Nemndas praksis per 17.06.2011

På bakgrunn av nemndas praksis og tidligere retningslinjer for nemndas virksomhet, har nemnda oppsummert hovedregler for sin behandling av søknader på enkelte områder. 

Bedriftsdemokratinemndas vedtak, praksis og årsmelding finnes på nemndas hjemmeside www.bedriftsdemokratinemnda.no.

Innhold

1. Nemndas saklige kompetanse 
   1.1 Grunnlag 
   1.2 Avgrensning av nemndas myndighet i representasjonsforskriften 
   1.3 Øvrige hjemmelsgrunnlag 
2. Begrepet ansatt 
3. Vilkår for stemmerett og valgbarhet 
4. Avholdelse av valg før et selskap er etablert  
5. Enighet mellom partene  
6. Unntak fra plikten til å ha styrerepresentasjon i enkeltstående selskap 
7. Unntak fra plikten til å etablere utvidet styrerepresentasjon 
8. Unntak fra plikten til å ha bedriftsforsamling i enkeltstående selskap 
9. Valgordninger 
   9.1 Bedriftsforsamlingens valg av styret 
   9.2 Direkte valg av styre i selskaper med bedriftsforsamling 
   9.3 Indirekte valg til bedriftsforsamling 
   9.4 Valgkretsinndeling 
   9.5 Valg hvert år 
   9.6 Personlige varamedlemmer 
   9.7 Unntak fra valgbarhet 
   9.8 Unntak fra suppleringsvalg 
   9.9 Overgangsordninger ved fusjon, fisjon og andre omorganiseringer 
10. Kjønnsrepresentasjon 
11. Bruk av ”gjennomgående” styre 
12. Dispensasjon fra fristene ved valg 
13. Utforming av stemmesedler 
14. Unntak fra skriftlighetskravet 
15. Valgklage 
   15.1 Stemmerett 
   15.2 Frist for å fremme forslag til liste 
   15.3 Klagefrist 
   15.4 Elektronisk valg 
   15.5 Hemmelighold 
   15.6 Valgstyrets avgjørelser i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av valg 
   15.7 Rett til representasjon 
   15.8 Gyldighet av avtale 
   15.9 Gjennomføring av avstemning 
   15.10 Virkningen av ugyldighet 
16. Funksjonstid 
17. Endring og oppheving av vedtak i enkeltselskap 
18. Konsernordninger 
   18.1 Grunnlag og bakgrunn 
   18.2 Betydningen av beslutningene som treffes i morselskapets styre  
   18.3 Utgangspunkter for en konsernordning 
   18.4 Gjennomføring av valg i utenlandske datterselskaper 
   18.5 Grupper av foretak 
   18.6 Avtale om ikke å ha bedriftsforsamling i forbindelse med etablering av en konsernordning 
   18.7 Bedriftsforsamlingen i morselskapet - kompetanse 
   18.8 Observatører til bedriftsforsamling 
   18.9 Nemndas kompetanse til å treffe vedtak om konsernordninger av eget tiltak  
19. Utforming av søknader til nemnda 
   19.1 Søknad om unntak 
   19.2 Søknad om konsernordning 
20. Europeiske samarbeidsutvalg 
   20.1 Kompetanse 
   20.2 Tvist om valg til europeisk samarbeidsutvalg 

 

 

 

1. Nemndas saklige kompetanse 

 

1.1 Grunnlag

• lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven)
• lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)

• forskrift 18. desember 1998 nr. 1205 om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling m.v. (representasjonsforskriften).
  
  
• lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven)

• lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven)
• forskrift 13. desember 1985 nr. 2096 til selskapslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i styringsorganene
  
  
• lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak (statsforetaksloven)
• forskrift 20. desember 1991 nr. 0838 til statsforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i statsforetaks styre og bedriftsforsamling m.v.
   
• lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven)
• forskrift 15. november 2002 nr. 1287 til helseforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i regionale helseforetaks og helseforetaks styrer
  
  
• lov 23. august 1996 nr. 63 om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. (lov om europeiske samarbeidsutvalg)
• forskrift 28. juli 2000 nr. 0797 om europeiske samarbeidsutvalg mv.

• lov 1. april 2005 om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) (SE-loven)
• forskrift 1. april 2005 nr. 0273 om arbeidstakernes rett til innflytelse i europeiske selskaper

• lov 30. juni 2006 nr 50 om europeiske samvirkeforetak ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10c (rådsforordning (EF) nr. 1435/2003) (SCE-loven)
• forskrift 3. november 2006 nr 1213 om arbeidstakernes rett til innflytelse i europeiske samvirkeforetak.
  
  
• lov 19. desember 2003 nr. 120 om interkommunale selskaper
• forskrift 29. august 2006 nr. 1009 om ansattes rett til representasjon i styrer for interkommunale selskaper

• lov 17. juni 2005 nr 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 8-3 (3)

• lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova)

Nemnda arbeider etter eget vedtak 27. februar 2009 om delegasjon og regler om saksbehandling.

  

1.2 Avgrensning av nemndas myndighet i representasjonsforskriften

I henhold til forskriften § 3 gjelder aksjelovens representasjonsregler i utgangspunktet alle næringer. Det er imidlertid gjort unntak for aviser og nyhetsbyråer, selskaper som driver utenriks sjøfart, bore- og entreprenørnæringen, banker og finansieringsvirksomheter samt forsikringsselskap.

Selskaper som driver forlegging av aviser er unntatt i § 3 første ledd nr 1. Den 13. juni 1984 er det inngått «avtale om ansattes medbestemmelsesrett i avisbedrifter og nyhetsbyråer». Avtalens punkt VII etablerer et særskilt tvisteløsningsorgan for tvister om forståelsen av avtalen. På bakgrunn av at det ikke var etablert særskilt tvisteløsningsorgan og etter anmodning fra partene i selskapet, har nemnda under tvil kommet frem til at den har kompetanse til å behandle valgklager som var omfattet av avtalen, se blant annet Adresseavisen - vedtak 19.05.96 og Aftenposten – vedtak 28.06.99. Nemnda har lagt til grunn at en forutsetning for nemndas kompetanse er at det er enighet hos partene om at nemnda skal behandle saken.

Nemnda har mottatt søknader fra selskap innen avisnæringen, se for eksempel sak 03/03 A-pressen ASA og sak 08/08 Polaris Media AS.

I begge sakene viste nemnda innledningsvis til at selskaper som driver forlegging av aviser er næringsmessig unntatt fra aksje- og allmennaksjelovens representasjonsregler etter representasjonsforskriften § 3 første ledd nr. 1. Unntaket utvides til også å gjelde selskaper som hører under flere næringer forutsatt at et flertall av de ansatte arbeider i næring som er unntatt, jf. representasjonsforskriften § 4 første ledd. Det tilsvarende gjelder for konsern dersom konsernets selskaper hører under flere næringer og et flertall av de ansatte i konsernet arbeider i næring som er unntatt, jf. § 4 tredje ledd.

I sak 03/03 gjaldt søknaden forlengelse av funksjonstiden for de sittende representantene for de ansatte i selskapets styre og bedriftsforsamling. I konsernet arbeidet i overkant av 70 % av de ansatte i næring som var unntatt. Dette betydde at morselskapet var unntatt fra representasjonsreglene i allmennaksjeloven og representasjonsforskriften ved valg av ansatterepresentasjon på konsernbasis i selskapets styrende organer og at selskapet var unntatt fra nemndas kompetanse

I sak 08/08 gjaldt søknaden etablering av 4 ulike konsernordninger. For tre av konsernene jobbet et flertall av de ansatte i næring som var unntatt. Dette innebar at nemnda ikke hadde kompetanse til å fastsette konsernordninger for disse tre konsernene. Nemnda fastsatte imidlertid den fjerde konsernordningen, idet flertall av de ansatte ikke jobbet i næring som var unntatt.

Nemnda har innen næringene finansiering og forsikring godkjent en konsernordning med valg av identiske representanter til styret i morselskapet og ett av datterselskapene. (Når det gjelder spørsmålet om identiske representanter, er det regulert i særlov jf lov om forsikringsvirksomhet av 10. juni 1988 nr. 39). På bakgrunn av at det ikke var opplyst hvor stor andel av de ansatte i konsernet som arbeidet i næringer som er unntatt, fant nemnda det uvisst om de unntak som følger av forskriften innebærer at aksjeloven og forskriften til loven ikke umiddelbart kommer til anvendelse. Nemnda la imidlertid til grunn at aksjeloven og forskriftens bestemmelser måtte komme til anvendelse så lenge det ikke er spesialbestemmelser i andre lover.

Nemnda har behandlet en søknad fra et selskap som drev innen bankvirksomhet. Selskapet hadde til formål å være tilbyder av sikre og effektive tjenester innen kontanthåndtering, dvs. tjenester knyttet til behandling av sedler og mynt. Denne tjenesten omfatter blant annet håndtering av bedriftsoppgjør og transport av minibankoppgjør for bankene. Selskapet drev ikke innen det som kan sies å være kjernen av bankvirksomhet. Søknaden ble tatt til behandling, og det ble gitt dispensasjon fra de daværende reglene i representasjonsforskriften §§ 10 og 11. (Kontanthåndtering AS - vedtak 30.10.01)

 

1.3 Øvrige hjemmelsgrunnlag

Nemnda har behandlet klage på gjennomføringen av valg til styret i den daværende Industribanken på bakgrunn av den nå opphevde lov av 25. mars nr. 14 1977. Nemnda la til grunn at aksjeloven og forskriftens regler kommer til anvendelse så langt det ikke er spesialbestemmelser i loven jf § 1 siste ledd. Det var ikke spesialbestemmelser om valg i den tidligere industribankloven. (Den Norske Industribanken - vedtak 21.10.91).

Nemnda har i en sak lagt til grunn, i likhet med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, at henvisningen til aksjeloven 1976 § 8-17 i lov om organisering av velferd for elever og studenter av 9. mai nr. 19 1986 ga tilstrekkelig hjemmel til at nemnda kunne behandle søknader om konsernordning der de ansatte i en samskipnad og datterselskaper av dette er valgbare og stemmeberettigede ved valg til styret i studentsamskipnaden (Studentsamskipnaden - vedtak 13.10.92).

 

2. Begrepet ansatt

Begrepet «ansatt» i lover og forskrifter reiser fra tid til annen tolkningsspørsmål, særlig i forhold til reglene om stemmerett/valgbarhet. Det gjelder f eks vikarer, sykmeldte, arbeidstakere som har permisjon f eks for militærtjeneste eller svangerskap, arbeidstakere på attføring, personer på ferie, utenlandske arbeidstakere og lærlinger, som alle anses som «ansatte».

Det gjør seg gjeldende en viss usikkerhet om i hvilken utstrekning personer som har lengre permisjon fra selskapet for eksempel i forbindelse med arbeid i de tilsattes organisasjoner, skal regnes som «ansatt» i selskapet i forhold til reglene om stemmerett og valgbarhet. Nemnda har i sin praksis ikke tatt standpunkt til spørsmålet.

Nemnda har behandlet en klage hvor lærlinger i selskapet ikke var gitt stemmerett. Nemnda ga klageren medhold og viste til at lærlinger har stemmerett under den forutsetning at de har vært ansatt i tre måneder (i henhold til representasjonsforskriften § 10 slik den lød før endringen 1. januar 2006, var det et krav for å ha stemmerett at man hadde vært ansatt i minst tre måneder på valgdagen) og arbeider minst 50 prosent av arbeidstiden per uke. (Primex Ingredients ASA - vedtak 05.09.00)

Nemnda har bare i beskjeden grad behandlet saker om ansatte som har hatt ansettelsesforhold i flere virksomheter. Deltids- og bistillingsarbeide synes imidlertid å bli mer vanlig. Nemnda har hittil antatt at en normalt bør legge til grunn at en person ikke er stemmeberettiget og valgbar i flere selskaper samtidig (se likevel Orkla AS - vedtak 17.12.92). I en sak var det en gruppe ansatte som var registrert som arbeidstakere i to selskaper i samme konsern. De var imidlertid i permisjon fra det ene selskapet mens de utførte oppgaver for det andre selskapet utenlands. Til dette uttalte nemnda at det ikke var noe i veien for at det kan foreligge et ansettelsesforhold i flere selskaper samtidig i relasjon til representasjonsreglene, og at den enkelte ansatte kan være de ansattes representant i flere selskapers styrende organer så lenge disse selskapene tilhører samme konsern, jf. representasjonsforskriften § 11 andre ledd andre punktum. Nemnda uttalte også at det kun unntaksvis er gitt dispensasjon fra representasjonsretten for ansatte i selskaper hvor det i utgangspunktet er rett eller plikt til det. Det ble i denne saken likevel gitt unntak fra representasjonsretten, slik at de ansatte som var registrert i to selskaper kun ble ansett for å være ansatt i det ene selskapet. Nemnda la vekt på at de ansatte beholdt sitt ansettelsesforhold i selskapet de hadde permisjon fra, og at de dermed beholdt sine bedriftsdemokratiske rettigheter i dette (Telenor ASA – vedtak 23.08.05). Under denne forutsetningen har det avgjørende vært hvor vedkommende primært skal anses som ansatt, eller har den sterkeste tilknytning. Dette må vurderes konkret, hvor flere momenter må kunne trekkes inn, så som vedkommendes tilknytning til selskapet, arten og varigheten osv. Arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven kan her tjene som veiledning.

I to saker fra om interkommunale brannselskaper, sak 12/07 Salten Brann IKS og sak 03/08 Drammensregionens Brannvesen IKS godtok nemnda at deltidsansatte med en stillingsprosent på maks 2,5 prosent ble unntatt fra å ha stemmerett og være valgbare. I nemndas vedtak ble det lagt vekt på at det i tillegg til den lave stillingsbrøken også var andre særlige grunner som gir nemnda hjemmel til å unnta ansatte fra representasjonsforskriften § 10 og § 11. Nemnda uttalte at ”Stillingen de ansatte med 2,5 % stilling innehar, er videre en bistilling i forhold til deres ordinære yrkestilknytning, og det opplyses om at flere av de deltidsansatte brannmennene kun er til disposisjon på kveld og natt da disse har sitt ordinære virke utenfor kommunene”.

 

Etter nemndas syn gav dette brannmannskapene i beredskapsstyren en slik løs tilknytning til selskapet at de ikke bør gis stemmerett eller være valgbare til det interkommunale selskapets styre.

Et uavklart spørsmål er hvorvidt personer som er fraværende på grunn av lovlig arbeidskamp (streik eller lockout) i selskapet er å anse som «ansatt». I forbindelse med et spørsmål om et styremedlem som er valgt av og blant de ansatte kan utelukkes fra styremøte på bakgrunn av at den yrkesgruppe vedkommende tilhører er i streik uttaler Kommunaldepartementet i brev 21. oktober 1992 at opphør av arbeidsforholdet i forbindelse med kollektive aksjoner som streik og lockout ikke kan likestilles med definitive opphør av arbeidsforhold. Fratreden i forbindelse med lovlig arbeidskamp særkjennes ved at opphøret er midlertidig og man forutsetter at arbeidsforholdet skal ta til igjen. Departementet uttaler videre at når situasjonen både faktisk og rettslig ligger slik an under en lovlig streik eller lockout at det er på det rene at arbeidet en gang vil bli gjenopptatt, legges det til grunn at en formålsbetraktning klart tilsier at en kampsituasjon ikke berører den ansattevalgtes møterett. Nemnda har for sin del ikke tatt standpunkt til spørsmålet.

 

3. Vilkår for stemmerett og valgbarhet

Representasjonsforskriften § 10 første ledd fastsetter at alle som er ansatt på valgdagen har stemmerett. I henhold til representasjonsforskriften §§ 11 første ledd og 26 første ledd, er det også et krav at den som velges til styre eller bedriftsforsamling er ansatt i selskapet på valgdagen. Etter § 11 andre ledd kan en ansatt ikke ha verv som ansattrepresentant i flere selskapers styrende organer samtidig. Unntak er gjort for verv i flere styrende organer innenfor samme konsern, jf. andre ledd andre punktum. Nemnda har gjort unntak fra dette utgangspunktet. Selskapene Ofoten og Vesteraalens Dampskibsselskap ASA (OVDS) og Troms Fylkes Dampskibsselskap ASA (TFDS) søkte på bakgrunn av at TFDS snarlig skulle fusjoneres inn i OVDS, om at de ansatte i begge selskapene skulle ha stemmerett og være valgbare til styre og bedriftsforsamling i OVDS, for å sikre representasjon fra begge ansattegruppene etter fusjonen. Søknaden ble godkjent av nemnda, idet det særlig ble lagt vekt på at det dreide seg om en midlertidig ordning, der selskapene innen kort tid ville være fusjonert (OVDS ASA – vedtak 16.12.06).

  

4. Avholdelse av valg før et selskap er etablert

Nemnda har godkjent at det ble avholdt valg av ansatterepresentanter til styret før selskapet var stiftet. De ansatte i selskapet som skulle etableres var identifisert. Nemnda anså det for å være hensiktsmessig at de ansatte var representert i styret fra første styremøte. (Braathens AS – vedtak 19.08.04). Nemnda har godkjent at valg av ansatterepresentanter til styret kan avholdes før fusjonen mellom to selskaper er gjennomført. Nemnda la til grunn at det var på det rene hvem som kom til å være ansatt i det nye selskapet (BDN-200904848 Telenor ASA).

 

5. Enighet mellom partene

Som hovedregel godkjenner nemnda ordninger det er bred enighet om mellom partene. Det er imidlertid en generell forutsetning at den avtalte ordning ikke strider mot grunnleggende prinsipper for de ansattes representasjonsrett i representasjonsforskriften og innenfor aksjelovgivningen for øvrig.

Avslag

Nemnda har i et tilfelle avslått en søknad om bruk av lokale retningslinjer ved valg av ansattes representanter, bla. ved at det skulle avholdes valg hvert år, at faste representanter og vararepresentanter skulle velges i separate valgomganger samt at det skulle gjennomføres loddtrekning blant vararepresentantene for å fordele plassene. Nemnda mente at den ordning som ble søkt godkjent til dels brøt med representasjonsforskriftens ordning og ville være mindre hensiktsmessig ved gjennomføring av valg i selskapet enn aksjeloven og representasjonsforskriftens ordning (SINTEF Energiforskning AS -

vedtak 01.09.99). Nemnda godkjente imidlertid fagforeningenes fornyede søknad da søknaden ble begrenset til godkjenning av separate valgomganger for faste representanter og vararepresentanter, i stedet for at plassene fordeles i henhold til valgresultatet (SINTEF Energiforskning AS – vedtak 27.03.00).

Nemnda har avslått en søknad om etablering av konsernordning, hvor en av partenes klare forutsetninger for søknaden om konsernrepresentasjon var at konsernstyret også skulle velges som styrer i konsernets datterselskaper (bruk av gjennomgående styre- se for øvrig pkt.12). Nemnda falt ned på at de ansattes representanter i datterselskapenes styrer burde velges i samsvar med lovens ordning (KPMG – vedtak 18.10.99).

Nemnda har også vært tilbakeholdne med å gi dispensasjon fra plikten til å etablere styrerepresentasjon for ansatte i konsernets datterselskaper ved etablering av konsernordning, selv om det har vært bred enighet om en slik ordning innad i selskapet.

Nemnda har i slike sammenhenger bl.a. vist til at etter aksjeloven er datterselskap i konsern egne aksjeselskaper med eget styre som treffer avgjørelser i datterselskapets saker, hvorpå styret i datterselskapet vil ha et selvstendig ansvar og selvstendige oppgaver i forhold til det selskap det er styre for (Hydro Seafood AS – vedtak 05.05.00, se for øvrig punkt 19.6)

Innvilgelse

Nemnda har i forbindelse med en innført konsernordning godkjent en inngått avtale om at de ansatte ikke skulle kunne kreve det antall styrerepresentanter som aksjeloven gir adgang til. Saken gjaldt konsernordning til styret i en studentsamskipnad. Styret i samskipnaden består av representanter fra læringsinstitusjonene, studentene, de ansatte og ledelsen. Dersom alle parter hadde krevd full representasjon ville styret ha blitt bestående av for mange medlemmer. Nemnda godkjente ordningen under forutsetning av at avtalen var representativ for de ansatte i hele konsernet. (Studentsamskipnaden i Trondheim- vedtak 23.05.01)

Nemnda godkjente i forbindelse med innføring av konsernordning en avtale om at de ansatte i et datterselskap ikke skulle være representert med det antallet styrerepresentanter som aksjeloven gir adgang til. Avtalen ga på den annen side de ansatte rett til å velge ett styremedlem i morselskapets styre i tillegg til den styrerepresentasjon som kan kreves etter allmennaksjeloven § 6-37 (1). Vedtaket ble truffet under dissens. Flertallet la vekt på at det var bred enighet om avtalen. (BIR AS – vedtak 08.05.02)

I sak 08/2008 Roxar ASA ble søknaden innvilget da det var en del av en ordning som innebar at de ansatte fikk en ekstra representant i morselskapets styre.

 

6. Unntak fra plikten til å ha styrerepresentasjon i enkeltstående selskap

I aksjeselskaper over en viss størrelse kan de ansatte kreve representasjon i styret, jf. aksjeloven § 6-4 første og andre ledd.

Avslag

Nemnda har blant annet mottatt en søknad om unntak fra aksjelovens bestemmelser om de ansattes rett til styrerepresentasjon. Søknaden var begrunnet med at en slik representasjon for de ansatte ville medføre vesentlige ulemper bl.a. fordi de formelle styremøtene fortrinnsvis ville bli holdt i London. Nemndas arbeidsutvalg fant ikke grunnlag for å gjøre unntak, og etterkom derfor ikke selskapets søknad (Danka Office Imaging AS - vedtak 11.09.97). Nemnda har avslått søknad om at de ansatte ikke skulle være representert i datterselskapenes styrer ved innføring av en konsernordning. Søknaden var begrunnet med at viktige beslutninger ville bli truffet i konsernstyret, og at det i tillegg var opprettet andre samarbeidsorganer i datterselskapene. Nemnda viste til at dette ikke var spesielt for dette selskapet, men viste til at dette regelmessig vil være tilfelle i konsernsammenheng. Nemnda viste til det selvstendige ansvaret som styret i datterselskapet har, og fant ikke at det forelå særlige grunner som tilsa et unntak fra de ansattes rett til representasjon i eget selskap (BDN 200900426 - Namsos Trafikkselskap ASA).

Innvilgelse

Nemnda har godkjent en søknad om redusert antall styrerepresentanter valgt av og blant de ansatte. Nemnda bemerket at etter aksjeloven § 6-4 andre ledd kan de ansatte kreve at inntil en tredel, men minst to av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte. Bestemmelsen innebærer også at de ansatte kan velge kreve et lavere antall styrerepresentanter enn det som følger av § 6-4 andre ledd. Det var i saken her inngått avtale mellom ledelsen og de ansatte om at tre styremedlemmer skulle velges av og blant de ansatte i konsernet. En ordning som den avtalte kunne gjennomføres i selskapet uten vedtak i Bedriftsdemokratinemnda. Det var likevel ønskelig at avtalen om antallet representanter for de ansatte i styret ble formalisert i nemndas vedtak (Apokjeden AS - vedtak 11.06.02).

Nemnda har gitt dispensasjon fra plikten til å ha styrerepresentasjon. Selskapet ZebSign AS (vedtak 18.06.03) hadde på tidspunktet for fremsettelsen av krav om styrerepresentasjon 31 ansatte. Etter dette hadde antallet ansatte sunket til 16. Nemnda uttalte:

”I denne saken er antallet ansatte i selskapet bare kort tid etter at krav om ansatterepresentasjon ble fremmet, sunket til bare omtrent halvparten av minstegrensen etter aksjeloven § 6-4 første ledd for å kreve styrerepresentasjon, og synes å ha festet seg å på dette nivået. Nemnda viser også til at forskriften § 2 femte ledd om midlertidig unntak fra representasjonsreglene når selskapet bare på midlertidig basis kommer over det antallet ansatte som gir rett til representasjon. Etter nemndas syn tilsier dette forholdet at det i saken bør gis dispensasjon fra kravet om representasjon i selskapets styre.”

Avvisning

I sak 06/05 Ventelo Norge AS søkte selskapet om fritak fra plikten til å ha styrerepresentasjon i datterselskapene i konsernet. Det ble vist til at den ene av to representanter i det ene selskapet som hadde ansatterepresentanter i styret hadde sluttet, mens den andre representanten hadde bedt om å få fratre på bakgrunn av at alle viktige beslutninger ble tatt i morselskapets styre. Nemnda tok ikke stilling til denne delen av søknaden, ettersom unntak fra reglene om ansatterepresentasjon i datterselskaper med mindre enn 200 ansatte bare blir en aktuell problemstilling dersom det blir reist krav om slik representasjon fra de ansatte.

  

7. Unntak fra plikten til å etablere utvidet styrerepresentasjon

Avslag

Nemnda har avslått en søknad om fritak fra plikt til å etablere utvidet styrerepresentasjon i et selskap der det var enighet mellom lokale fagforeninger som omfattet 82,2 % av de ansatte og ledelsen om en slik ordning, mens fagforeninger som organiserte 15,6 % av de ansatte ønsket utvidet styrerepresentasjon. Nemnda viste til at lovens representasjonsordning er best egnet til å sikre en bredest mulig representasjon for de ansatte til erstatning for bedriftsforsamlingen (Viken Energi AS – vedtak 03.06. 99).

Innvilgelse

Nemnda har godkjent en søknad om unntak fra aksjeloven § 6-4, tredje ledd om utvidet styrerepresentasjon. Selskapets søknad ble støttet av de lokale fagforeningene. Det ble i denne saken lagt vekt på at den eksisterende styresammensetningen var basert på en balansert fordeling av styreplassene blant selskapets eiere, og at dersom antall ansatterepresentanter i styret økte ville det få uønskede konsekvenser også for eiernes styremedlemmer (Rheinhold & Mahla Industrier AS – vedtak 24.09.04). Unntak fra plikten til å etablere utvidet styrerepresentasjon ble også godkjent i en sak hvor det fulgte av avtalen om ikke å opprette bedriftsforsamling at henholdsvis funksjonærene og de timelønnede skulle ha en representant hver i de aktuelle styrene (AF Gruppen – vedtak 08.03.05).

Nemnda har videre godkjent en søknad om at den utvidede styrerepresentasjonen etter aksjeloven § 6-4 (3) skulle være i morselskapets styre i stedet for i datterselskapets styre, selv om dette var en avvikende ordning fra det som følger av aksjeloven og allmennaksjeloven (BDN 200900426 – Namsos Trafikkselskap ASA). Bedriftsdemokratinemnda har godkjent søknad om fritak fra plikten til utvidet styrerepresentasjon i et selskap. Nemnda la i denne saken betydelig vekt på at de ansatte skulle velge tre av åtte representanter i styret til styret i morselskapet, og at den utvidede styrerepresentasjonen således kunne sies å utøves i dette styret i stedet for i eget selskap (BDN 200901759 - Pronova BioPharma ASA).

 

8. Unntak fra plikten til å ha bedriftsforsamling i enkeltstående selskap

I henhold til lov og forskrift kan det inngås avtale mellom selskapet og lokale fagforeninger som omfatter to tredjedeler av de ansatte eller et flertall av de ansatte om at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, jf aksjeloven § 6-35 andre ledd og representasjonsforskriften §§ 38 og 39 og statsforetaksloven § 33 andre ledd og statsforetakslovsforskriften §§ 36 og 37. I disse tilfeller bringes ikke nemnda inn. Det kan imidlertid sendes søknad til nemnda dersom en av partene ønsker å inngå avtale og det ikke oppnås enighet, jf. representasjonsforskriften § 38 og statsforetakslovsforskriften § 36.

I Ot. prp. 24 (1987-88) heter det at i de tilfeller nemnda gir dispensasjon fra plikten til å opprette bedriftsforsamling, forutsetter departementet at de ansatte gis rett til styrket styrerepresentasjon etter forslaget til aksjeloven 1976 § 8-17 tredje ledd. Det er også fremholdt at nemnda bør legge vekt på de ansattes ønsker med hensyn til hvilken form for styrerepresentasjon disse anbefaler.

Avslag

Nemnda har avslått en søknad om unntak fra plikten til å opprette bedriftsforsamling, der et fåtall av de stemmeberettigede avga stemme, men et flertall av disse stemte for at det skulle opprettes bedriftsforsamling. I tillegg ønsket en lokal fagforening at det skulle opprettes bedriftsforsamling. Ønsket fra de ansatte som hadde deltatt i valget ble tillagt avgjørende vekt av flertallet av nemndas medlemmer. Det var i denne saken dissens. Mindretallet, bestående av NHOs medlemmer, fant å legge avgjørende vekt på aksjonærsammensetningen i selskapet. Selskapets to aksjonærer hadde regulert forholdet til selskapet seg i mellom i en aksjonæravtale, i tillegg til at avtalen regulerte oppnevningen av medlemmer til de styrende organene i selskapet. For aksjonærene ville en opprettelse av en bedriftsforsamling ikke medføre noen betydning for hvilke beslutninger selskapets styrende organer fatter eller innvirke på utøvelsen av aksjonærrettighetene i selskapet. Forskriften § 5 åpner for at det kan legges vekt på aksjonærsammensetningen i selskapet ved vurderingen av om unntak av særlige grunner skal innvilges. Det ble ansett for å foreligge særlige grunner i dette tilfellet. De ansattes mulighet til innflytelse i selskapet antas nettopp på grunn av aksjonærsammensetningen heller ikke å bli påvirket. Et unntak vil forutsette at de ansatte gis utvidet styrerepresentasjon i styret i henhold til aksjeloven § 6-35, jf. § 6-4. (Romerike MediaDistribusjon AS – vedtak 16.12.04).

Videre har nemnda avslått en søknad om å avvikle bedriftsforsamlingen i et selskap der det var enighet mellom lokale fagforeninger som omfattet 60,5 % av de ansatte og ledelsen, mens fagforeninger som organiserte 27,2 % var mot å avvikle ordningen med bedriftsforsamling (Braathen AS - vedtak 07.02.95).

Nemnda har avslått en søknad om fritak fra å opprette bedriftsforsamling for datterselskaper i et konsern som i fremtiden ville få flere enn 200 ansatte. Nemnda henviste selskapet til å inngå avtale med de ansatte om ikke å opprette bedriftsforsamling mot utvidet styrerepresentasjon, dersom en slik situasjon skulle oppstå i fremtiden. (Elkem AS – vedtak 08.03.06)

 

Innvilgelse

På dette grunnlag har nemnda har godkjent en ordning med fritak fra plikten til å opprette bedriftsforsamling i datterselskap. Dispensasjon fra plikten ble gitt mot at de ansatte fikk utvidet styrerepresentasjon i morselskapet. Nemnda viste til at det var enighet mellom ledelsen og de ansatte om ordningen (Expert Eilag ASA - vedtak 30.10.01).

Nemnda har lagt til grunn at det må foreligge særlige forhold for at nemnda skal frita fra plikten til å ha bedriftsforsamling i tilfeller hvor det i selskapet ikke er oppnådd enighet om en avtale. Nemnda har behandlet en sak hvor det kun forelå en muntlig avtale om ikke å ha bedriftsforsamling i selskapet. Representasjonsforskriften § 39 forutsetter at avtale om ikke å ha bedriftsforsamling i et selskap skal inngås skriftlig. I saken var det enighet om at det forelå en muntlig avtale. Nemnda konkluderte med at skriftlighet ikke var et gyldighetsvilkår for avtalens eksistens. Nemnda la til grunn at avtaler om ikke å opprette bedriftsforsamling som klar hovedregel skal utformes skriftlig. Den som vil hevde det gyldig er inngått en muntlig avtale må ha en tung bevisbyrde for det. For nemnda var det avgjørende at det eksisterte en langvarig praksis gjennom flere valg for ikke å ha bedriftsforsamling og det syntes å ha vært muntlig enighet om dette mellom selskapet, foreningene og de øvrige ansatte om dette. Den muntlige avtalen i selskapet måtte anses likestilt med en skriftlig avtale etter representasjonsforskriften § 39 (Eurest Support Services AS - vedtak 03.04.01).

Nemnda har godkjent unntak i tilfeller der de ansatte på grunn av lav valgdeltakelse ikke har lyktes å oppnå det lovbestemte flertall som kreves for å inngå avtale etter aksjelovens § 6-35 andre ledd. I en sak ønsket lokale fagforeninger som omfattet drøyt halvparten av de ansatte en slik avtale. Nemnda la til grunn at flertallet av de ansatte var av den oppfatning at bedriftsforsamling kan sløyfes mot at de ansatte får utvidet styrerepresentasjon (Unitor AS - vedtak 20.03.95). Nemnda godkjente videre unntak fra plikten til å opprette bedriftsforsamling i to saker hvor valgdeltagelsen var for lav til at vilkårene for å inngå avtale var oppfylt. Det ble i avgjørelsen lagt vekt på at et klart flertall av de som hadde avgitt stemme ikke ønsket at det skulle opprettes bedriftsforsamling. Heller ikke de lokale fagforeningene ønsket dette. Nemnda la dessuten vekt på at selskapet bare hadde en eier, og at det ut i fra et eiersynspunkt ikke hadde noen interesse å ha bedriftsforsamling (Aftenposten Distribusjon – vedtak 04.07.05 og sak 03/08 Marine Harvest Norway AS).

På tilsvarende grunnlag fritok nemnda et selskap fra plikten til å ha bedriftsforsamling etter at omkring halvparten av de ansatte hadde tatt del i et møte for å inngå avtale og mer enn 70 % av de møtende stemte for å opprette en avtale (Noiseless AS - vedtak 12.05.92).

Videre har nemnda godkjent unntak i et tilfelle hvor selskapet og de ansatte ca fem år forut for vedtaket hadde inngått en avtale om ikke å ha bedriftsforsamling. Ca fire år etter inngåelsen av avtalen, ble selskapet oppmerksom på at avtalen ikke hadde fått tilstrekkelig tilslutning. Av i alt 324 stemmeberettigede deltok kun 140. Av disse stemte 131 for avtalen. Nemnda la til grunn at avstemningen/avtalen riktignok ikke gav den tilslutning loven krever for å inngå avtale om ikke å ha bedriftsforsamling. Avstemningsresultatet og den lave valgdeltakelsen gav imidlertid like fullt et klart inntrykk av at det på det tidspunktet var liten interesse blant de ansatte i selskapet for å ha bedriftsforsamling, eller at de ansatte generelt var lite opptatt av spørsmålet. Videre fremholdt nemnda at ordningen med utvidet styrerepresentasjon i stedet for bedriftsforsamling hadde festnet seg i selskapet og ordningen syntes å fungere bra. Det forelå ikke opplysninger som tilsa at det på vedtakstidspunktet var grupperinger blant de ansatte som ønsket å opprette bedriftsforsamling. Flertallet i arbeidsutvalget viste for øvrig til at selskapet er et heleid datterselskap i et konsern, og at det i et slikt forhold antas å være et mindre behov enn ellers for et større representativt organ som en bedriftsforsamling forutsettes å være (Statens Datasentral AS - vedtak 11.09.97).

Nemnda har også godkjent unntak hvor det ikke var et betydelig flertall blant de avgitte stemmer for ikke å ha bedriftsforsamling. I saken hadde 56 % av dem som deltok ved den siste avstemmingen stemt for ikke å opprette bedriftsforsamling. Ettersom det var et relativt jevnt valgresultat kunne dette alene ikke gi grunnlag for dispensasjon. Nemnda la i sin vurdering vekt på at det bare var én eier. Etter en helhetsvurdering godkjente nemnda søknaden (Enitel AS - vedtak 23.05.01).

Nemnda har godkjent en søknad om dispensasjon fra plikten til å ha utvidet styrerepresentasjon som følge av avtale om ikke å opprette bedriftsforsamling i to datterselskaper i forbindelse med innføring av konsernordning. I stedet skulle det innføres en ordning med utvidet styrerepresentasjon i morselskapets styre. Nemnda godkjente søknaden under henvisning til at søknaden var begrunnet med at det var morselskapets styre som var det klart viktigste beslutningsorgan i konsernet og at det var bred enighet i konsernet om ordningen (Veidekke ASA – vedtak 10.04.03).

 

9. Valgordninger

Nemnda har i sin praksis i det alt vesentlige godkjent valgordninger det er bred enighet om blant de berørte parter. Nemnda har likevel lagt til grunn at valgordninger som klart avviker fra aksjelovens og representasjonsforskriftens regler ikke bør godkjennes.

Avslag

Nemnda avslo på denne bakgrunn en søknad om bruk av lokale retningslinjer ved valg av ansattes representanter. Fagforeningene og ledelsen i selskapet søkte om dispensasjon for gjennomføring av valg hvert år og at faste medlemmer og varamedlemmer skulle velges i separate valgomganger samt at sittende og nyvalgte varamedlemmer skulle rangeres årlig etter loddtrekning (SINTEF Energiforskning AS – vedtak 01.09.99).

Innvilgelse

Nemnda godkjente imidlertid fagforeningenes fornyede søknad da søknaden ble begrenset til godkjenning av separate valgomganger for faste representanter og vararepresentanter, i stedet for at plassene fordeles i henhold til valgresultatet (SINTEF Energiforskning AS – vedtak 27.03.00).

Nemnda har godkjent en ordning som innebærer at valget av ansatterepresentanter bare skal foretas kun blant mannlige kandidater.  I denne saken hadde det vært valg av henholdsvis en kvinnelig og mannelig ansatterepresentant annet hvert år. Selskapet ønsket imidlertid at fremtidige valg skulle skje i samsvar med representasjonsforskriftens system slik at alle ansattevalgte styremedlemmer skulle velges samtidig for to år. For å etablere en ordning i tråd med representasjonsforskriften, søkte selskapet derfor om forkortet funksjonstid for den mannlige ansatterepresentanten, og at valget kunne gjennomføres med bare mannlige kandidater ettersom det kun skulle velges en mannlig styrerepresentant med vararepresentanter (BDN 200902366 – Oslo Børs ASA).

 

9.1 Bedriftsforsamlingens valg av styret

Styret og dets formann velges av bedriftsforsamlingen. De nærmere regler om valget er gitt i allmennaksjeloven § 6-37 første ledd og representasjonsforskriften § 36.

Etter allmennaksjeloven § 6-37 jf forskriften § 36, kan halvparten av de medlemmer som er valgt av de ansatte, kreve at styrets medlemmer velges av de aksjonærvalgte og ansattevalgte gruppevis. Nemnda har antatt at kombinasjonen gruppevise valg og forholdstallsvalg er en valgordning som ikke har holdepunkter i loven eller forskriftene (Oslo Sporveier AS - vedtak 30.08.94).

 

9.2 Direkte valg av styre i selskaper med bedriftsforsamling

I henhold til allmennaksjeloven § 6-37 skal bedriftsforsamlingen velge styret.

 

Avslag

Nemnda har avslått en søknad hvor det var søkt om en ordning hvor de ansattes representanter til styret og bedriftsforsamling skulle velges direkte av og blant de ansatte i hele konsernet. Dette var ifølge nemnda ikke i samsvar med allmennaksjeloven § 6-37 første ledd som bestemmer at når det i et selskap er opprettet bedriftsforsamling, så skal representantene til styret velges av bedriftsforsamlingen. Styrevalget er en av bedriftsforsamlingens hovedoppgaver og utvalget kunne ikke se at det forelå tilstrekkelig grunn til å frata bedriftsforsamlingen denne oppgaven, jf. representasjonsforskriften § 5 (Bravida ASA - vedtak 30.10.01)

Innvilgelse

Nemnda har for et konsern godkjent en valgordning der de ansatte både velger representanter til bedriftsforsamling og styre i datterselskap ved direkte valg (Kværner AS- vedtak 30.08.93 og 18.03.91). I en tilsvarende sak godkjente nemnda direkte valg av de ansattes representanter i bedriftsforsamlingen og styret. Nemnda bemerket at det i henhold til aksjeloven tilligger bedriftsforsamlingen å velge styre, men fant i dette tilfellet i samsvar med partenes omforente forslag å kunne godkjenne direkte valg av styremedlemmer (Orkla AS - vedtak 08.02.96).

 

9.3 Indirekte valg til bedriftsforsamling

Lov og forskrift forutsetter at de ansattes representanter til bedriftsforsamlingen skal velges av og blant de ansatte ved direkte valg. På samme måte velges styret i selskap som ikke har bedriftsforsamling. Nemnda har i enkelte tilfeller godkjent indirekte valg til bedriftsforsamling og styre.

Innvilgelse

I et tilfelle har nemnda i forbindelse med organisasjonsmessige endringer godkjent en indirekte valgordning til styret i morselskapet i et delkonsern. De ansattevalgte representantene til morselskapet i delkonsernet ble valgt av de ansattevalgte representanter og vararepresentanter i datterselskapenes styrer samt representanter valgt fra disse selskaper til styret i konsernets morselskap (Norske Skogindustrier AS- vedtak 22.05.96).

Nemnda har også godkjent, som en midlertidig ordning, at de ansattevalgte medlemmene av bedriftsforsamlingen i et morselskap velger de ansattes styremedlemmer til styrene i underkonsernene og datterselskapene (Aker ASA - vedtak 12.11.96 og Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap ASA- vedtak 05.09.00). I sistnevnte sak uttalte nemnda at forbudet i aksjeloven § 6-36 andre ledd mot at samme person innehar verv som styremedlem og medlem av bedriftsforsamling i samme selskap ikke er til hinder for at et styremedlem i et datterselskap er medlem av eller observatør til bedriftsforsamlingen i morselskapet.

Nemnda har på bakgrunn av omorganisering i et større konsern godkjent under dissens at de ansattes representanter kan anses valgt på bakgrunn av lister fagforeningen utarbeidet uten at andre fikk adgang til å fremme lister og uten at det ble avholdt valg. Lokale fagforeninger som organiserte 85 % av de ansatte og ledelsen var enige om denne ordningen. (Hydro ASA - vedtak 06.02.97).

 

9.4 Valgkretsinndeling

I henhold til representasjonsforskriften §§ 15 og 30, selskapslovforskriften § 15 og statsforetakslovforskriften §§ 15 og 30, kan et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som omfatter to tredjedeler av de ansatte, sette frem krav overfor valgstyret om at valget gjennomføres i valgkretser. I disse tilfellene bringes nemnda ikke inn. Dette utelukker ikke at nemnda etter søknad kan godkjenne at valget gjennomføres i valgkretser for det enkelte valg eller som en generell ordning inntil videre.

Begrunnelsen for ordningen med valgkretsinndeling er å sikre forskjellige ansattekategorier, bedriftsenheter m v en forholdsmessig og rettferdig fordeling av plassene. Valgkretsinndeling kan være aktuelt ut fra geografiske kriterier, f eks i et konsern med datterselskaper spredt over hele landet. Videre kan det tenkes at samme selskap er inndelt i ulike funksjonsområder, f eks anleggsvirksomhet og mekanisk verksted, hvor det er ønskelig at de ulike områdene utgjør egne valgkretser. Valgkretsinndeling kan også gjennomføres med bakgrunn i et skille mellom ulike grupper ansatte f eks arbeidere/funksjonærer eller timelønnede/månedslønnede. En valgkretsinndeling skal alltid omfatte alle ansatte.

Avslag

Nemnda har i et tilfelle avslått søknad om en valgkretsordning som representanter for et flertall av de ansatte og ledelsen var enige om, men som et mindretall på omkring 30 %, (som etter forskriften kan kreve valget gjennomført som forholdstallsvalg), ikke ønsket (Telenor AS - vedtak 07.02.95).

Innvilgelse

Nemnda har antatt at det i forbindelse med krav om at valget skal gjennomføres i valgkretser også skal fremmes forslag om antall kretser og fordeling av medlemmer og observatører. Nemnda har antatt at fordelingen av representanter ved valgkretsinndeling må stå i forhold til antall ansatte i valgkretsene. Dersom valgstyret ikke godkjenner det fremlagte forslag til valgkretser og fordeling av representanter i valgkretsene, kan forslagsstillerne klage valgstyrets vedtak inn for Bedriftsdemokratinemnda (Selmer ASA - vedtak 08.08.97).

Nemnda har i to spesielle tilfelle også godkjent valgkretsinndeling etter organisasjonstilhørighet (Union AS - vedtak 05.09.73, Hafslund AS - vedtak 15.12.80).

Nemnda har i ett tilfelle på bakgrunn av styringsstrukturen i et nydannet konsern godkjent, etter ønske fra mindretallet av de ansatte, å gjennomføre det første valget til morselskapets styre i to valgkretser. Mens den største fagforeningen, som organiserte 87 % av de ansatte, ønsket at valget ble gjennomført som flertallsvalg av og blant alle ansatte i konsernet (BBS/Bank-Axept Holding AS - vedtak 15.11.95).

Nemnda har i et konsern, i overensstemmelse med partenes omforente søknad, godkjent valg i valgkretser under forutsetning av at lokale fagforeninger som omfatter minst 50 % av de ansatte ikke krever valget gjennomført uten inndeling i valgkretser (Statkorn Holding AS - vedtak 07.03.96).

 

9.5 Valg hvert år

Lov og forskrift forutsetter at de ansattes representanter skal velges ved samme valg hvert annet år.

Avslag

Nemnda har avslått en søknad om at halvparten av de ansattes representanter til styret skulle velges hvert år under henvisning til at det verken forelå uttalelser fra lokale fagforeninger eller fra et flertall av de ansatte (Bekk Consulting AS- vedtak 20.03.01)

Nemnda har godkjent en etablert valgordning der det av og blant de ansatte skal velges ett styremedlem hvert år (Janco Kabel-TV AS - vedtak 26.01.95). Nemnda har avslått en søknad om forkortet funksjonstid som ville innebære at det hvert år skulle være valg til ett styremedlem for de ansatte. En slik ordning ville avskjære muligheten for å gjennomføre valget som forholdstallsvalg. Nemnda kunne ikke se at det forelå særlig grunn til å fravike lovens normalordning (NextGenTel AS- vedtak 11.06.02)

 

9.6 Personlige varamedlemmer

Nemnda har behandlet flere saker om innføring av en ordning med personlige varamedlemmer for de ansattes representanter i selskapets styre.

Innvilgelse

I en av sakene skulle det velges tre ansatterepresentanter til styret. Valget skulle avholdes som forholdstallsvalg med to lister, hvorav en av listene ville operere med personlige varamedlemmer. Nemnda godkjente søknaden under henvisning til at ordningen ga uttrykk for en praktisk måte å fordele verv mellom ulike lokale fagforeninger og forutsatte at det tydelig ble angitt på valglisten hvem som skulle være vara for det enkelte styremedlem. (Avinor AS – vedtak 10.04.03 og 12.04.05). En ordning med personlige varamedlemmer ble også godkjent i en sak hvor det var ønskelig med en slik ordning for å sikre de respektive fagforeningene representasjon i styret ved eventuelt forfall. I denne saken hadde alle fagforeningene inngått avtale om å opprette fellesliste til valget. Nemnda satte som en forutsetning at det gikk klart frem av listene hvem som skulle være medlem og hvem som skulle være vara for hvem (Bergenhalvøens Kommunale Kraftselskap AS – vedtak 26.11.04).

Det er også godkjent en ordning med personlige varamedlemmer i en sak hvor de lokale fagforeningene samarbeidet om en felles liste ved valget. Søknaden var begrunnet med et ønske om at hovedsammenslutningene ønsket å være representert i styrene i konsernets selskaper med styremedlem eller varamedlem uavhengig av om et styremedlem skulle melde forfall eller slutte i selskapet. Nemnda viste til at den i sin praksis har godkjent ordninger med bruk av personlige varamedlemmer. Etter nemndas syn var en slik ordning en praktisk måte å fordele verv mellom flere lokale fagforeninger som ønsker å stille felles liste. Nemnda forutsatte at det tydelig ble angitt på valglisten hvem som skulle være varamedlem for det enkelte styremedlem. (Yara International ASA – vedtak 21.01.04, SAS Braathens AS – vedtak 08.03.05, BDN 200901726 - Mesta).

 

9.7 Unntak fra valgbarhet

Avslag

Nemnda har behandlet en søknad om unntak fra representasjonsforskriften § 11 andre ledd andre punktum om at man kan ha verv som ansatterepresentant i flere styrende organer innen samme konsern samtidig. Nemnda avslo søknaden under henvisning til at det bør være de ansatte selv som gjennom valgprosessen har herredømme over ønskeligheten av en slik kombinasjon. Nemnda kunne ikke se at det gjorde seg gjeldende særlige hensyn som tilsa at de ansattes mulighet til å velge en slik kombinasjon burde avskjæres ved vedtak i nemnda (Ringeriks-Kraft AS – vedtak 16.12.03).

 

9.8 Unntak fra suppleringsvalg

Innvilgelse

Bedriftsdemokratinemnda har godkjent en søknad om unntak fra full representasjon for de ansatte i selskapets styre. Nemnda uttalte at den i sin praksis har vært tilbakeholden med å gi unntak fra representasjon for de ansatte i de tilfeller der de ansatte i utgangspunktet har krav på dette. I denne saken skulle imidlertid selskapet avvikles innen ca. to måneder. Antallet ansatte ble redusert gradvis idet de skulle bli overført til ny arbeidsgiver. Dette innebar at det i praksis ikke ville være mulig å gjennomføre et suppleringsvalg før selskapet ble avviklet. Den gjenværende ansatterepresentanten i selskapets styre skulle bli sittende til selskapet ble avviklet. På denne bakgrunn så nemnda det som lite hensiktsmessig å holde suppleringsvalg slik at representasjon etter aksjeloven § 6-4 tredje ledd kunne opprettholdes (Shell Marketing AS – vedtak 18.05.05).

Nemnda har også gitt unntak fra representasjonsforskriftens regler om suppleringsvalg i
§ 19, idet nemnda godkjente en ordning for utvidelse av de ansattes styrerepresentasjon som baserte seg på valgresultatet fra siste ordinære valg av de ansattes styremedlemmer. Ordningen innebar at den av de to valgte observatørene hvis liste fikk flest stemmer ved det ordinære valget, skulle tiltre som tredje styremedlem. Observatøren som fikk færrest antall stemmer skulle rykke opp som første observatør. Den representanten som fikk flest stemmer ved forrige valg etter siste observatør, skulle få den observatørplassen som dermed ble ledig. Resultatet ble dermed det samme som om det allerede ved det ordinære valget var valgt inn tre styremedlemmer og to observatører. (Baker Hughes – vedtak 08.03.05).

 

9.9 Overgangsordninger ved fusjon, fisjon og andre omorganiseringer

Innvilgelse

I en sak godkjente nemnda en midlertidig ordning, der representanter for de ansatte i konsernstyret for en overgangsperiode ble oppnevnt av de lokale fagforeningene i to selskaper som fusjonerte. Disse medlemmene skulle sitte som representanter frem til det ble mulig å avvikle et ordinært valg av og blant alle ansatte i det fusjonerte selskapet. De lokale fagforeningene representerte over ¾ av de ansatte i selskapene. Nemnda godkjente den midlertidige ordningen, på bakgrunn av at den sikret representasjon for de ansatte fra begge de fusjonerende selskapene i en overgangsperiode frem til ordinært valg kunne avholdes. Nemnda la vekt på den høye organisasjonsandelen i selskapet. Nemnda viste til at ordningen var ment for en kort overgangsperiode, og godkjente søknaden under forutsetning av at det ble avholdt ordinært valg så snart dette var mulig (Sak 05/31 Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap ASA/Tide ASA, vedtak 24.08.2006).

Arbeidsutvalget har videre godkjent en søknad om videreføring av unntak fra representasjonsforskriften §§ 18, 33 og 36 syvende ledd, slik at det ble valgt like mange varamedlemmer som representanter for de ansatte til styre og bedriftsforsamling i morselskapet og til styrene i datterselskapene. (Sak 200701003 Tide ASA)

Tilsvarende vedtak ble fattet av nemnda i sak 06/08 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS. Overgangsordningen bestod i at lokale fagforeninger i fellesskap hadde kommet til enighet om fordelingen av styremedlemmer i de enkelte selskapene, og at disse skulle pekes ut frem til ordinært valg kan avholdes. Nemnda viste til enigheten mellom selskapet og lokale fagforeninger om søknaden, og at overgangsordningen sikrer de ansatte i de nye datterselskapene bedriftsdemokratiske rettigheter frem til ordinært valg 1. mai 2009.

I forbindelse med en fusjon av to selskapet, godtok Arbeidsutvalget en overgangsordning som innebar en utvidelse av bedriftsforsamlingen fra sammenslåingen av de to selskapene, fra 12 til 18 medlemmer, slik at antall medlemmer valgt av og blant de ansatte ble utvidet fra fire til seks medlemmer med varamedlemmer. Utvidelsen av de ansattes representasjon skulle gjennomføres ved at de to medlemmene i det ene selskapets nåværende bedriftsforsamling gikk over til å være nye medlemmer av det overtagende selskaps bedriftsforsamling. Også varamedlemmene skulle følge denne ordningen.

Arbeidsutvalget godkjente videre at nytt valg av de ansattes medlemmer av bedriftsforsamlingen i det nye selskapet ble utsatt til våren 2009. (Sak 200703702 StatoilHydro ASA)

Arbeidsutvalget har også i en sak, under dissens, godkjent at lokale fagforeninger skulle utpeke nødvendige medlemmer og varamedlemmer til bedriftsforsamlingen og styret frem til ordinært valg som skulle avholdes i 2009. Bakgrunnen for søknaden var at en del av selskapet fusjonerte med et annet selskap, noe som medført at to av de tre valgte ansatte representanter i styret og to av de seks ansatte representantene i bedriftsforsamlingen i selskapet ble overført til styret og bedriftsforsamlingen i det nye selskapet. Det ble følgelig søkt om en overgangsordning for den resterende del av selskapet. (Sak 200705418 Norsk Hydro ASA).

Nemnda har godkjent en ordning som innebærer at de ansatte i et dansk datterselskap får utpeke ett styremedlem til morselskapets styre i en periode frem til ordinært valg skulle avholdes. Det ble vist til at denne løsningen synes hensiktsmessig ettersom den sikret de danske arbeidstakerne representasjon i en overgangsperiode frem til ordinært valg (BDN 200901759 – Pronova BioPharma ASA).  

 

10. kjønnsrepresentasjon

Etter ikraftsettelsen av allmennaksjeloven § 6-11a andre ledd stilles det krav til at når det skal velges to eller flere ansatterepresentanter til styret i allmennaksjeselskaper, skal begge kjønn være representert. Tilsvarende gjelder for statsaksjeselskap, statsallmennaksjeselskap, statsforetak og for deres heleide datterselskaper som er aksjeselskap. I representasjonsforskriftens §§ 13 niende ledd og 14 trettende ledd, er det gitt regler om opprykksordninger som skal sikre at det underrepresenterte kjønn rykker opp dersom slik kjønnsrepresentasjon ikke oppnås på normal måte. I henhold til forskriften § 5 kan Nemnda ikke gjøre unntak fra kravet til kjønnsrepresentasjon, men det kan gjøres unntak fra forskriftsbestemmelsenes valgordninger, såfremt representasjon etter loven sikres på annen måte. For allmennaksjeselskaper er det fastsatt en overgangsordning, slik at styret må være sammensatt i tråd med loven innen 1. januar 2008.

Innvilget

Nemnda har godkjent en søknad om unntak fra opprykksordningen i § 14, idet det ble lagt vekt på at konsernet det gjaldt hadde gjennomgått store selskapsmessige forandringer i den senere tid, og at de lokale fagforeningene således hadde behov for noe ekstra tid for å sikre både et listesamarbeid og kjønnsrepresentasjon i henhold til loven. Det ble satt som vilkår at representasjon i henhold til loven ble sikret innen utgangen av 2007, om nødvendig ved nyvalg. (Orkla ASA – vedtak 12.05.06).

Avvist

Nemnda har videre avvist to søknader om forkortet funksjonstid for å kunne foreta nyvalg av styrerepresentanter og vararepresentanter i samsvar med kravene til kjønnsrepresentasjon i aksjeloven § 20-6 andre ledd om statsaksjeselskaper. Se for øvrig under punkt 16.6.

 

11. Bruk av ”gjennomgående” styre

Avslag

Nemnda har avslått flere søknader om de ansattes representant i konsernstyret også uten særskilt valg skal være de ansattes styremedlemmer i konsernets datterselskaper. Nemnda har vist til at etter aksjeloven er datterselskap i konsern egne aksjeselskaper med eget styre som treffer avgjørelser i datterselskapets saker. De ansattes representanter skal etter aksjelovens ordning også i datterselskaper velges av og blant de ansatte i det aktuelle datterselskapet. Dette sikrer at de ansattes interesser i styret er representert ved personer som kjenner selskapet fra sitt eget arbeid der og som representerer de ansatte i datterselskapet. Nemnda har påpekt at bruk av ”gjennomgående” styre ville medført at de ansattes styremedlemmer i datterselskapene ikke velges av og blant de ansatte i selskapet, ettersom ett, eventuelt to av styremedlemmene er valgt av og blant de ansatte i det andre datterselskapet.

Nemnda ser ikke bort fra at en vil kunne ha administrative fordeler med identiske styresammensetninger i morselskapet og de to datterselskapene fordi mange konserner har en sammenvevet virksomhet, hvor de tjenester som ytes i større og større grad frigjøres fra den tradisjonelle selskapsorganiseringen. For nemnda har det imidlertid vært sentralt at datterselskapenes styrer vil ha et selvstendig ansvar og selvstendige oppgaver i forhold til det selskap det er styre for. Datterselskapenes styrer har et selvstendig ansvar for datterselskapenes virksomhet og treffer avgjørelser i forbindelse med gjennomføringen av vedtak som er truffet av morselskapets styre. Uttalelse fra datterselskapenes styrer kan inngå i morselskapets beslutningsgrunnlag, jf aksjeloven og allmennaksjeloven § 6-16 andre ledd. Det vil blant annet på denne bakgrunn ha betydning at datterselskapenes styrer har den representasjon fra de ansatte som aksjelovens ordning foreskriver. Nemnda har derfor ikke kunnet se at det for de aktuelle selskaper har gjort seg gjeldende slike spesielle forhold at lovens ordning for valg av ansatterepresentanter i styret bør fravikes. ( MMC Group- vedtak 16.12.98 og KPMG-konsernet - vedtak 18.10.99)

Nemnda har avslått en søknad hvor det ble søkt om innføring av en særskilt valgordning til styret i et datterselskap. Ordningen innebar at de ansatte skulle være representert i selskapet med to representanter og at en ene av disse representantene skulle velges av og blant selskapets ansatte i tråd med aksjeloven § 6-4. Den andre representanten skulle derimot velges av og blant de ansatte i konsernet. Denne ordningen åpnet for at samtlige ansatterepresentanter ble valgt fra samme selskap. Bakgrunnen for søknaden var å gjøre det mulig at flere av representantene for de ansatte kunne sitte i samtlige styrer i konsernet. Det var ønskelig at to av de tre representantene som ble valgt til styret i morselskapet også kunne velges som styrerepresentanter for de ansatte i datterselskapet selv om vedkommende ikke var ansatt i dette selskapet. Nemnda bemerket at denne ordningen brøt med lovens ordning som var at de ansattes styrerepresentanter skal velges av og blant de ansatte i selskapet. Lovens ordning måtte ses i sammenheng med at det enkelte styre også innenfor et konsern har ansvaret for forvaltningen av sitt selskap og det er dette som treffer vedtak i selskapets saker. Det var derfor av betydning at de ansattes styremedlemmer er representative for selskapets egne ansatte på en slik måte som loven legger opp til. Nemnda pekte på aksjeloven § 6-16 andre ledd om plikt for morselskapet til å forelegge saker for datterselskapenes styrer. Denne bestemmelsen kunne få redusert betydning om de ansattes medlemmer i datterselskapenes styrer ikke var representative for de ansatte i disse selskapene. På denne bakgrunn kom nemnda til at det ikke kunne godkjenne søknaden om at de ansatte i konsernet skulle ha stemmerett og være valgbare ved valg til styret i datterselskapet (sak 03/27 Hadeland Energi AS).

Innvilget

Nemnda har likevel godkjent som en midlertidig ordning at de ansattes representanter i morselskapets styre også skulle utgjøre ansatterepresentantene i datterselskapets styre. Nemnda viste til at konsernet senere skulle foreta en omfattende gjennomgang av dets representasjonsordning og godkjente ordningen frem til dette tidspunktet (ABB konsernet- vedtak 18.06.01). Det ble godkjent en ordning med gjennomgående styre slik at de samme personene representerer de ansatte i henholdsvis mor- og datterselskap. Det var enighet mellom ledelsen og de lokale fagforeningene om en slik ordning. Begrunnelsen for nemndas vedtak var at det ikke var ansatte i andre norske konsernselskaper. Det ble satt som forutsetning at minst en av de valgte ansatterepresentantene skulle være ansatt i datterselskapet (NextGenTel AS – vedtak 22.10.04). Nemnda har også godkjent en ordning med gjennomgående styre i et statsforetak. I følge St.prp. nr. 53 (2003-2004) er det lagt opp til at det skal være identiske styrer i statsforetaket og det underliggende aksjeselskapet. Ut i fra denne forutsetningen anså nemnda det for å være hensiktsmessig med gjennomgående styre. Det ble i denne saken videre lagt vekt på at det forelå særlige forhold som tilsa at de gjennomgående styrene ble valgt under ett (Statkraft AS – vedtak 24.09.04).

Nemnda har videre godkjent en ordning som innebar at de personer som var valgt til styret som ansattes representanter også skulle være de ansattes styremedlemmer i det enkelte datterselskap. Utvalget bemerket at denne ordningen brøt med lovens ordning som er at de ansattes styrerepresentanter skal velges av og blant de ansatte i selskapet. Lovens ordning måtte ses i sammenheng med at det enkelte styre også innenfor et konsern har ansvaret for forvaltningen av sitt selskap og det er dette som treffer vedtak i selskapets saker. Det var derfor av betydning at de ansattes styremedlemmer er representative for selskapets egne ansatte på en slik måte som loven legger opp til. Utvalget pekte spesielt på aksjeloven § 6-16 andre ledd om plikt for morselskapet til å forelegge saker for datterselskapenes styrer. Denne bestemmelsen kunne få redusert betydning om de ansattes medlemmer i datterselskapenes styrer ikke er representative for de ansatte i disse selskapene. Likevel godkjente utvalget under tvil søknaden. Det ble lagt vekt på at alle de tre datterselskapene var sikret representasjon i styrene slik at det de ansatte i det enkelte datterselskap ikke vil bli uten representasjon i sitt eget styre samt det var bred enighet om den ordningen det var søkt om (Nordic Paper AS- vedtak 30.10.01) Ett selskap fikk godkjent en ordning hvor de samme personene skulle utgjøre styrene i samtlige selskaper i konsernet. Søknaden ble godkjent selv om ikke de ansatte i alle konsernets selskaper var sikret representasjon i eget selskap. Nemnda la vekt på at selskapene dette gjaldt var under grensen for når det kunne kreves representasjon og at ordningen var ment som en midlertidig løsning (sak 03/05 NOAH Holding AS).

I en sak godkjente nemnda en ordning med gjennomgående styrerepresentanter i mor- og datterselskap. Nemnda viste til at den gjennomgående er tilbakeholden med å godkjenne gjennomgående styrerepresentasjon. Godkjenningen ble imidlertid gitt på bakgrunn av at det var bred enighet om ordningen, og at det ikke var ansatte i andre datterselskaper i konsernet. Søknaden ble godkjent under forutsetning av at selskapet sikret at ansatte fra begge selskapene ble sittende i begge styrene. (Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS – vedtak 04.04.06)

Tilvarende godkjente nemnda gjennomgående styrerepresentanter i en del av et konsern. Godkjennelsen gjaldt for to selskaper i konsernet som hadde en særlig nær tilknytning, og det ble satt som vilkår at det ble sikret representasjon fra begge selskapene i hvert av styrene. (Studentsamskipnaden i Trondheim – vedtak 12.05. 06)

Andre vedtak er sak 02/08 Odim ASA, sak 03/08 Nordic Paper AS og sak 04/08 EB Energimontasje AS, BDN 200903158 Cerno AS). I alle sakene ble vedtakene basert på hensynet til at de ansattes interesser i styret ble representert ved personer som var ansatt i de respektive selskapene.

 

12. Dispensasjon fra fristene ved valg

Valgstyret kan fastsette kortere frister for gjennomføring av valget dersom en eller flere lokale fagforeninger som omfatter to tredjedeler av de ansatte eller et flertall av de ansatte og ledelsen er enig om dette (representasjonsforskriften §§ 12 og 27 selskapslovsforskriftens § 12 og statsforetakslovsforskriften §§ 12 og 27). Frist for innlevering av forslag på kandidater kan ikke settes kortere enn to uker før valgdagen. Godkjente forslag skal kunngjøres senest en uke før valgdagen. Nemndas praksis har vært i samsvar med partenes avtaleadgang etter forskriftene.

 

13. Utforming av stemmesedler

Valgstyret skal utforme stemmesedler. Forskriftene stiller visse minimumskrav til hva stemmeseddelen bør inneholde (kandidatens for/etternavn, hvor i bedriften han arbeider, hvem som er forslagsstiller osv.) Nemnda har i en uttalelse til departementet drøftet om en stemmeseddel kan inneholde mer enn de minimumskrav forskriftene stiller, f eks opplysninger om den enkelte kandidats organisasjonstilhørighet, tillitsverv m v Det var delte meninger om dette, både om lovligheten av slike tilleggsopplysninger og om hensiktsmessigheten av at valgstyret skal vurdere hva stemmeseddelen bør inneholde.

 

14. Unntak fra skriftlighetskravet

Innvilgelse

Nemnda har i en rekke saker godkjent at valg gjennomføres ved bruk av elektronisk meldingssystem (e-post). Nemnda har lagt til grunn at valget må gjennomføres på en måte som tilfredsstiller kravet til hemmelighold jf representasjonsforskriften § 9 andre ledd. (SPCS-Gruppen ASA – vedtak 20.09.99, ErgoEphorma AS - vedtak 13.09.02 og Telenor AS - vedtak 05.05.00)

Nemnda har forutsatt at alle har tilgang til pc og er fortrolig med bruk av denne med sikte på valgdeltagelsen og videre at hensynet til anonymitet ivaretas og at valget for øvrig gjennomføres i samsvar med representasjonsforskriften, herunder at systemet muliggjør gjennomføring av valget som forholdstallsvalg. Nemnda har også forutsatt at forholdet til personopplysningsloven ivaretas. (Merkantildata ASA og Findexa AS – vedtak 27.03.03, Statkraft Energi AS – vedtak 25.01.05). Nemnda har også godkjent søknader om at fremtidige valg i selskapet kan gjennomføres som elektroniske valg forutsatt at de hensynene som er nevnt ovenfor ivaretas (ErgoGroup AS – 12.04.05, Posten Norge AS – vedtak 07.02.06). Nemnda har i disse tilfellene bemerket at dersom de ansatte ønsker å gå tilbake til representasjonsforskriftens normalordning for valg, kan lokal fagforening eller et flertall av de ansatte søke Bedriftsdemokratinemnda om dette.

Se for øvrig også BP Norge AS, Bertel O. Steen AS og AKVA Group ASA, alle fra 2008, samt Tandberg ASA, Simula School of Research and Innovation AS og Ahlsell Norge AS fra 2009.

 

15. Valgklage

Vedtak av valgstyret og det organ som arrangerer avstemming etter § 8 kan påklages til nemnda, dog kan vedtak om stemmerett og valgbarhet ikke påklages, jf. forskriften § 42.

Nemnda har ansett sin kompetanse til å behandle klage over gjennomføringen av valget til i enkelte tilfelle også å gjelde når klagen grunner seg på valgstyrets vedtak om stemmerett og valgbarhet. Se for øvrig om nemndas kompetanse under punkt 1.2.

 

15.1 Stemmerett

Nemnda har behandlet klager over valg som grunner seg på at personer ikke ble ansett for å ha stemmerett (Statkraft SF- vedtak 10.09.96).

Nemnda har behandlet en klage som refererte seg til gjennomføringen av valget og valgstyrets vedtak om at to personer som begge var gått over på attføring, ikke kunne anses for å være valgbare eller ha stemmerett (Haslestad Bruk AS - vedtak 03.07.92).

Nemnda har videre behandlet en klage hvor lærlinger i selskapet ikke var gitt stemmerett. Nemnda ga klageren medhold og viste til at lærlinger har stemmerett under den forutsetning at de har vært ansatt i tre måneder og arbeider minst 50 prosent av arbeidstiden per uke. (Primex Ingredients ASA - vedtak 05.09.00). Kravene til tre måneders ansettelse og mer enn 50 prosent stillingsbrøk følger imidlertid ikke lengre av representasjonsforskriften.

 

15.2 Frist for å fremme forslag til liste

Nemnda har videre behandlet en klage som blant annet gjaldt fristen for å fremme forslag til liste. I denne saken hadde et av forslagene til liste blitt fremmet etter utløpet av fristen i helseforetaksforskriften § 8 sjette ledd. Nemnda uttalte at en forslagsstiller som ikke får godkjent sitt forslag til liste bør gis rimelig tid til å rette dette opp etter utløpet av fristen, men at dette kun gjelder rettelser på lister som er kommet inn innen fristens utløp. Det gir imidlertid ikke anledning til å fremme en ny liste etter at fristen er utløpt. Det hadde også skjedd andre feil under gjennomføringen av valget. Etter en samlet vurdering ga nemnda klager medhold (Apotekene Vest – 28.09.05)

 

15.3 Klagefrist

Nemnda har behandlet en valgklage hvor fristen for klage var oversittet. Nemnda tok klagen under behandling under henvisning til at klagen gjaldt sentrale spørsmål som nemnda anså det viktig å få belyst, også av hensyn til fremtidige saker. (Primex Ingredients ASA - vedtak 05.09.00)

 

15.4 Elektronisk valg

Nemnda har behandlet en klage vedrørende elektroniske valg. Bedriftsdemokratinemnda hadde godkjent at valg til styret og bedriftsforsamlingen i Telenor AS kunne skje elektronisk. (Telenor AS - vedtak 05.05.00). Valget skulle skje ved bruk av PC eller alternativt ved bruk av post eller telefon ettersom alle ikke hadde tilgang på PC. De lokale fagorganisasjonene ved bedriften klaget på gjennomføringen av valget. Dersom det skulle stemmes via PC måtte man ha en særlig PIN-kode for å kunne avgi sin stemme. Ikke alle hadde tilgang til denne koden. Det ble også hevdet fra klageren at det ikke var mulig å gjennomføre avstemmingen ved telefon eller gjennom post. Avstemming gjennom telefon krevde svært god tid. Postvalget var umulig å gjennomføre fordi stemmeseddelen ble sendt ut altfor sent. Nemnda påpekte at det påligger selskaper som tar i bruk nye systemer for gjennomføring av valg et særlig ansvar for tilrettelegging og oppfølgning i forhold til de ansattes deltagelse i valget. Især måtte dette gjelde når store deler av de ansatte ikke hadde tilgang på PC. Nemnda la vekt på de praktiske problemene som hadde oppstått ved gjennomføringen av valget. Det kunne etter nemndas mening ikke utelukkes at disse problemene kunne ha forhindret enkelte ansatte fra å stemme.

Valgene måtte derfor oppheves (Telenor AS - vedtak 11.09.00).

 

15.5 Hemmelighold

Nemnda har i sin praksis lagt vekt på kravet til hemmelige og skriftlige valg. I en sak ble valget kjent ugyldig blant annet med grunnlag i at stemmer var avgitt over telefon og per faks uten at selskapet på forhånd hadde søkt nemnda om godkjennelse. Nemnda uttalte at det måtte anses som en grov feil at stemmer prøvd avgitt over telefon og per faks ikke umiddelbart ble forkastet. (Primex Ingredients ASA- vedtak 05.09.00). Valget ble også kjent ugyldig i en sak hvor stemmesedlene ble lagt direkte i konvolutter som var påført velgerens ansattenummer. Nemnda så ikke bort fra at dette kunne ha gjort det mulig å identifisere den enkelte ansattes stemmegivning. Nemnda uttalte at dette i så fall var et slikt brudd på grunnleggende krav til hemmelig valg at feilen måtte føre til at valget måtte anses for å være ugyldig uten at det var grunn til å stille større krav til sannsynliggjøring av om feilen kunne ha påvirket resultatet (Elpro – vedtak 28.09.05).

Nemnda kjente valget ugyldig i en sak hvor det var begått flere feil, herunder i forhold til kravet om hemmelighold. I denne saken foregikk avstemningen i lokaler der andre arbeidstakere kunne følge med på hva den enkelte stemte, og det ble bl.a. knyttet kommentarer til valg av stemmeseddel og velgere ble i den forbindelse forsøkt påvirket til å stemme på en bestemt liste. Til dette uttalte nemnda at dette var et slikt brudd på grunnleggende krav til hemmelige valg og gjennomføringen av valget for øvrig at feilene må føre til at valget anses for å være ugyldig uten at det var grunn til å stille større krav til sannsynliggjøring av om feilene kunne ha påvirket resultatet (Helse Nord – vedtak 16.12.05).

 

15.6 Valgstyrets avgjørelser i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av valg

Nemnda har avvist en valgklage under henvisning til at avgjørelser som valgstyret treffer under forberedelsen til og gjennomføringen av valget, faller utenfor begrepet vedtak i forskriften § 42 første ledd. Det var i saken klaget over valgstyrets beslutning om å iverksette valg til selskapets styre. En av fagforeningene i selskapet klaget på denne avgjørelsen med den begrunnelse at avtalen om ikke å opprette bedriftsforsamling i selskapet var sagt opp og at det dermed skulle velges til bedriftsforsamlingen. Nemnda la til grunn at valgstyrets beslutning om å starte prosessen med valg til selskapets styre etter sin art er en avgjørelse som ikke kan gjøres til gjenstand for selvstendig klage. (Eurest Support Services AS – vedtak 18.06.03).

Nemnda har videre avvist to søknader om forkortet funksjonstid for å kunne foreta nyvalg av styrerepresentanter og vararepresentanter i samsvar med kravene til kjønnsrepresentasjon i aksjeloven § 20-6 andre ledd om statsaksjeselskaper. Nemnda la til grunn i begge sakene at valget ikke hadde skjedd i overensstemmelse med kravene i aksjeloven og at valgstyret ikke skulle godkjent valgresultatet ved å skrive det inn i og undertegne valgprotokollen. Dette er en feil som valgstyret må sørge for å rette opp og som innebærer at det har rett og plikt til av eget tiltak å oppheve sitt eget vedtak og gjennomføre nyvalg. (Sak BDN-200700682 Avinor AS og sak 200700823 Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste AS). I sak 200700389 Statskonsult AS avviste nemnda en søknad om unntak fra å gjennomføre nyvalg av ansatterepresentanter til selskapets styre. Styret i selskapet fikk en ulovlig sammensetning etter valget i 2006 fordi valgstyret ikke fulgte opprykksreglene i representasjonsforskriften § 13 niende ledd. En slik feil medfører i følge nemnda at valgstyret har rett og plikt til av eget tiltak å oppheve sitt eget vedtak om fordeling av vervene så snart det blir klar over feilen, og til å fatte nytt vedtak om fordeling av vervene i overensstemmelse med representasjonsforskriften

 

15.7 Rett til representasjon

Nemnda har behandlet en valgklage hvor det i tillegg til å bli klaget over flere feil ved gjennomføringen av selve valget også ble hevdet at de ansattes rett til representasjon var bortfalt ettersom selskapet etter at de ansatte fremsatte krav om styrerepresentasjon hadde fått under 30 ansatte. Nemnda bemerket at det er antallet ansatte på det tidspunktet kravet om styrerepresentasjon etter representasjonsforskriften § 2 fremsettes som er avgjørende for vurderingen av om det er tilstrekkelig mange ansatte i selskapet til å få styrerepresentasjon. (ZebSign AS – vedtak 27.03.03).

 

15.8 Gyldighet av avtale

Etter at valget i sak 03/15 Eurest Support Services AS ble gjennomført, mottok nemnda på nytt klage hvor det ble hevdet at valgstyrets vedtak om å iverksette valg av ansattes representanter til styret var ugyldig. Klager viste til at avtalen om ikke å ha bedriftsforsamling var sagt opp av den samme fagforeningen som i sin tid hadde inngått avtalen. Denne fagforeningen representerte nå ca 45 % av de ansatte. Spørsmålet i saken var om avtalen om ikke å opprette bedriftsforsamling i selskapet var lovlig sagt opp. Nemnda uttalte at utgangspunktet etter representasjonsforskriften § 38 første ledd er at avtale om ikke å ha bedriftsforsamling kan inngås enten mellom selskapet og et flertall av de ansatte eller mellom selskapet og lokale fagforeninger som omfatter to tredeler av de ansatte. Det følger videre av § 38 siste ledd at hver av partene kan kreve at avtalen avvikles. Representasjonsforskriften § 38 siste ledd forutsetter at avtale om ikke å ha bedriftsforsamling kan sies opp av en av partene. Nemnda forsto forskriftebestemmelsen slik at det med part menes selskapet selv og de ansatte representert ved tilsvarende flertall som etter første ledd i § 38 har myndighet til å inngå avtale om ikke å opprette bedriftsforsamling. Dette betydde at fra de ansattes side kunne avtalen enten sies opp av en eller flere lokale fagforeninger som omfattet to tredeler av de ansatte eller av et flertall av de ansatte. Fagforening som i kraft av sin tilslutning på tidspunktet for avtaleinngåelsen hadde myndighet til alene å inngå avtale om ikke å ha bedriftsforsamling, kunne derfor ikke alene si opp avtalen med mindre foreningen fremdeles omfatter to tredeler av de ansatte. Fagforeningen OKE representerte ca. 45 % av de ansatte og hadde dermed ikke kompetanse til ensidig å si opp avtalen selv om det var denne fagforeningen som i sin tid hadde inngått avtalen. Avtalen om ikke å opprette bedriftsforsamling var dermed ikke opphørt og det skulle i samsvar med dette ikke opprettes bedriftsforsamling i selskapet. Klagen ble derfor ikke tatt til følge.

 

15.9 Gjennomføring av avstemning

Nemnda har videre behandlet en sak hvor klager hevdet at valget var gjennomført i strid med representasjonsforskriften og valgstyrets egne retningslinjer for valget ettersom medlemmene i en av fagforeningene ved bedriften ble tilsendt stemmemateriell slik at postavstemming kunne foretas. Utsendelsen ble foretatt av ledelsen av vedkommende fagforening og ikke etter anmodning fra den enkelte ansatte slik retningslinjene etter klagers syn fastsatte. Valget ble derfor gjennomført dels som urnevalg og dels som postvalg. Nemnda vurderte først om valgstyrets retningslinjer var i tråd med representasjonsforskriftens regler med hensyn til gjennomføringen av avstemmingen. Til dette uttalte nemnda:

”Valget er gjennomført som et kombinert urne- og postvalg. Det er ikke direkte regulert i forskriften om det kan avholdes kombinert urne- og postvalg men Bedriftsdemokratinemnda har i sin praksis ansett at forskriften åpner for dette, og at det er en hensiktsmessig og praktisk måte å avholde valg på. Ved å avholde valget som et kombinasjonsvalg får alle de stemmeberettigede anledning til å avgi stemme. I henhold til representasjonsforskriften § 12 tolvte ledd andre punktum skal valgmateriell tilstiles den enkelte velger. I valgstyrets retningslinjer er det lagt opp til at den enkelte må ta kontakt med valgstyret for å få tilsendt valgmateriellet. Etter arbeidsutvalgets syn bør normalordningen være at valgstyret selv på eget initiativ sender valgmaterialet ut til den enkelte ansatte. Utvalget kan likevel ikke se at den metode som er valgt er i direkte strid med forskriftens ordlyd.”

Nemnda gikk så over til å vurdere om valget var gjennomført i tråd med retningslinjene utarbeidet av valgstyret. Klager hevdet det ble gjort feil av valgstyret da en fagforening som sådan fikk anledning til å la sine medlemmer avgi sine stemmer ved postforsendelse. Nemnda uttalte;

”I valgreglementet heter det at ”De som benytter avstemning ved postforsendelse må henvende seg til valgstyret…for å få tilsendt samtlige stemmesedler og nødvendig materiale”. Formuleringen synes riktignok primært å legge opp til at det er den enkelte som henvender seg til valgstyret, men utvalget kan ikke se at formuleringen utelukker at fagforeningen YTF på vegne av sine medlemmer retter en henvendelse til valgstyret for å få utsendt valgmaterialet til sine medlemmer. Uansett kan nemnda i saken her ikke se at dette kan føre til at valget som sådan må settes til side som ugyldig.”

Nemnda kom dermed til at klagen ikke kunne tas til følge (sak 03/23 Connex Vest AS).

Nemnda har videre behandlet en valgklage hvor det ble anført at en valgfunksjonær, som også var tillitsvalgt, oppfordret de ansatte til å stemme på en bestemt liste inne i valglokalet. Nemnda bemerket at den nærmere ordbruken, hyppigheten og formen på uttalelsene ut fra sakens opplysninger fremsto som uklar. Nemnda la imidlertid til grunn at selv om de nærmere detaljene var uklare, hadde valgfunksjonæren kommet med ytringer om hvilken liste som bør velges, noe som ikke var i samsvar med de krav helseforetaksforskriften stiller til gjennomføringen av valget. Forskriften bygger på den klare forutsetning at stemmestyret og valgfunksjonærene skal opptre på en nøytral måte. Dette var også forutsatt i de interne retningslinjene for valg, hvor det blant annet fremgikk at det skulle ses til at stemmelokalene var frie for valgpropaganda. Nemnda anså dermed uttalelsene, selv om de nærmere detaljene var uklare, for å være klart kritikkverdige. Når det gjaldt spørsmålet om uttalelsene ville føre til at valget måtte anses som ugyldig, viste nemnda til at det ikke forelå konkrete opplysninger om personer som var blitt påvirket av uttalelsene på en slik måte at det hadde fått betydning for stemmegivningen deres. Det var heller ikke opplyst om andre forhold som ga nemnda grunn til å tro at uttalelsene kunne ha påvirket valgresultatet. Nemnda fant derfor at det ut fra opplysningene i saken ikke var grunn til å regne med at uttalelsene kunne ha virket inn på valgresultatet, og uttalelsene medførte dermed ikke at valget var ugyldig.

I klagen var det også anført at et av valglokalene hadde kortere åpningstid enn øvrige valglokaler. Nemnda viste i den forbindelse til at det fremgikk av stemmestyrets redegjørelse at åpningstidene var i tråd med tidligere praksis. Videre ble det vist til at det fremkom at lokalet var tilgjengelig for nattevakter om morgenen på valgdagen og at åpningstidene var tilpasset vaktskifte. Nemnda la videre vekt på at det ikke var fremkommet opplysninger som tydet på at ansatte som ønsket å stemme ikke har fått avgitt stemme på grunn av lokalets åpningstider. Nemnda kunne ut fra dette ikke se at åpningstidene for stemmelokalene var en saksbehandlingsfeil. Nemnda kom på bakgrunn av dette til at valgklagen ikke kunne tas til følge (BDN 200902246 – Sykehuset Innlandet HF).

 

15.10 Virkningen av ugyldighet

I en sak hvor nemnda kjente valget ugyldig, ble det slått fast at de ansatterepresentantene som sist ble valgt på gyldig måte skulle representere arbeidstakerne frem til et nytt, gyldig valg var avholdt. (Helse Nord – vedtak 16.12.05)

 

16. Funksjonstid

Forskriftene fastsetter at funksjonstiden for de ansattevalgte representantene er to år.

Nemnda har godkjent avvikende funksjonstid når det er bred enighet mellom partene om dette.

Avslag

Nemnda har avslått en søknad om utvidelse av funksjonstiden til fire år. Søknaden var begrunnet med at det skulle skje en fusjon av to større selskaper. Selskapene hadde tidligere forsøkt å gjennomføre en fusjon, men forsøket strandet som følge av manglende tillit fra de involverte til fremtidige beslutningsprosesser i det fusjonerte selskapets styre og bedriftsforsamling. For å sikre partenes interesser, ønsket selskapene at de aksjonærvalgte medlemmene i styre og bedriftsforsamling skulle ha en funksjonstid på fire år, og at plassene skulle fordeles likt mellom representanter for de to selskapene. Selskapene ønsket på denne bakgrunn en tilsvarende ordning for ansatterepresentantene. Denne delen av søknaden ble ikke godkjent (OVDS – vedtak 16.12.05).

Innvilgelse

Nemnda har etter en større omorganisering i et selskap, på bakgrunn av partenes enighet, godkjent ett års funksjonstid for å harmonisere valgperiodene i konsernet slik at det kan avholdes samtidig valg i alle enheter (Orkla AS - vedtak 19.03.93). Det er videre godkjent en ordning med forkortet funksjonstid i et selskap som skulle fusjoneres med et annet. Istedenfor at det ble avholdt suppleringsvalg kort tid før funksjonstidens utløp, ville man heller fremskynde det ordinære valget (Agder Energi Nettkonsult AS – vedtak 08.03.05)

Nemnda har godkjent forlenget funksjonstid i flere tilfeller, bl.a. ett år ved forventede selskapsrettslige endringer (Beyer AS - vedtak 18.03.91) og inntil to år i et tilfelle der forventede selskapsrettslige endringer og behovet for kontinuitet i forhold til dette, var begrunnelsen (Aker Entreprenør AS - vedtak 18.03.91).

 

17. Endring og oppheving av vedtak i enkeltselskap

I henhold til representasjonsforskriften § 5 syvende ledd, gjelder nemndas vedtak for ubestemt tid, med mindre nemnda i det enkelte tilfelle har fastsatt noe annet. Nemnda har lagt til grunn at endring og oppheving av vedtak skal forelegges nemnda til behandling og hvor forholdene har endret seg slik at vedtaket blir uten betydning eller er blitt uaktuelt. Nemnda har på denne bakgrunn gitt uttrykk for at det prinsipielt er uheldig å anse nemndas vedtak som uten videre falt bort på grunn av lovendring. Nemnda har også lagt til grunn at en særskilt valgordning på bakgrunn av selskapsrettslige og organisatoriske forhold, ikke bortfaller uten videre når de spesielle forhold som begrunnet forslaget ikke lenger er til stede.

I henhold til forskriften § 5 åttende ledd, kan nemnda til en hver tid av eget tiltak trekke godkjennelse av unntak tilbake dersom forutsetningene ikke lenger er oppfylt eller har endret seg. Nemnda har forutsatt at det søkes om endring eller oppheving av et vedtak selv om forutsetningen for et vedtak i et konkret tilfelle var endret på en slik måte at dette kunne tale for å oppheve ordningen i medhold av forskriften § 5 åttende ledd (Oslo Sporveier - vedtak 30.08.94).

 

18. Konsernordninger

18.1 Grunnlag og bakgrunn

Det kan søkes Bedriftsdemokratinemnda om etablering av konsernordninger, jf. aksjeloven § 6-5, allmennaksjeloven § 6-5, statsforetaksloven § 20 fjerde ledd og § 33 femte ledd, selskapsloven § 2-10 tredje ledd og § 2-13 tredje og fjerde ledd, stiftelsesloven § 42 jf. aksjeloven § 6-5 og samvirkelova § 68.

 
Etter loven innebærer en konsernordning som hovedregel at de ansatte i datterselskapene i konsernet har stemmerett og er valgbare ved valg av ansatterepresentanter til styret i morselskapet. Denne representasjonen kommer i tillegg til den styrerepresentasjonen de ansatte eventuelt har rett til i eget selskaps styre.

 
I et konsern med delkonsern/underkonsern innebærer dette at de ansatte kan gis rett til representasjon på flere nivåer i konsernet; i det selskap man har sitt ansettelsesforhold, i underkonsernets morselskap, samt i morselskapet i konsernet.

Nemnda godkjenner som hovedregel konsernordninger det er bred enighet om mellom partene, forutsatt at de ikke fraviker vesentlig fra representasjonsregelverket eller er i strid med bedriftsdemokratiske prinsipper.
 

18.2 Betydningen av beslutningene som treffes i morselskapets styre

På bakgrunn av konsernets oppbygning og styrings- og beslutningsstruktur, godkjente nemnda en søknad fra lokale fagforeninger om en felles representasjonsordning i morselskapet og ett av datterselskapene. Nemnda ga uttrykk for forståelse for at aksjonærene og aksjonærgrupper kan ha behov for et organ for å ivareta og koordinere sine eierinteresser, men fant at den valgte selskaps- og styringsstruktur fastla et funksjonsområde for morselskapet langt utover en slik ramme (Ulstein Holding AS - vedtak 30.08.93).

Nemnda godkjente endringer det var bred enighet om i en etablert konsernordning, hvoretter det ikke ble etablert representasjon for de ansatte i morselskapet i et underkonsern som fremstod som «et formelt og passivt eierorgan» (Kværner AS - vedtak 16.12.94).

 
Nemnda har godkjent en søknad om konsernordning hvor det var uenighet mellom ledelsen og de ansattes organisasjoner om den omsøkte ordningen. Fra ledelsens side var det gjort gjeldende at styret i morselskapet behandlet spørsmål av mer overordnet art og behandlet i liten grad driftsmessige, personalmessige og operative spørsmål i datterselskapene. Ledelsen avviste at morselskapet i stor utstrekning opptro utad på vegne av konsernselskapene. Nemnda la til grunn at morselskapet behandlet virksomhetsplan og budsjett for konsernet. Dette var av overordnet betydning for virksomhetene i de underliggende datterselskapene. Det var på det rene at morselskapet var kontraktspart i alle servicekontrakter hvor konsernselskapene utførte arbeidet. Konsernstyret behandlet saker som gjaldt oppkjøp og eierinteresser i andre selskaper. Nemnda la på denne bakgrunn til grunn at morselskapets styre i ikke uvesentlig grad behandlet og avgjorde saker som berørte datterselskapene på en slik måte at det burde gi grunnlag for konsernrepresentasjon i morselskapets styre. ( Thyssen Aufzüge Norge AS- vedtak 27.04.01).

 
Nemnda har også behandlet en annen sak hvor det var uenighet mellom selskapet og de ansatte om innføring av konsernordning. De ansatte søkte om å få innført konsernordning og begrunnet dette med at den reelle beslutningsmyndigheten ble utøvet i konsernstyret. Søknaden ble ikke støttet av selskapet. En av grunnene til dette var i følge selskapet at det kun var de norske ansatte som søkte, og at flertallet av de ansatte i konsernet var ansatt utenfor Norge. Nemnda etterkom søknaden fra de ansatte. De la i sin vurdering blant annet vekt på at det ikke ble avkreftet av selskapet at konsernstyret hadde den reelle beslutningsmyndigheten. Nemnda bemerket også at den omstendighet at konsernet også hadde ansatte i utenlandske datterselskaper ikke kunne avskjære ansatte i norske datterselskaper fra å benytte sin rett etter aksjelovgivningen til å søke om representasjon i morselskapets styre (MaritechAS – vedtak 28.09.05).

Nemnda har under dissens godkjent at det ble etablert felles representasjon i et morselskap, som ved siden av å være et eierselskap også i noen grad utførte oppgaver og traff beslutninger som gjaldt driften av datterselskapet. Konkret ble det lagt vekt på at morselskapet hadde drevet konsulentvirksomhet for datterselskapet samt markedsarbeid som direkte gjaldt driften av dette datterselskapet. Flertallet fant det hensiktsmessig å etablere en prøveordning på to år. (Vest Investeringsselskap AS - vedtak 04.05.95).

 
Nemnda har også under dissens godkjent en søknad om konsernordning hvor flertallet viste til at morselskapets oppkjøpsstrategi var av strukturell karakter, hvor hensikten med å søke vekst gjennom oppkjøp syntes å være å oppnå konsernfordeler og synergier for det enkelte selskap innenfor innkjøp av komponenter og tjenester, markedsføring, finansiering, teknologi og produksjonskompetanse. Det ble for øvrig vist til at oppkjøpene belastet konsernets samlede ressurser på en måte som kunne tenkes å få betydning for konsernets øvrige virksomhet. (Alphatron Industrier ASA – vedtak 02.02.98).
Nemnda har under dissens avslått en søknad fra flertallet av konsernets ansatte om en felles representasjonsordning under henvisning til den spesielle situasjonen hvoretter morselskapet ikke drev tradisjonell forretningsvirksomhet, men traff beslutninger og utførte forvaltningsmessige oppgaver som på mange måter tilsvarte dem en kommune utfører (Svalbard Samfunnsdrift AS – vedtak 18.11.96).

18.3 Utgangspunkter for en konsernordning

a) Rett til representasjon i datterselskapenes styrer

Representasjonen i morselskapets styre kommer i tillegg til den representasjonen de ansatte eventuelt har rett til i selskapet hvor de er ansatt.

Ved etablering av konsernordninger har nemnda derfor generelt sett vært tilbakeholdne med å gi dispensasjon fra plikten til å etablere styrerepresentasjon for ansatte i konsernets datterselskaper, dersom det ikke foreligger særlige grunner for et slikt unntak.

Nemnda har fremholdt at selv om det er slik at styret i morselskapet som ledd i ledelsen av konsernet treffer vesentlige beslutninger som gjelder datterselskapene, betyr ikke dette at styrefunksjonen i datterselskapene er uten realitet. Etter aksjeloven er datterselskap i konsern egne aksjeselskaper med eget styre som treffer avgjørelser i datterselskapets saker. For nemnda har det i slike saker vært sentralt at styret i datterselskapet, som i aksjeselskaper ellers, vil ha et selvstendig ansvar og ha selvstendige oppgaver i forhold til det selskap det er styre for. Datterselskapets styre vil dessuten behandle saker som ikke behandles på morselskapsnivå. Videre vil datterselskapets styre treffe avgjørelser i forbindelse med gjennomføringen av vedtak som er truffet av morselskapets styre og uttalelse fra datterselskapets styre vil inngå i morselskapets beslutningsgrunnlag jf. aksjeloven § 6-16 andre ledd (vedtak 05.05.00 – Hydro Seafood AS, Odim Hitec ASA- vedtak 20.09.01 og Merkantildata ASA- vedtak 22.08.02).

Avslag
Nemnda har under dissens avslått en søknad om ikke å innføre styrerepresentasjon for de ansatte i to datterselskaper i forbindelse med etablering av konsernordning. Det ble i søknaden blant annet vist til at konsernets operasjonelle struktur fravek den juridiske organiseringen av konsernet, at de ansatte ikke burde gis rett til representasjon ettersom dette ga et signal utad om at de norske ansatte hadde mer makt enn de ansatte i utlandet, at den avtalte ordningen var ment som en prøveordning i en periode på to år, og at de ansattes bedriftsdemokratiske rettigheter var ivaretatt gjennom representasjon i både i konsern- og bedriftsutvalg, arbeidsmiljøutvalg og europeisk samarbeidsutvalg.

Nemndas flertall godkjente ikke søknaden og uttalte blant annet:

”Etter det flertallet kan se innebærer dette først og fremst at de viktigste beslutningene i konsernets saker treffes i morselskapet. Spørsmålet er om dette forholdet også kan begrunne unntak fra styrerepresentasjon i konsernets datterselskaper. Det foreligger en klar praksis for ikke å innvilge unntak fra aksjelovens regler om representasjon i datterselskaper når det anføres at det er styret morselskapet som treffer de vesentlige beslutningene i konsernet. Det er gjennomgående slik at i de fleste konserner, spesielt der hvor det innføres konsernordninger, treffes de vesentligste beslutningene i morselskapet. Dette er gjerne også bakgrunn for innføringen av konsernordningen. Representasjonsordningen er basert på at selskapsorganene utøver de oppgavene de er tillagt etter aksjelovgivningen. Organisering av konsernet i forretningsområder som går på tvers av den selskapsrettslige organiseringen endrer ikke dette. Flertallet kan ikke se at organiseringen av dette konsernet skiller seg vesentlig fra det som ellers er en vanlig organisering av konserner.”

Flertallet uttalte videre at:

”…den omtalte forskjellsbehandlingen i forhold til ansatte i utenlandske datterselskaper er en konsekvens av at disse selskapene er underlagt andre lands lovgivning med andre regler om sammensetningen av aksjeselskapers styrer. Etter flertallets syn kan en slik forskjellsbehandling, som er en konsekvens av at datterselskapene innen konsernet er underlagt forskjellige jurisdiksjoner, ikke tillegges vekt ved spørsmålet om de norske datterselskapenes styrer skal sammensettes med ansatterepresentasjon i samsvar med den norske aksjelovgivningen.”

Til anførselen om at ordningen var ment som en prøveordning uttalte flertallet: ”Den avtalte ordningen for de ansattes medbestemmelse i AgriHold-konsernet er ment som en prøveordning i en periode på to år. Etter flertallets syn bør utgangspunktet være at styrene i Hydro Agri Norge AS og Hydro Gas & Chemical AS settes sammen i samsvar med aksjelovgivningens ordning. Dersom imidlertid de ansatte eller de ansattes organisasjoner i de to datterselskapene på et senere tidspunkt finner at lovens representasjonsordning medfører vesentlige ulemper eller er uhensiktsmessig for gjennomføringen av ansatterepresentasjonen, jf. representasjonsforskriften § 5 første ledd, står det disse fritt på et hvilket som helst senere tidspunkt å søke om dispensasjon. Dispensasjonssøknaden bør i så tilfelle være begrunnet i de erfaringer man konkret har gjort med aksjelovens representasjonsordning i de to datterselskapene.”

Om betydningen av representasjonen i konsernets øvrige organer uttalte flertallet:

”Flertallet vil til dette bemerke at de nevnte organene ikke erstatter representasjonsretten i selskapenes styrer. Etter aksjelovgivningen er det som nevnt styret som har beslutningsmyndighet i selskapenes saker, og som er ansvarlig på selskapsnivå. De medbestemmelsesorganer som er opprettet med hjemmel i hovedavtalen mellom LO og NHO er av en annen karakter. Konsernutvalget og det nevnte Arbeidsutvalgets oppgave er heller ikke å drøfte saker på datterselskapsnivå. Arbeidsmiljøutvalgets oppgaver er i henhold til arbeidsmiljøloven § 24 knyttet til de ansattes sikkerhet, helse og velferd og således ikke ledelse av selskapet. Representasjon i dette organet kan derfor ikke erstatte retten til styrerepresentasjon. Når det gjelder europeiske samarbeidsutvalg (ESU) må det sies at et viktig hensyn ved innføring av ESU er at dette ikke skal medføre at de nasjonale ordninger for medbestemmelse som allerede eksisterer reduseres. Dette innebærer at ESU er ment å skulle komme i tillegg til retten til styrerepresentasjon for de ansatte. Regelverket om ESU er preget av et ønske om å styrke de ansattes rett til informasjon og konsultasjon om grenseskridende forhold. Det er således tale om større saker av grenseoverskridende karakter. Retten til representasjon i styrende organer er ikke omfattet av regelverket om ESU.”

Nemndas mindretall fant i motsetning til flertallet å måtte legge avgjørende vekt på selskapets anførsler og de ansattes syn, og la vekt på blant annet følgende forhold:

Det var bred enighet mellom selskapet og de ansatte om den omsøkte ordning. Selskapets operasjonelle struktur avvek vesentlig fra den legale. Styrene i datterselskapene (i Norsk Hydro ASA før utskillelsen) hadde ikke hatt styremøter utover det minimum som kreves i lovgivningen. Regnskapene til datterselskapene ble behandlet og godkjent i morselskapets styre før datterselskapenes, slik at de ansatte hadde innflytelse og får informasjon denne veien. Videre viste mindretallet til at det var etablert en rekke samarbeidsorganer mellom de ansatte og selskapet som skulle øke informasjonsflyt til, og mulighet til påvirkning fra, de ansatte i selskapet. Organisasjonsprosenten i selskapet var svært høy, og selskapet tok særlig hensyn til forholdet til de ikke organiserte i relasjon til de etablerte samarbeidsfora. Styrene i datterselskapene ville helt og holdent bestå av administrativt ansatte ledere i AgriHold-konsernet, uten uavhengig ekstern representasjon. Avtalen om medbestemmelsesrett var inngått som en prøveordning på to år (sak 03/29 Yara International ASA).

Innvilgelse
Nemnda har godkjent en ordning hvor de ansatte i et datterselskap kun skulle velge ett styremedlem til tross for at det var over 50 ansatte i selskapet. Styret i selskapet skulle kun bestå av tre medlemmer. Nemnda godkjente søknaden under henvisning til at det var bred enighet i bedriften om ordningen. Ordningen ble godkjent under den forutsetning at det totale antall styremedlemmer i selskapet ikke økte utover tre (Istad AS- vedtak 11.06.02).

Nemnda har videre under dissens godkjent at de ansatte i et datterselskap ikke skulle velge det antall representanter til styret de etter loven hadde krav på. Nemnda bemerket at lovens normalordning er at de ansatte skal være representert med en tredel og minst to av styrets representanter, jf. § 6-4 andre ledd. Sett på bakgrunn av at det i saken var bred enighet om valgordningen, fant flertallet i utvalget å kunne etterkomme søknaden. Søknaden ble godkjent under den forutsetning at antallet styremedlemmer totalt i selskapet ikke økte. Mindretallet støttet ikke delen av vedtaket om at de ansatte i datterselskapet kun skulle velge èn representant til styret i selskapet (BIR AS- vedtak 08.05.02.).

For øvrige eksempler, se blant annet 07 Gruppen AS, Cappelen Damm Holding AS og Roxar ASA, alle fra 2008.

b) Konsernordningen bør omfatte hele konsernet

En konsernordning skal i utgangspunktet omfatte alle selskaper og bedriftsenheter som ledes eller drives i sammenheng. I praksis begrenses vanligvis konsernordninger til å omfatte de norske datterselskapene. Det er imidlertid adgang til å opprette konsernordninger som bare gjelder for del av et konsern når dette synes hensiktsmessig eller det bare er søkt om en felles ordning for en del av et konsern, eventuelt gruppe. Ved søknader om innføring av konsernordninger som kun skal omfatte deler av konsernet, skal det forligge uttalelser fra lokale fagforeninger i de selskapene som utelates fra konsernordningen.

 
Nemnda har godkjent endringer i en etablert konsernordning slik at ordningen bare omfattet ett av to datterselskaper på bakgrunn av at det andre selskapets virksomhet er av en annen karakter enn konsernets ordinære virksomhet (Transocean - vedtak 30.10.95). I sak 03/08 Hafslund ASA, godtok nemnda søknaden om å holde Hafslund Infratek ASA og Hafslund Venture AS med underliggende konsern-selskaper utenfor Hafslunds konsernordning. Vedtaket er begrunnet med at de lokale fagforeninger i Hafslund Infratek gav sin tilslutning til at det innføres egen konsernordning i Hafslund Infratek-konsernet og at disse selskapene ikke omfattes av konsernordning i Hafslund ASA, samt at lokale fagforeninger i Hafslund Venture også ønsket å holdes utenfor.

Se for øvrig også Norway Pelagic Holding AS, Intelekom Group ASA, 07 Gruppen AS, AKVA group ASA, Edda Media AS, Hafslund Infratek ASA, Norwegian Energy Company ASA, EB Energimontasje AS, Cappelen Damm Holding AS, Software Innovation ASA, Polaris Media AS, Roxar ASA, sak BDN-200704566 Aker ASA, Arcus-gruppen AS, Nordic Paper AS, Hafslund ASA og AS TIRB, alle fra 2008.

 
I tillegg se AS TIRB, Promens Group AS og Egmont AS i forhold til opphevelse av konsernordning, også fra 2008.

 
c) Utenlandske datterselskaper i forbindelse med konsernordning

Aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 6-5 og 6-35 femte ledd jf. § 1-3 andre ledd jf. 1-4 andre ledd tredje punktum gir hjemmel til å etablere konsernordning som også omfatter ansatte i det norske morselskapets utenlandske datterselskaper.

Innvilgelse
Nemnda har godkjent at det etableres felles representasjonsordning i norske morselskap der de ansatte i dette selskapet og i norske datterselskaper, i svenske og danske datterselskaper og datterselskaper av disse, har stemmerett og er valgbare ved valg til bedriftsforsamling og styre i det norske selskapet. Eksempler fra nemndas praksis: Fundia Norsk Jernverk AS - vedtak 22.12.94, Orkla ASA - vedtak 08.02.96 og M. Peterson & Søn AS - vedtak 10.09.96.

Nemnda har også i et tilfelle godkjent at det etableres felles representasjonsordning i et norsk morselskap for ansatte i norske datterselskaper og datterselskaper utenfor Europa(Australia, USA og Malaysia). Det ble forutsatt at representasjonsforskriften også skulle følges ved gjennomføring av valg i de utenlandske datterselskapene (Roxar ASA - vedtak 23.11.99).

I en sak godkjente nemnda en konsernordning som blant annet gikk ut på at en av de to ansatterepresentantene i styret skulle velges av de ansatte i konsernets datterselskaper i Sverige og Finland (Nammo AS - vedtak 05.09.00) I en sak godkjente Bedriftsdemokratinemnda en konsernordning der alle datterselskapene var utenlandske. Søknaden ble først avslått på bakgrunn av at det ikke var innhentet noen erklæring fra representanter for de ansatte i de utenlandske datterselskapene, og det derfor var uklart hvordan de stilte seg til å være representert i det norske morselskapets styre. Det forelå heller ingen opplysninger om hvordan valget i de utenlandske selskapene var planlagt gjennomført. Etter ny søknad, der det ble fremlagt uttalelse fra de utenlandske ansatte, som støttet søknaden, og det ble oppgitt at valget skulle skje i henhold til representasjonsforskriften, ble ordningen godkjent. Nemnda satte som vilkår at de ansatte i morselskapet ble sikret minst ett medlem. Fordi det ikke var lokale fagforeninger i konsernet, og de ansatte i morselskapet heller ikke utgjorde et flertall av de ansatte i konsernet, fattet nemnda vedtak om valgkretsinndeling for å sikre de ansatte i morselskapet en representant i styret (Sak 06/13 Fast Search & Transfer ASA, vedtak 24.08.2006)

Nemnda har antatt at adgangen til å etablere delordninger for konserner også må gjelde for norskregistrerte selskaper i et internasjonalt konsern. Nemnda har i et særlig tilfelle antatt under dissens at den omstendighet at et mellomledd mellom det norskregistrerte morselskapet og noen av de norske selskaper som var omfattet av søknaden, var svenskregistrert, ikke innskrenker adgangen til å anvende norsk aksjelovgivning på den norske del av gruppen. (Norsk Jern Holding AS - vedtak 30.08.93).

I en sak godkjente nemnda at de utenlandske datterselskapene ikke skulle inngå i konsernordningen (Fjord Seafood AS - vedtak 23.05.01).

Nemnda har behandlet en sak hvor de ansatte søkte om innføring av konsernordning. Det var kun ansatte i de norske datterselskapene som fremmet søknad. Selskapet støttet ikke søknaden, og begrunnet dette bl.a. med at flertallet av de ansatte i konsernet var ansatt utenfor Norge. Til dette bemerket nemnda at den omstendighet at konsernet også hadde ansatte i utenlandske datterselskaper ikke kunne avskjære ansatte i norske datterselskaper fra å benytte sin rett etter aksjelovgivningen til å søke om representasjon i morselskapets styre. Søknaden ble etterkommet (MaritechAS – vedtak 28.09.05).

 
I en sak ble det søkt om en konsernordning der det var forutsatt at to ansatterepresentanter skulle velges av og blant de ansatte i selskapet og dets norske datterselskaper, mens en tredje plass i styret skulle lederen i det europeiske samarbeidsutvalget (ESU/EWC). Denne skulle ikke velges etter reglene for de ansattes representasjonsrett, men sitte i styret i sin treårige periode som formann. Nemnda bemerket til dette at dette medlemmet da måte velges av generalforsamlingen i samsvar med hovedregelen i allmennaksjeloven § 6-3 første ledd, eventuelt i medhold av særskilt vedtektsbestemmelse etter allmennaksjeloven § 6-3 tredje ledd. Nemnda forutsatte at et av disse alternativene ble gjennomført fra eiernes side. Nemnda traff i samsvar med dette vedtak om konsernordning som omfattet morselskapet og de norske datterselskapene.

Nemndas mindretall mente at det var søkt om en ordning med tre valgkretser, og hadde følgende merknad:

”Nemndas mindretall, Gro Granden og Kristin Robberstad, beklager at man velger å innføre en delkonsernordning for de ansatte i de norskregistrerte selskapene. Det vises til selskapets søknad av 5. oktober 2005 der det fremgår at ”det totalt skal velges tre styremedlemmer av og blant de ansatte i Polimoon-konsernet”. Det heter videre at ”to plasser (forbeholdes) de ansatte i vårt norske datterselskap Polimoon AS, hvor en representant velges av og blant funksjonærene og en av og blant fabrikkarbeiderne. Den tredje plassen forbeholdes formannen for EWC, og han/hun skal beholde styrevervet i perioden han/hun er valgt som forman for EWC.” Etter mindretallets oppfatning er søknaden å forstå som en inndeling i tre valgkrets[er]; en for administrativt ansatte i Norge, en krets for operatørene i Norge og en for de ansatte i selskaper som ikke er registrer i Norge. Vi konstaterer at dette er endret jf sekretariatets brev til selskapet av 1. desember 2005 og selskapets brev av samme dato.

Etter mindretallets oppfatning er ordningen med en delkonsernordning for de norske ansatte uheldig av flere grunner, blant annet fordi de ansatte i de ikkenorskregistrerte selskaper holdes utenfor den ordning som er etablert i overensstemmelse med bedriftsdemokratiske tradisjoner der det er opp til de ansatte og lokale fagforeninger å fastsette valgmåten og velge representanter for en gitt periode på to år. På bakgrunn av at stadig flere norskbaserte konserner får hovedtyngden av sine ansatte i selskaper som ikke er registrerte i Norge, synes behovet for å se nærmere på ulike valgmåter som kan gjennomføres felles for flere land å være påkrevd. Etter mindretallets oppfatning vil dette i første omgang være særlig aktuelt når det gjelder virksomhet i andre europeiske land. I den forbindelse synes det nærliggende å vurdere om det europeiske samarbeidsutvalget (ESU/EWC) kan være et redskap, f eks ved at man legger valgretten til ESU eller sier at medlemmet skal velges av og blant ESUs medlemmer - eventuelt kan man vurdere å vekte stemmene i forhold til det antall som står bak hver representant. Etter mindretallets oppfatning er det ikke i overensstemmelse med bedriftsdemokratiets formål å åpne for at ”valgretten” legges til generalforsamlingen.”

Flertallet hadde følgende bemerkning:

”I tilknytning til særmerknaden fra mindretallet vil nemndas flertall bemerke at det oppfatter selskapets søknad på en litt annen måte enn mindretallet. I søknaden 5. oktober 2005 heter det blant annet også følgende: "Med bakgrunn i at morselskapet er norsk og ca. 20 % av de ansatte arbeider i Norge, forbeholdes to plasser de ansatte i vårt norske datterselskap Polimoon AS, hvor en representant velges av og blant funksjonærene og en av og blant fabrikkarbeiderne. I praksis innebærer det at Polimoon AS deles inn i to valgkretser.

Den tredje plassen forbeholdes formannen for EWC, og han/hun skal beholde styrevervet i perioden han/hun er valgt som formann for EWC.”

Det fremgår videre av søknaden at de ansattes representanter er enige i den foreslåtte ordningen.
Sekretariatets brev til selskapet av 1. desember 2005 innebærer etter flertallets syn ingen endring i forhold til det selskapet søker om, men gir en anvisning på en juridisk-teknisk måte den ønskede ordningen kan gjennomføres på. Selskapet har med tilslutning fra de ansattes representanter i brev 1. desember 2005 bekreftet sekretariatets forståelse av søknaden." (sak 02/14 Polimoon ASA, vedtak 16.12.05)

I en sak var det uenighet mellom selskapet og den lokale fagforeningen om hvorvidt de ansatte i selskaper utenfor Europa skulle ta del i konsernordningen. Nemnda hadde tidligere fastsatt en konsernordning som omfattet ansatte ”world wide”, men konsernet hadde siden ekspandert vesentlig internasjonalt, slik at de norske ansatte kun utgjorde 1/3 av de ansatte på verdensbasis, og av denne grunn risikerte å få vesentlig mindre innflytelse. Nemnda fant ikke grunn til å endre på konsernordningen med hensyn til hvem som skulle ha stemmerett og være valgbare, men fastsatte en valgkretsordning slik at de norske ansatte var sikret to styrerepresentanter mens de ansatte i henholdsvis de europeiske datterselskapene og de ansatte i datterselskapene utenfor Europa ble sikret en styrerepresentant hver. (Sak 06/17 Det norske Veritas, vedtak 15.12.06) 

 

18.4 Gjennomføring av valg i utenlandske datterselskaper

Ved etablering av ordninger som omfatter selskaper registrert i andre land, er det i utgangspunktet de norske reglene om gjennomføring av valg av ansatterepresentanter til styret som kommer til anvendelse. Nemnda har i enkelte saker likevel godkjent at valg av de ansattes representanter i andre land kan gjennomføres i samsvar med landenes regler om de ansattes representasjon i selskapers styrende organer. I saker hvor de øvrige land ikke har regler om valg av ansatterepresentanter eller dersom dette i stor grad avviker fra det norske regelverket, har nemnda forutsatt at representasjonsforskriftens regler også skal følges ved gjennomføring av valg i utlandet (Roxar ASA- vedtak 23.11.99).

Nemnda har lagt til grunn at de norske valgreglene gjelder ved valget til bedriftsforsamlingen, også for ansatte i utenlandske datterselskaper som omfattes av konsernordningen (Moelven Industrier ASA- vedtak 23.05.01)

Nemnda har videre forutsatt at de som skal representere de ansatte i andre land, er ansatt i et av selskapene som omfattes av den etablerte ordning og at vervet opphører når vedkommendes ansettelsesforhold opphører. Nemnda har i to saker godkjent at valget av representanter fra de utenlandske selskapene kunne skje i henhold til disse landenes praksis. Nemnda forutsatte likevel at de som velges som representant for de utenlandske datterselskapene, var ansatt i ett av disse selskapene (Orkla Media AS og Orkla ASA - vedtak 06.02.02.)

Nemnda har også uttalt at norske regler, herunder aksjelovens regler om styremedlemmers plikter og ansvar også gjelder for representanter fra andre land når de utøver sine verv i styre og bedriftsforsamling i norske selskap. Det er etablert nasjonale valgkretser ved gjennomføring av slike ordninger.
 

18.5 Grupper av foretak

Noen selskaper er knyttet sammen gjennom felles eierinteresser eller felles ledelse, uten at det foreligger et konsern i aksjelovens forstand. En slik gruppe selskaper kan omfatte både aksjeselskaper og bedrifter som er organisert på annen måte. Flere selskaper er knyttet sammen gjennom eierinteresser dersom de i hovedsak eies av de samme personer eller selskaper. Felles ledelse har selskapene dersom de ledes av stort sett de samme personer. Etter aksjeloven § 6-5 andre ledd og allmennaksjeloven § 6-35 femte ledd kan det også i slike selskapsgrupper etableres en felles representasjonsordning for de ansatte innen gruppen.

I tilfeller der et konsern, eventuelt en gruppe, omfatter et 50 - 50 prosent eiet selskap med datterselskaper, kan det bli spørsmål om å etablere konsernordninger i forhold til begge de selskaper eller konserner som eier fellesselskapet såfremt disse er norske. Det bør da vurderes om beslutninger som treffes i eierselskapene vesentlig er av den art som tilligger eierfunksjonen eller om disse beslutninger er av vesentlig betydning også for den løpende virksomhet i det felleseide selskapet (med datterselskaper). I tilfeller der det ene eller begge eierselskapene utøver en sentral innflytelse på den løpende virksomheten i den gruppe av selskaper som søknaden omfatter, taler dette for at selskapet omfattes av en konsernordning for det ene eller begge eierselskapene. I disse tilfellene vil det ved utformingen av den enkelte konsernordning, også måtte vurderes å ta generelle habilitetshensyn mht de ansattes valgbarhet, herunder visse «karantenebestemmelser».

Innvilgelse
Nemnda fant under tvil at et 50 prosent eiet selskap kunne omfattes av gruppebegrepet i aksjeloven og av en etablert konsernordning. Nemnda la i sin vurdering vekt på at driften av selskapet skjedde i nær kontakt med konsernets organisasjon og at selskapet rent faktisk ble drevet som et selskap på linje med konsernets øvrige heleide datterselskaper. Nemnda la også vekt på at partene var enige om at selskapet skulle omfattes av den etablerte konsernordning (Orkla AS - vedtak 30.08.93). Se tilsvarende Orkla ASA - vedtak 08.03.06.

For et nyetablert selskap som var 50-50-eiet av to konserner vedtok nemnda under dissens på bakgrunn av eierforhold og den bestemmende innflytelse i selskapet at det kunne omfattes av gruppebegrepet og tidligere vedtak om konsernordning for hver av gruppene. En avtale mellom de to eierne inneholdt særskilte bestemmelser om utøvelsen av stemmerett og styring i det felles selskapet. Ved vurderingen av om selskapet kunne omfattes av de etablerte konsernordninger la nemnda vekt på de spesielle saksbehandlings- og beslutningsregler som var avtalt mellom eierne, og la til grunn at de ansatte burde sikres deltakelse i de beslutningsprosesser som var bestemmende for dette selskapet. De ansatte ble ansett for å ha stemmerett og være valgbare ved valg til styrende organer i begge konsern. Det ble også fastsatt en karantenetid på to år fra en avsluttet funksjonstid i det ene konsernets organer og til en ansattevalgt kan velges til det andre konsernets organer (Orkla AS - vedtak 17.12.92).

Et 34 prosent eiet selskap ble innlemmet i en konsernordning med grunnlag i ”gruppebegrepet” i § 6-5 andre ledd. Det ble lagt vekt på at de øvrige eierandelene var spredd på de ansatte i selskapet slik at selskapet ikke hadde tilknytning til annen dominerende eier.

I en tilsvarende sak ble et selskap som var 40 prosent eiet innlemmet i en konsernordning idet det ble ansett å tilhøre samme ”gruppe”. Nemnda la vekt på at den andre dominerende eieren også støttet søknaden.

I begge saker ble det lagt vekt på at det var bred enighet mellom selskapet, de lokale fagforeninger og øvrige eiere. (Aker Verdal Holding AS og Orkla ASA- vedtak 16.03.01).

Nemnda har godkjent at et selskap ble innlemmet i en delkonsernordning under henvisning til at selskapene utgjorde en ”gruppe”. Selskapet som skulle innlemmes inngikk ikke i et konsern med selskapet som det skulle etableres konsernrepresentasjon i som morselskap. Derimot hadde begge selskaper felles morselskap. Selskapet som skulle innlemmes var forretningsmessig underlagt det andre selskapet og nemnda la til grunn at det andre selskapet hadde en ledende posisjon i forretningsmessige saker. Nemnda antok dermed at selskapene tilhørte samme ”foretaksgruppe”. (Orkla Media AS – vedtak 06.02.02)

I Sak BDN-200700822 godkjente nemnda en felles representasjonsordning i Norges Automobil Forbund som innebærer at de ansatte i foreningen Norges Automobil Forbund, NAF AS og datterselskapet av dette skal ha stemmerett og være valgbare til styret i NAF AS.

I forbindelse med omorganisering av Kraft Foods konsernstruktur, ble det søkt om godkjenning av en konsernordning som, i tillegg til de ansatte i morselskapet og i datterselskapene, skulle omfatte de ansatte i de norske filialene til de sveitsiske selskapene Kraft Foods Europe Procedurement GmbH og Kraft Foods Europe Services GmbH. De ansatte i de to filialene var overført fra Kraft Foods Norge AS for å ivareta funksjoner som ble overført til disse. Selv om de etter omorganiseringen formelt sett var ansatt i den sveitsiske delen av konsernet, ønsket konsernet likevel at disse arbeidstakerne skulle beholder sine bedriftsdemokratiske rettigheter i den norske delen av konsernet. Nemnda godkjente søknaden, og viste blant annet til at det norske Kraft Foods konsernet og de norske filialene av de sveitsiske selskapene Kraft Foods Europe Procurement GmbH og Kraft Foods Europe Services GmbHs er en del av det internasjonale Kraft Foodskonsernet med morselskap i Sveits. De tilhører således samme gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser, jf. aksjeloven § 6-5 (2). Videre viste nemnda til at de ansatte i de to filialene tidligere har vært ansatt i den norske delen av konsernet, og den omsøkte ordningen er ønsket av både ansatte og ledelse i de norske selskapene, samt de ansatte i de to filialene (Sak BDN 200806400 Kraft Foods Norge AS).

18.6 Avtale om ikke å ha bedriftsforamling i forbindels med etablering av en konsernordning

Nemnda har antatt at når det søkes om godkjennelse til å etablere en konsernordning, kan nemnda på grunnlag av virksomhetens størrelse også vurdere om det er hensiktsmessig med en eller flere bedriftsforsamlinger som ledd i konsernordninger. Nemnda har således antatt at den ikke er bundet av inngåtte avtaler mellom partene i enkeltselskaper om ikke å ha bedriftsforsamling i spørsmål om etablering av konsernordning. Nemnda har imidlertid lagt vekt på partenes enighet angående den ordning det søkes om. Nemnda forutsatte i premissene for et vedtak om konsernordning at det ikke ble etablert bedriftsforsamling i datterselskap, men lot det være opp til partene å inngå en avtale om ikke å ha bedriftsforsamling (Statkraft SF - vedtak 01.11.93).

Innenfor rammene for nemndas skjønn, legger  nemnda vanligvis partenes avtale til grunn for sine vedtak, selv om innholdet ikke er i overensstemmelse med lovens system.

Nemnda la i et tilfelle til grunn at det var inngått avtale om ikke å ha bedriftsforsamling i morselskapet og to datterselskaper av dette, og at de ansatte som kompensasjon skal være representert med ett ekstra styremedlem i morselskapet (Akershus Energi AS - vedtak12.11.96).

Nemnda har i en sak godkjent at det i forbindelse med søknad om konsernordning innføres en ordning med utvidet styrerepresentasjon til tross for at selskapet ikke hadde plikt til å opprette bedriftsforsamling (Nexans Holding Norway AS- vedtak 26.01.01).

18.7 Bedriftsforsamlingen i morselskapet - kompetanse

I en søknad om konsernordning forutsatte søker at når styret i et datterselskap som er fritatt fra plikten til å ha bedriftsforsamling fatter vedtak som nevnt i allmennaksjeloven § 6-37 fjerde ledd, kan ikke disse vedtak overprøves eller forandres av selskapets generalforsamling. Søker mente at overprøving eller forandring bare kunne foretas av bedriftsforsamlingen i morselskapet. Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg bemerket til dette at de enkelte selskapsenheter i et konsern i praksis nok vil rette seg etter uttalelser fra den felles bedriftsforsamling, men rettslig bindende vedtak kan ikke arbeidsutvalget se at en bedriftsforsamling har myndighet til å treffe annet enn for sitt eget selskap (Orkla AS - vedtak 25.03.92).

 

18.8 Observatører til bedriftsforsamling

Nemnda har i ett tilfelle godkjent en konsernordning det var bred enighet om, der bedrifter med mer enn 50 ansatte skal velge en observatør til bedriftsforsamlingen i morselskapet dersom de ikke blir representert i denne med ordinært medlem (Alcatel STK AS - vedtak 12.05.92).

 

18.9 Nemndas kompetanse til å treffe vedtak om konsernordninger av eget tiltak

 Nemnda har ikke myndighet til å treffe vedtak om gjennomføring av konsernordninger av eget tiltak. Den er imidlertid innstilt på at spørsmålet om en felles representasjonsordning bør vurderes i alle tilfeller hvor det kommer inn søknader om unntak fra de alminnelige regler vedrørende et selskap som er del av et konsern eller annen gruppe av samhørige selskaper, uansett om den konkrete søknad berører forhold til andre selskaper i konsernet, eventuelt gruppen.

Nemnda har lagt til grunn at den, av eget tiltak, har hjemmel til å treffe vedtak som fortolker og presiserer tidligere vedtak om konsernordninger.

Nemnda har videre lagt til grunn at den har myndighet til, av eget tiltak, å vurdere en eventuell ajourføring av sine vedtak om konsernordninger, modifisere eller eventuelt oppheve tidligere vedtak som følge av senere utvikling. 

19. Utforming av søknader til nemnda

19.1 Søknad om unntak

Søknad om unntak fra aksjeloven, selskapsloven eller statsforetaksloven (med tilhørende forskrifter) kan fremsettes av selskapet, av en lokal fagforening og av et flertall av de ansatte (§ 5). Dersom selskapet søker, skal søknaden være behandlet av selskapets styre. I søknad fra et flertall av de ansatte må det være dokumentert at det står et flertall bak søknaden, dvs avstemning eller underskrift av flertallet (jf § 8).

Søknaden skal være skriftlig og begrunnet. Følgende opplysninger er som regel nødvendige:

· Antall ansatte

· Selskapets vedtekter, selskapsavtale.

· Opplysninger om generalforsamlingsvedtak eller selskapsmøtevedtak eller avtaler som utenom vedtekter eller selskapsavtale regulerer styrets sammensetning eller kompetanse.

· Begrunnelse for søknaden.

· Nødvendige uttalelser.

· Nødvendige opplysninger om søkeberettigelse.

Nemnda har avslått en søknad om unntak fra representasjonsforskriftens regler under henvisning til at det ikke forelå uttalelser fra lokale fagforeninger eller fra de ansatte. (Bekk Consulting AS- vedtak 20.03.01)

 

19.2 Søknad om konsernordning

Konsernordning kan søkes av selskapet, lokale fagforeninger som omfatter 2/3 av de ansatte eller et flertall av de ansatte, jf forskriften § 6. Dersom konsernet (gruppen) søker, skal søknaden være undertegnet av den eller dem som har fullmakt til å opptre på vegne av konsernet (gruppen). Dette vil vanligvis være administrerende direktør i morselskapet. I søknad fra et flertall av de ansatte må det være dokumentert at det står et flertall bak søknaden, dvs avstemning eller underskrift av flertallet (jf § 8).

Søknaden skal være skriftlig og begrunnet. Følgende opplysninger er som regel nødvendige:

• Antall ansatte
• Selskapets vedtekter, selskapsavtale.
• Opplysninger om generalforsamlingsvedtak eller selskapsmøtevedtak eller avtaler som utenom vedtekter eller selskapsavtale regulerer styrets sammensetning eller kompetanse.
• Begrunnelse for søknaden.
• Nødvendige uttalelser.
• Nødvendige opplysninger om søkeberettigelse.
• Oversikt over konsernet (selskapskart) og opplysninger om hvilke representasjonsordninger de ulike selskapene har.

 

20. Europeiske samarbeidsutvalg

20.1 Kompetanse

Bedriftsdemokratinemnda er kompetent til å avgjøre tvister som knytter seg til avtaler om europeiske samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsformer og som gjelder slike avtalers gyldighet, forståelse eller beståen eller krav som grunner seg på slike avtaler, jf lov om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. av 23. august 1996 nr. 63 § 3, jf forskrift til lov om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. §§ 3 og 4. Videre skal nemnda ta stilling til tvister som knytter seg til lov om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. og vedtak truffet med hjemmel i loven.

Tvister som knytter seg til samarbeidsavtaler som er inngått før 22. september 1996, såkalte forhåndsavtaler inngått med hjemmel i lov om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. § 5, omfattes av nemndas kompetanse bare dersom avtalen ikke fastsetter egne tvisteløsningsregler.

Nemnda behandlet tvist i forbindelse med en slik avtale, selv om avtalen gav henvisning på at tvister i forbindelse med avtalen skulle avgjøres etter belgisk rett og av «the Brussels Labour Tribunal». Nemnda var av den oppfatning at lovvalgs- og tvisteløsningsbestemmelsen måtte ses i sammenheng med den konkrete bestemmelse tvisten gjaldt. Bestemmelsen fastsatte at i mangel av enighet, skulle de ansattes representanter velges etter det enkelte lands «national legal rules or practice». Hovedspørsmålene i saken knyttet seg således ikke til forståelsen av forhåndsavtalen, men til anvendelsen av norske valgregler. Nemnda oppfattet ikke bestemmelsen om tvisteløsningsmekanismer slik at en tvist som den foreliggende skulle avgjøres av «the Brussels Labour Tribunal». Nemnda la etter dette til grunn at den foreliggende tvisten ikke var omfattet av tvisteløsningsordningen i avtalen. Da det heller ikke var avtalt noen annen tvistesløsningsmekanisme for tvisten, fant nemnda seg kompetent til å behandle saken, jf allmenngjøringsloven § 5 andre ledd jf § 3 første og andre ledd, jf § 4 andre ledd i forskrift til lov om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m v (Fabricom AS - vedtak 12.06.97).

 

20.2 Tvist om valg til europeisk samarbeidsutvalg

Nemnda behandlet i et tilfelle en tvist i forbindelse med et valg av ansatte representant til et europeisk samarbeidsutvalg. Valget var ikke avholdt i henhold til en samarbeidsavtale inngått før 22. september 1996 som viste til at valget, dersom de ansattes organisasjoner ikke ble enige om en representant, skulle skje i henhold til «national legal rules or practice». I dette tilfelle norske regler og praksis (Fabricom AS - vedtak 12.06.96).