Utenlandske dykkere i Nordsjøen

Et bredt flertall i Stortinget vedtok i 2004 en individuell kompensasjonsordning med nærmere bestemte vilkår og beløpsgrenser. Det er på denne bakgrunn etablert en ex-gratia ordning som favner vidt og som har lempelige vilkår med lave krav til bevis.

Det ble lagt avgjørende vekt på at en gjennom grundig gransking hadde fått tilstrekkelig grad av kunnskap til å kunne foreta et oppgjør som gir en rimelig oppreisning for pionerdykkerne. Ved sin behandling av meldingen støttet Stortinget dette og vedtok en ordning som må betegnes som raus i norsk målestokk. 

Kompensasjons- og oppreisningsordningen for pionerdykkerne og deres etterlatte er søknadsbasert. Det er opprettet en nemnd for saksbehandlingen av søknader.

Stortinget oppstilte som vilkår at dykkeren bl.a. må ha dykket på norsk sokkel i perioden 1965 til og med 1990 og ha medlemskap i norsk folketrygd på søknadstidspunktet eller i perioden som er definert som pionertiden jf. Innst. nr. 137 (2003-2004). Kompensasjon kan gis til etterlatte på nærmere vilkår.

Stortinget har for øvrig lagt til grunn at de som ønsker en individuell erstatning basert på rettslige prinsipper må henvende seg til norske domstoler. Adgangen til å anlegge søksmål i Norge er ikke begrenset av medlemskap i norsk folketrygd.

Når det gjelder de 6 dykkedødsfallene som Dagbladet har satt søkelyset på i artikler 25. og 26. mars er det for fem av dem, så langt jeg er kjent med, ikke registrert noen søknad til nemnda fra personer som kan godtgjøre at de fyller vilkårene for etterlatte- eller barnepensjon. Nemnden er fortsatt i arbeid og vil vurdere de søknader som måtte komme inn.