Den gir svar på hva vi på norsk side må få på plass av avtaleverk bilateralt med britene for å håndtere både de kortsiktige, tidskritiske konsekvensene og de mer langsiktige – dersom Storbritannia forlater EU og EØS uten avtale.

Regjeringen har tatt initiativ til en egen referansegruppe med sentrale aktører i norsk nærings- og arbeidsliv. En nær og strukturert dialog er en viktig del av det videre oppfølgingsarbeidet. Dette vil igjen kunne bidra til en god overgang til neste fase hvor fremtidige samarbeids­struk­turer skal drøftes.  

Det er i Norges interesse å samarbeide tett med EU og delta aktivt i de politiske prosessene som pågår i Europa. For at vi skal få gjennomslag for norske interesser, samtidig som vi bidrar til en positiv utvikling både i Norge og i andre europeiske land, må Norge aktivt på banen. Vår velstand, vår trygghet, og våre verdier sikres best gjennom samarbeid i Europa.  

Takk for oppmerksomheten.