Historisk arkiv

Rapport om industriens kompetansebehov

Til innholdsfortegnelse

1 Introduksjon

Arbeidsgruppen om industriens kompetansebehov har vært en administrativ arbeidsgruppe. Den ble nedsatt etter henvendelse til Forsknings- og høyere utdanningsministeren fra Norsk Industri og Fellesforbundet under frontfagsoppgjøret i 2022. I tillegg til representanter fra Norsk Industri og Fellesforbundet, har arbeidsgruppen bestått av representanter fra Kunnskapsdepartementet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Arbeidsgruppens oppgaver har vært å:

  • gi en beskrivelse av industriens særskilte kompetansebehov.
  • beskrive kompetansepolitiske virkemidler i Norges naboland som er særlig relevante for industrien.
  • utrede hvordan bransjeprogram og industrifagskolen kan tilpasses for bedre å treffe industriens spesifikke behov.
  • vurdere hvordan etter- og videreutdanning blir mer tilgjengelig og attraktivt for ansatte og arbeidsgivere i industrien.
  • ev foreslå nye virkemidler innenfor dagens ressursbruk og regelverk.

Arbeidsgruppen skal ikke vurdere inntektssikring under etter- og videreutdanning.

Arbeidsgruppen har bidratt med å belyse hva som er industriens kompetansebehov, hvilke særskilte utfordringer industrien står ovenfor og foreslått noen tiltak for å imøtekomme dette. Det har også vært en stor merverdi i samtalene og diskusjonene arbeidsgruppen har hatt om kompetansebehov og utfordringer med dagens virkemidler.

Arbeidet har vist at det allerede er gjort viktige endringer i virkemidlene for å i større grad imøtekomme industriens kompetansebehov. Industrien har hatt god innflytelse på virkemidlene rettet mot dem, og denne innflytelsen bør ivaretas. Norsk Industri og Fellesforbundet var viktige pådrivere for at bransjeprogrammet for industri- og byggenæringen ble opprettet i 2018, og for at det som det eneste bransjeprogrammet fikk en ny periode på tre år fra 2022. De var også pådrivere for opprettelsen av Kompetanseløft for Kongsbergindustrien i 2020 og Kompetanseløft for utsatte industriklynger i 2021 og Industrifagskolen i 2021.

Norsk Industri og Fellesforbundet har deltatt i Bransjeprogram for industri- og byggenæringen i to perioder, og har erfaring fra deltakelse i flere andre bransjeprogram. Organisasjonene har god kjennskap til aktivitetene og utfordringene i bransjeprogrammet, og har bidratt til at bransjeprogrammet har utviklet seg og tilpasset seg ulike situasjoner og behov. Fra 2022 har hovedinnretningen vært at det skal lyses ut årlige tilskudd til utviklingsprosjekter heller enn til eksisterende utdanningstilbud, noe som i større grad vil ivareta industriens kompetansebehov. Fra 2023 har HK-dir tatt i bruk rammetilsagn for gjennomføring av prosjekter ut bransjeprogrammets varighet. Denne innretningen imøtekommer ønsket om større forutsigbarhet og mer langsiktighet i bransjeprogrammet, og gir virksomhetene og arbeidstakerrepresentantene bedre mulighet til å jobbe med kompetanseutvikling og utvikling av prosjekter sammen med utdanningstilbydere. Samtidig ivaretas hensynet til fleksibilitet og behovet for kunne respondere raskt på kompetansebehovene som oppstår i industrien som følge av blant annet teknologisk utvikling og grønn omstilling.

Det er opprettet et samarbeidsorgan for bransjeprogrammene som har som formål å avklare overordnete problemstillinger, og bidra til et mer forutsigbart og målrettet arbeid samt enhetlig praksis på tvers av bransjeprogram. Det skal også gi råd til sekretariatet for bransjeprogrammene (HK-dir) og besluttende myndigheter om hvordan bransjeprogrammene kan videreutvikles og innrettes for stadig endrede kompetansebehov i arbeidslivet og samfunnet. Samarbeidsorganet består av representanter som deltar på vegne av hver hovedorganisasjon, og Fellesforbundet deltar her på vegne av LO.

Likevel viser kunnskapsgrunnlaget at til tross for at det offentlige stimulerer mer til etter- og videreutdanning i industrien enn de fleste andre bransjer1, har industrien noen særegne barrierer som gjør at industriarbeidere deltar i mindre grad enn gjennomsnittet i etter- og videreutdanning.

Arbeidsgruppen foreslår følgende:

  • Arbeidsgruppen viser til at det er satt i gang en rekke tiltak for å komme i møte industriens spesielle behov, blant annet innen batteriindustri. Denne kunnskapen og vurderingene tas med inn i arbeidet med en stortingsmelding om høyere yrkesfaglig utdanning.
  • For å synliggjøre at det er mulig å tilby kompetanseutvikling på ulike utdanningsnivåer i bransjeprogram, kan det være behov for mer målrettet informasjon rettet mot virksomheter og arbeidstakere om bransjeprogrammets innretning, mål og muligheter. Programområdestyret og partene i arbeidslivet er sentrale i dette informasjonsarbeidet

Fotnoter

1.

 Blant annet gjennom Industrifagskolen, og to perioder i treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling