NRK Brennpunkt og reglene for yrkesskade eller yrkessykdom

– Jeg er fornøyd med at arbeids- og velferdsdirektøren har sagt at han vil ta en ny gjennomgang av disse sakene, sier statssekretær Jan-Erik Støstad. - Regjeringen er opptatt av at alle som kan ha blitt skadet gjennom arbeidet skal få en god og helhetlig oppfølging av helsevesenet og i trygdesystemet, sier han.

Slik er vilkårene etter folketrygdloven ved yrkesskader eller yrkessykdommer:

Ytelsene
Den som er påført yrkesskade (skade etter arbeidsulykke) eller yrkessykdom, kan ha krav på ytelser fra folketrygden. Dette kommer i tillegg til erstatning fra arbeidsgivers skadeforsikringsselskap under den lovpålagte yrkesskadeforsikringen.

Regelverket
Ved krav om ytelser etter folketrygdlovens yrkesskaderegler, må det være årsakssammenheng mellom skadefølgen og arbeidsulykke/skadelig påvirkning på arbeidsplassen. NAV plikter å opplyse saken tilstrekkelig medisinsk før vedtak fattes. Som et ledd i dette innhentes ofte en vurdering fra spesialist. Spesialisterklæringen utgjør – supplert av andre opplysninger i saken – et viktig grunnlag for NAVs vedtak. NAV forvalter folketrygden og avgjør om lovens vilkår for rett til ytelsen er oppfylt. I dette spørsmålet er NAV ikke bundet av spesialistens oppfatning.

Rådgivende leger
NAV har ansatt egne leger for å bistå i saksbehandlingen av yrkessykdom og yrkesskadesaker. Disse rådgivende legene vurderer sakens medisinske sider og gir råd til NAV. Hvis det er tvil om bevisene i saken, vil NAV supplere saken med nye opplysninger fra spesialisten som utredet den, eventuelt be om ”second opinion” fra annen spesialist. NAVs rådgivende leger avgjør ikke saken, det er NAV som treffer vedtak.

Saksbehandlingen – klagemuligheter
Krav etter folketrygdloven settes fram for det lokale NAV-kontoret. NAVs saksbehandling bygger på reglene i forvaltningsloven, og NAV treffer vedtak basert på vilkårene i folketrygdloven. Bruker kan få overprøvd både saksbehandling, bevisvurdering og lovanvendelse. Vedtaket kan påklages til NAV Klageinstans. Klageinstansens vedtak kan påankes til Trygderetten – et uavhengig domstolslignende organ, og lovligheten av Trygderettens kjennelser kan prøves direkte for lagmannsretten.

Kvikksølvforgiftning
Kvikksølvforgiftning kan godkjennes som yrkessykdom i folketrygden dersom det påvises tilstrekkelig årsakssammenheng mellom eksponering og sykdom.

Etter det første Brennpunktprogrammet om kvikksølvsaken i 2005, har Arbeidsdepartementet iverksatt en rekke tiltak for bedre oppfølging av saken.

• Det er sendt brev til alle landets fastleger om viktigheten av korrekt og god oppfølging av henvendelser fra tidligere tannhelsepersonell.
• Det er iversatt og finansiert forskning på området; sommeren 2005 ble det innhentet en kunnskapsstatus fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), og senere ble to prosjekter ved St. Olavs hospital om sammenhenger mellom kvikksølvpåvirkning og helseskader hos tidligere ansatte i tannhelsetjenesten og eventuelle misdannelser hos deres barn gjennomført.
• De arbeidsmedisinske avdelingene har etablert et løpende samarbeid for utredninger av mulig helseskade blant kvikksølveksponert tannhelsepersonell, og det er utarbeidet forslag til standardiserte utredningsrutiner for gruppen.
• NAV er informert om at det foreligger ny forskning, at det derfor kan være behov for tilleggsutredninger samt at det kan være behov for fornyet vurdering dersom vedkommende tidligere har fått avslag.
• Departementets politiske ledelse har hatt tre møter med representanter for tidligere tannhelsepersonell og berørte myndigheter om saken. I møtet i 2009 uttrykte organisasjonene generelt tilfredshet med departementets oppfølging, men påpekte at det gjenstår noen spørsmål om gjennomføring av de arbeidsmedisinske utredninger samt NAVs oppfølging av søknader om godkjenning av yrkessykdom. Statens arbeidsmiljøinstitutt og NAV har i etterkant hatt møte med partene om dette.

 

Mer informasjon
Kvikksølv i tannhelsetjenesten