Historisk arkiv

Årsberetning for Bedriftsdemokratinemnda 2015

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Bedriftsdemokratinemnda legger med dette fram sin årsrapport for virksomheten i 2015.

1. Nemndas mandat

Bedriftsdemokratinemnda ble opprettet ved kongelig resolusjon 15. desember 1972.

Grunnlaget for nemndas avgjørelser er reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer i følgende lover og forskrifter:

  • lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven)
  • lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)

 

  • forskrift 18. desember 1998 nr. 1205 om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling m.v. (representasjonsforskriften), fram til 30. juni 2014, og forskrift 20. juni 2014 nr. 850 om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling mv. (representasjonsforskriften) fra 1. juli 2014.

 

  • lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven)

 

  • lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven)
  • forskrift 13. desember 1985 nr. 2096 til selskapslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i styringsorganene fram til 30. juni 2014 og forskrift 20. juni 2014 nr. 851 om selskapslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i styrende organer fra 1. juli 2014.

 

  • lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak (statsforetaksloven)
  • forskrift 20. desember 1991 nr. 0838 til statsforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i statsforetaks styre og bedriftsforsamling m.v. fram til 30. juni 2014 og forskrift 20. juni 2014 nr. 851 om statsforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling mv. fra 1. juli 2014

 

  • lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven)
  • forskrift 15. november 2002 nr. 1287 til helseforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i regionale helseforetaks og helseforetaks styrer

 

  • lov 23. august 1996 nr. 63 om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. (lov om europeiske samarbeidsutvalg)
  • forskrift 28. juli 2000 nr. 0797 om europeiske samarbeidsutvalg mv.

 

  • lov 1. april 2005 om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001)
    (SE-loven)
  • forskrift 1. april 2005 nr. 0273 om arbeidstakernes rett til innflytelse i europeiske selskaper

 

  • lov 30. juni 2006 nr 50 om europeiske samvirkeforetak ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10c (rådsforordning (EF) nr. 1435/2003) (SCE-loven)
  • forskrift 3. november 2006 nr 1213 om arbeidstakernes rett til innflytelse i europeiske samvirkeforetak.

 

  • lov 19. desember 2003 nr. 120 om interkommunale selskaper
  • forskrift 29. august 2006 nr. 1009 om ansattes rett til representasjon i styrer for interkommunale selskaper fram til 30. juni 2014 og forskrift 20. juni 2014 nr. 852 om de ansattes rett til representasjon i styrer for interkommunale selskaper mv. fra 1. juli 2014. 

 

  • lov 17. juni 2005 nr 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 8-3 (3) 
  • lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova)

Bedriftsdemokratinemndas vedtak, praksis og årsmeldinger finnes på nemndas hjemmeside www.bedriftsdemokratinemnda.no.

2. Nemndas sammensetning

Nemndas sammensetning ble endret ved forskrift 20. juni 2014 nr. 850. Antall medlemmer ble redusert fra 7 til 3.

Fra 1. januar 2015 består nemnda av tre faste medlemmer med varamedlemmer, hvorav ett medlem med varamedlem er nøytralt, ett medlem med varamedlem er oppnevnt etter forslag fra arbeidstakerorganisasjoner med innstillingsrett og ett medlem med varamedlem er oppnevnt etter forslag fra arbeidsgiverorganisasjoner med innstillingsrett.

Arbeids- og sosialdepartementet oppnevnte 19. desember 2014 følgende medlemmer og varamedlemmer for perioden 1. januar 2015– 31. desember 2017:

Nøytrale medlemmer:

Advokat Gudmund Knudsen, leder, Oslo

Varamedlem: Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud, Kongsberg

 

Medlemmer oppnevnt etter forslag fra arbeidsgiverorganisasjoner:

Advokat Halvor E. Sigurdsen (NHO), Oslo

Varamedlem: Advokat Margrethe Meder, Oslo

 

Medlemmer oppnevnt etter forslag fra arbeidstakerorganisasjoner:

Spesialrådgiver Gro Granden (LO), Oslo

Varamedlem: Avdelingsleder Knut Bodding, Moss

 

3. Nemndas virksomhet i 2015

Det har vært holdt 5 møter i nemnda i løpet av året. I tillegg har nemnda i to saker truffet vedtak ved skriftlig saksbehandling.

I 2015 har nemnda behandlet 16 søknader.

Nemndas arbeid har i 2015 medført en samlet utgift på 121.313 kr.

Alle nemndas vedtak legges ut på Bedriftsdemokratinemndas hjemmeside på internett: http://www.regjeringen.no/nb/dep/asd/kampanjer/bedriftsdemokratinemnda.html?id=210786.

 

4. Statistisk oversikt over antallet saker i 2011, 2012, 2013, 2014 og 2015.

Det gis oversikt over det totale antallet saker, samt antallet saker om ulike temaer. Antallet søknader totalt pr. år kan være lavere enn antallet emner det enkelte året ettersom det ofte søkes om flere forhold i hver sak.

 

År

2011

2012

2013

2014

2015

 

ANTALL

ANTALL

ANTALL

ANTALL

ANTALL

ANTALL SAKER

31

27

26

20

16

 

 

       

KONSERNORDNINGER

 16

15

13

10

8

UNNTAK VALGORDNING

13

9

6

5

5

ELEKTRONISK VALG

7

7

8

6

0

VALGKLAGE

1

1

0

2

1

FRITAK B.F.

 4

2

 5

 1

1

UNNTAK FUNKSJONSTID

 

6

2

3

3

Nedgangen i antall saker antas å ha sammenheng med endringene i aksjelovgivningen fra 1. juli 2014, som blant innebærer at det nå kan inngås avtale om konsernrepresentasjon, mens slik representasjon tidligere var avhengig av nemndas godkjenning. Det er heller ikke lenger nødvendig å søke Bedriftsdemokratinemnda om å gjennomføre elektronisk valg. 

5. Oversikt over nemndas avgjørelser etter aksjeloven og allmennaksjeloven i 2015

Konsernordninger

Nemnda har i 2015 behandlet 8 søknader som gjelder konsernordninger etter aksjelovgivningen. Fire av disse omhandlet søknader om etablering av felles representasjonsordninger for alle eller flere selskaper innen et konsern/foretaksgruppe (15/1149 Indre Salten Energi AS, 15/2273 Frontica AS, 15/1781 Aker Kværner Holding AS, 15/3146 Stamina Group AS). Én sak gjaldt søknad om endring av konsernordning (15/2851 Axess AS). Tre saker gjaldt søknad om opphør av konsernordning (15/175 Apply AS, 15/1219 Norwegian Energy Company ASA, 15/3030 Pelagia AS). 

I Indre Salten Energi AS var det uenighet mellom selskapet og de ansatte om søknaden. Selskapet støttet ikke de ansattes søknad om konsernordning med mindre det ble fattet vedtak om unntak fra retten for de ansatte til å kreve styrerepresentasjon i datterselskapene. Nemnda bemerket at det i saken fremgikk at Indre Salten Energi AS vil treffe vedtak som er av betydning for de andre selskapene i konsernet, herunder for de ansatte. Bedriftsdemokratiske hensyn tilsa dermed at de ansatte får representasjon i morselskapets styre. Nemnda fant ikke å kunne innvilge unntak for retten til å kreve styrerepresentasjon i eget selskap, og viste til at dette i praksis bare rent unntaksvis innvilges. Nemnda la blant annet vekt på at selv om sentrale spørsmål for selskapet blir avgjort i morselskapet, er ikke styrerepresentasjon i datterselskapene uten realitet. Det ble blant annet vist til at saker av uvanlig art eller stor betydning skal avgjøres av styret i det selskapet saken gjelder, jf. aksjeloven § 6-14 andre ledd.

I Aker Kværner Holding AS (AKH) innvilget nemnda under dissens søknad om ansatterepresentasjon i konsernstyret i Aker Kværner Holding AS for ansatte i Aker Solutions ASA, Kværner ASA og Akastor ASA (Porteføljeselskapene) og norskregistrerte datterselskaper av disse. AKHs aksjeandel i de tre Porteføljeselskapene var henholdsvis 40,56 %, 41,02 % og 40, 27 %. Det ble i søknaden opplyst at Aker ASA (hovedaksjonær med 70 % eierandel i AKH) hadde eierandel i Aker Solutions med 6,37 % og i Akastor med 8,5 %.

Nemnda konstaterte at det ikke forelå "konsern" etter aksjeloven § 1-3, og spørsmålet var om det forelå en foretaksgruppe som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, som også kan gi rett til styrerepresentasjon jf. aksjeloven § 6-5 tredje ledd. En felles nemnd kom til at det ikke forelå "felles ledelse".

Nemndas flertall kom til at foretaksgruppen var knyttet sammen gjennom eierinteresser, og at dette ga rett til styrerepresentasjon i AKH. Flertallet viste til at "styrets flertall støtter søknaden, herunder at det anser vilkårene i aksjeloven § 6-5 tredje ledd for å foreligge. Det må derfor kunne legges til grunn at flertallet i styret mener at AKH treffer slike beslutninger og har slik styring overfor porteføljeselskapene at ansatterepresentasjon er nødvendig. Nemndas flertall viser også til at AKH er største aksjonær i porteføljeselskapene og at det ikke er noen annen dominerende eier. I praksis innebærer dette at AKH har bestemmende innflytelse i kraft av sin eierposisjon når det gjelder saker som det ligger til generalforsamlingen å avgjøre".

Mindretallet kom til at søknaden måtte avslås. Mindretallet uttalte at "På grunnlag av de opplysningene som er gitt i søknaden og i uttalelsen fra AKH om eierstyringen av Porteføljeselskapene, er mindretallets konklusjon at det ikke finner sted en slik styring av dem fra AKHs side som er nær konsernstyring. Søknaden må da avslås.

Det er da ikke nødvendig for mindretallet å vurdere om det foreligger noen "gruppe av foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser", jf. § 6-5 tredje ledd."

I Stamina Group AS søkte selskapet om konsernordning for morselskapet og alle datterselskapene i konsernet. Fordi selskapet ikke hadde noen organisert motpart, var det vanskelig å inngå avtale om konsernordning etter aksjeloven § 6-5 første ledd. Selskapet hadde ikke lykkes med å innhente representative synspunkter fra de ansatte. Nemnda viste til at den forstår at det kan være vanskelig å samle et flertall for å avtale konsernordning, samtidig som nemnda mener det er av betydning å legge til rette for at det etableres felles representasjonsordninger for konsernet. Nemnda viste videre til at selskapet hadde gjennomført en "høring" om søknaden via selskapets intranettsider, og at intranettsidene er noe alle ansatte automatisk får opp som første side når de logger seg inn for dagen. Nemnda fant dermed at selskapet har gjort det som med rimelighet kan gjøres for å få de ansattes syn på saken. Nemnda godkjente på denne bakgrunn søknaden om konsernordning.

Særskilt valgordning

Gjennomgående styrerepresentasjon
I 14/4320 Vistin Pharma ASA godkjente nemnda at det holdes ett valg av ansatterepresentanter til styrene Vistin Pharma AS og Vistin Pharma ASA. De som velges skal være de ansattes representanter i begge selskapene. Vedtaket er basert på at det ikke er ansatte i morselskapet og at Vistin Pharma AS er eneste datterselskap.

Valgkrets
I forbindelse med søknad om konsernordning søkte 15/3146 Stamina Group AS om valgkretser og valg i henhold til svenske regler. Nemnda viste til at de tre valgkretsene som selskapet søkte om, vil sikre de forskjellige ansattekategoriene og bedriftsenhetene en forholdsmessig fordeling av plassene, og godkjente på denne bakgrunn søknaden om valgkretsinndeling i tre valgkretser. Nemnda godkjente videre at valget i den svenske valgkretsen kunne skje i henhold til svenske regler, forutsatt at de som velges som representant i den svenske valgkretsen, velges blant de ansatte i selskapet.

I forbindelse med søknad om konsernordning i 15/2273 Frontica AS godkjente nemnda at valg av ansatterepresentanter skulle foregå i to valgkretser. Når det gjaldt valgmåten i den ene valgkretsen, godkjente nemnda at valget for dette år ble gjennomført ved at de to medlemmene utpekes av de lokale fagforeningene blant de ansattes styremedlemmer i datterselskapet etter nærmere kriterier som redegjort for i søknaden. For framtidige valg godkjente nemnda søknadens subsidiære ordning med at de to første av de ansattes styremedlemmer i datterselskapet også skal være styremedlemmer i morselskapet (delvis gjennomgående styrerepresentasjon). 

15/246 Wärtsilä Norway AS gjaldt søknad om å oppheve nemndas tidligere vedtak om at valget av ansatterepresentanter til styret skulle foregå som flertallsvalg i to valgkretser. Selskapet ønsket å gå tilbake til forskriftens normalordning for valg av styrerepresentanter og hadde støtte fra lokale fagforeninger som representerte 55 prosent av de ansatte. Nemnda opphevet vedtaket og viste til at den faktiske situasjonen var endret, og at det ikke lenger var slik enighet som lå til grunn for vedtaket.

Unntak fra bestemmelsene om funksjonstid

I 15/3384 Widerøe`s Flyveselskap AS ble det gitt unntak fra regelen i representasjonsforskriften § 20 fjerde ledd om at et styreverv opphører når styremedlemmet slutter i selskapet. Det ene ansattvalgte styremedlemmet var etter fisjon i selskapet ansatt i et datterselskap. Nemnda godkjente at de valgte ansatterepresentantene kunne fungere fram til valgperioden utløper. Nemnda la vekt på at den valgte ansatterepresentanten tidligere var ansatt i morselskapet og fremdeles ansatt i samme konsern. Det ble også lagt vekt på selskapets opplysninger om at det var startet en prosess for å finne en permanent felles ordning for at de ansatte i datterselskapene kan være representert i morselskapets styre.

I 14/4841 Trønder Energi AS godkjente nemnda forkortet funksjonstid for de ansattevalgte medlemmene av bedriftsforsamlingen. I 14/4320 Weifa ASA godkjente nemnda forkortet funksjonstid for de ansattevalgte styremedlemmene i Weifa-konsernet, slik at det kan avholdes nytt valg så snart delingen av selskapets virksomhet er gjennomført. I 15/1409 Subsea Norway 7 AS ga nemnda dispensasjon fra representasjonsforskriften slik at funksjonstiden for de sittende ansatterepresentantene i styret ble forlenget med ett år fram til våren 2016.

Fritak bedriftsforsamling

I 15/583 Uni Resarch AS søkte selskapet om dispensasjon fra plikten til å ha bedriftsforsamling. Selskapet hadde forsøkt å inngå avtale med de ansatte om å avvikle bedriftsforsamlingen, men det var ikke oppnådd tilslutning fra et flertall av de ansatte. Nemnda godjente søknaden og la vekt på at det var en klar tendens blant den delen av de ansatte som hadde engasjert seg i spørsmålet at de ønsket utvidet styrerepresentasjon framfor bedriftsforsamling. Nemnda satte som vilkår for fritak fra plikten til å ha bedriftsforsamling at de ansatte gis rett til å velge ett styremedlem med varamedlemmer i tillegg til den representasjonen som følger av aksjeloven § 6-4 andre ledd. 

6.  Andre regler om ansattes representasjon i styrende organer

Klage i forbindelse med valg etter forskrift om de ansattes rett til representasjon i styrer i interkommunale selskaper

I 15/1824 Øvre Romerike Brann og Redning IKS ble valgklage fra fagforeningen Delta tatt til følge. Den beregningsmåten for fordeling av verv som valgstyret så ut til å ha lagt til grunn og den informasjonen som framgikk av stemmeseddelen, var ikke i tråd med reglene i forskriften. Valget av ansatterepresentanter ble opphevet, og det måtte foretas nytt valg i samsvar med representasjonsforskriftens regler.

Nemnda har ikke hatt saker til behandling etter øvrig lovgivning om ansattes representasjon i styrende organer.  

Gudmund Knudsen
nemndas leder 

Tonje Forså Aas
for nemndas sekretariat