Konklusjoner fra rådsmøtet for arbeids-og sosialministre 22. februar

Brussel, EU-delegasjonen
Arbeids- og sosialråd Gustav Solvang

 

Hovedpunkter:

• Ingen beslutninger om ny/endret lovgivning
• Vedtak av "nøkkelbudskap" - et innspill til EUs toppmøte 8.-9. mars
• Ledigheten går ned, men behov for 20 mill nye arbeidsplasser
• Debatt om EUs demografiske utfordringer - kvinners og eldres rolle i arbeidslivet fremheves
• 9 land bak en "sosial erklæring" - ønske om et sterkere og mer synlig sosialt Europa
• Fokus på fattigdom blant barn

Møtet var kort og effektivt, og var et såkalt "mellommøte" - de store og kontroversielle lovgivningssakene stod ikke på agendaen (f.eks. arbeidstidsdirektivet, grønnbok på arbeidsrett, oppfølging av flexicurity) - dette forventes komme på dagsorden på neste møte den 30. mai. Møtet skulle først og fremst vedta nøkkelbudskapet (key message - se konklusjonene s. 7-10).

Dette er arbeids-og sosialministrenes budskap til vårtoppmøtet - det såkalte Lisboamøtet som bl.a. er viet målsettingene i  EUs næringsstrategi for økonomisk vekst og sysselsetting. Nøkkelbudskapet er tredelt: på tide å levere mht. målsettingene, et bedre fungerende arbeidsmarked og styrking av sosial samhørighet og modernisering av trygdesystemene.

Selv om strategien for vekst og sysselsetting begynner å bære frukter og at ledigheten går noe ned (17 mill EU-borgere er nå uten jobb), må det likevel skapes 20 mill nye arbeidsplasser de neste årene. Det heter at den gunstige økonomiske situasjonen i EU utgjør en gylden mulighet til å foreta de nødvendige strukturelle reformer for å legge forholdene bedre til rette for jobbskaping og høyere sysselsetting. Samtidig må livslang læring styrkes, det må bli lettere å komme inn på arbeidsmarkedet og arbeidstakere må bli mere tilpassningdyktige enn i dag dvs. de må ha evne til å lære nytt. Flexicurity dvs. "modernisering" av arbeidsretten, større investering i aktiv arbeidsmarkedspolitikk og bedre og mer målrettet økonomisk støtte, etterlyses.

EU-landene vil gjøre kampen mot barnefattigdom til en prioritet. Aktiv inkludering av utsatte grupper f.eks. etniske minoriteter, fremheves. Her nevnes at landene må sørge for at alle, i og utenfor arbeidsmarkedet, må sikres passende "minimumsressurser" samtidig som det skal lønne seg å arbeide. 

Det tyske formannskapet hadde satt demografiske utfordringer på dagsorden, som en oppfølging av Kommisjonens meddelse fra i fjor høst. Rådet vedtok en resolusjon som i hovedsak dreier seg om at vi jobbe lengre, at eldre arbeidstakere er en uutnyttet ressurs og behovet for flere kvinner i arbeidslivet gjennom bedre familiepolitikk, barnehagetilbud og familievennlige arbeidstidsordninger (se konklusjonene s. 18-24).

Det første Forumet for Europas demografiske fremtid skal arrangeres 30.- 31. oktober 2007, og skal være utgangspunktet for en "strukturert dialog" for erfaringsutveksling og tiltak for å stå rustet til å møte Eus fallende fødelsesrate og tiltagende eldrebølge. Tyskland har tatt initiativ til en Allianse for familier, en tiltakspolitikk som skal føre til høyere fødselsrate og flere kvinner i arbeidslivet bl.a. gjennom fleksibel arbeidstid. Initiativet ble støttet av mange medlemsland, men ikke alle (ES, NL, DK, AT, PL, SK, UK, FR og CZ støttet). Andre land ønsker heller fokus på generell likestillingspolitikk (som SE og FI) og fremhever heller behovet for de eldre i arbeidsmarkedet, fremfor det som kan defineres mer snevert som familiepolitikk.

Kommisjonens synteserapporter eller tilbakemeldinger på landenes gjennomføring av målsettingene under sysselsettingstrategien og tilsvarende mål for sosialpolitikk, ble vedtatt (kommer som egen innberetning). Arbeidsprogrammene til EMCO (employment committe) og SPC (social protection committee) ble vedtatt - de to ledende policykomiteene under Rådet på området. 

Den mest animerte debatten gjaldt initiativet fra de ni land (IT, ES, BE, FR, BG, HU, CY, GR, LU) som ønsker at EU komplementeres med en sosial erklæring (social declaration). Noen av disse landene krever at det må være visse minimums sosiale standarder i EU - f.eks. krav til minstelønn og til minimumsopplæring. Land, som UK, avviste dette med å understreke at det allerede finnes mimimumsstandarder for arbeidslivet på EU nivå gjennom eksisterende direktiver og at "det ikke var behov for noe mer". Malta støttet UK og fremhevet at det var opp til hvert enkelt land å avgjøre sine egne sosiale standarder og normer. Ungarn mente at målstyring som metode ikke var egnet til å drive sysselsettingen og sosialpolitikken fremover; det måtte sterkere virkemidler (les: lovgivning) til. Rådet var splittet på behovet for en sosial erklæring, og den ble ikke referert til i konklusjonene.

Derimot er det en referanse til minimumsressurser - som gir et langt større handlingsrom. Men ni-landsgruppen tok initiativet for å sette Det Sosiale Europa høyere på dagsorden og for å puste nytt liv i debatten. Kommisjonen kommenterte ikke utspillet fra ni-landsgruppen.

• Pressemelding fra Europarådet (PDF)
• Employment, Social Policy, Health and Consumer Affairs Council - bakgrunnsnotat (PDF)