Rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene

Rapporten gir oversikt over utviklingen i de senere år i lønninger, inntekter, priser og konkurranseevne. Utvalget presenterer dessuten en prognose for konsumprisveksten fra 2006 til 2007. Rapporten inneholder også korte beskrivelser av utsiktene for internasjonal- og norsk økonomi. Rapporten bygger delvis på foreløpige anslag for 2006. Deler av rapporten vil derfor bli oppdatert mot slutten av mars. Dette gjelder bl.a. tall for lønnsutviklingen, for forholdet mellom kvinners og menns lønn, lønn etter utdanning og for lederlønn. 

 

1. Lønnsutviklingen
Den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2005 til 2006 for alle grupper under ett er anslått til 4,1 prosent, mot 3,3 prosent i 2005. Lønnsveksten i fjor var også høyere enn i 2004, men klart lavere enn gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,6 prosent det siste tiåret.

Årslønnsveksten fra 2005 til 2006 i NHO-bedrifter kan anslås til vel 3½ prosent for industriarbeidere og 4¾ prosent for industrifunksjonærer. Gjennomsnittlig lønnsvekst i dette området var på 4⅓ prosent. Årslønnsveksten for HSH-bedrifter i varehandelen er anslått til 4,2 prosent. I finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring, er lønnsveksten anslått til 5,6 prosent. Høye bonusutbetalinger trakk opp lønnsveksten for denne gruppen også i fjor. For ansatte i staten og i kommunene kan lønnsveksten foreløpig anslås til henholdsvis 4½ prosent og 4 prosent. Anslag på årslønnsveksten i helseforetakene og i øvrige bedrifter i NAVO-området kommer utvalget tilbake til i mars.

Utvalget anslår overhenget til 2007 til 1¾ prosent for alle grupper under ett. Dette er klart høyere enn overhenget de tre foregående år som i gjennomsnitt var på 1,2 prosent. For industriarbeidere er overhenget anslått til 1¼ prosent og for industrifunksjonærer til 2 prosent. Overhenget for ansatte i HSH-bedrifter i varehandelen er anslått til 1,2 prosent, mens det for finanstjenester er anslått til 1,4 prosent. For ansatte i staten og kommunene er overhenget foreløpig anslått til henholdsvis 2¾ prosent og 1½ prosent.

I noen tariffområder er det allerede avtalt tillegg for 2007 som samlet sett bidrar til årslønnsveksten fra 2006 til 2007 med om lag ¼ prosentpoeng. I KS-området bidrar allerede avtalte tillegg i 2007 med 1⅓ prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2006 til 2007, mens slike tillegg bidrar med 1¼ prosentpoeng i helseforetakene.

 

2. Prisutviklingen
Konsumprisene (KPI) økte i gjennomsnitt med 2,3 prosent fra 2005 til 2006, mot 1,6 prosent året før. Økte elektrisitetspriser trakk alene veksten i KPI opp med ett prosentpoeng fra 2005 til 2006. Prisutviklingen for drivstoff og tjenester trakk også prisveksten opp. Lavere priser på klær og audiovisuelt utstyr trakk i motsatt retning. Målt på tolvmånedersbasis varierte prisveksten i 2006 mellom 1,8 prosent (januar) og 2,7 prosent (april og oktober). Fra januar 2006 til januar 2007økte KPI med 1,2 prosent, ned fra en tolvmånedersvekst på 2,2 prosent i desember. Den reduserte tolvmånedersveksten må særlig ses i sammenheng med utviklingen i elektrisitetsprisene.

Prisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) falt fra begynnelsen av 2006 og fram mot sommeren. Tolvmånedersveksten i august på 0,4 prosent var den laveste på to år. Etter den tid har veksten i KPI-JAE tatt seg opp igjen, og tolvmånedersveksten var 1,0 prosent i både desember 2006 og januar 2007.

Utvalget har analysert utsiktene for prisveksten i 2007, bl.a. ved hjelp av modellberegninger. I beregningene er det lagt til grunn forutsetninger om bl.a. utviklingen i kronekursen, importpriser, råoljepriser og elektrisitetspriser. For avgiftene er Stortingets budsjettvedtak lagt til grunn. I forhold til et prisjustert avgiftsopplegg anslås de vedtatte avgiftssatsene samlet sett å øke prisveksten med 0,1-0,2 prosentpoeng i 2007.

Med bakgrunn i de beregningene og forutsetningene som er gjort, anslår utvalget en gjennomsnittlig prisvekst på 0-1 prosent fra 2006 til 2007. Målt som vekst over fire kvartaler indikerer modellberegningene at prisveksten målt ved KPI vil være lavest i 2. og 3. kvartal i 2007. Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2007 er særlig knyttet til utviklingen i elektrisitetsprisene, der det i modellberegningen er lagt til grunn et betydelig fall fra 2006 til 2007. I tillegg er det usikkert hvor raskt og sterkt endringer i kronekursen påvirker prisveksten, hvordan kronekursen vil utvikle seg dersom rentedifferansen overfor utlandet øker og hvor sterke effektene fra endringene i den internasjonale arbeidsdelingen blir framover. Det er også usikkerhet knyttet til hvordan den innenlandske konkurransen påvirker prisutviklingen.

 

3. Industriens konkurranseevne
Den kostnadsmessige konkurranseevnen for industrien, målt ved relative timelønnskostnader for industriarbeidere i felles valuta, har svekket seg i løpet av de to siste årene. I 2006 anslås de relative timelønnskostnadene i felles valuta å ha økt med 1,3 prosent. Timelønnskostnadene økte raskere i Norge enn hos handelspartnerne. På den annen side svekket kronen seg noe.

Norske timelønnskostnader for alle ansatte i industrien i 2006 er anslått å ligge om lag 23 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av handelspartnere i EU. For industriarbeidere er de norske kostnadene anslått å ligge vel 40 prosent høyere enn nivået hos Norges handelspartnere. Det er knyttet usikkerhet og svakheter til tallene. Blant annet er pensjonskostnader bare delvis inkludert i statistikken.

Målt ved relative timelønnskostnader har den kostnadsmessige konkurranseevnen i industrien svekket seg betydelig i løpet av de siste tiårene. Høy produktivitetsvekst innenlands kan i prinsippet motvirke denne svekkelsen. Produktivitetsveksten i norsk industri, målt ved bruttoprodukt per timeverk, var imidlertid lavere enn hos handelspartnerne fram til årtusenskiftet. Etter dette synes imidlertid utviklingen i Norge å ha vært bedre enn hos handelspartnerne.

 

4. Inntektsutviklingen
Reallønn etter skatt for lønnstakere i alt økte ifølge standardberegninger med om lag 1¾ prosent fra 2005 til 2006, mot 2,5 prosent året før. For hovedgrupper av lønnstakere varierte veksten mellom 1½ og 3½ prosent.

Ifølge tall  fra nasjonalregnskapet økte disponibel realinntekt for Norge med 8,4 prosent fra 2005 til 2006, mot en vekst på 10,2 prosent året før. Sett over en lengre tidsperiode har det vært en betydelig samlet realinntektsvekst. Fra konjunkturbunnen i 2003 til 2006 har disponibel realinntekt for Norge økt med 27 prosent.

Bedringen av bytteforholdet, særlig gjennom høyere oljepriser, forklarer en vesentlig del av den sterke inntektsveksten de siste par årene, men prisutviklingen i handelen med varer og tjenester utenom olje og gass har også gitt positive bidrag til inntektsveksten.

Husholdningenes disponible realinntekt gikk ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet ned med 3,5 prosent fra 2005 til 2006. Nedgang i utbetalt aksjeutbytte er hovedgrunnen til den negative inntektsveksten. Disponibel realinntekt eksklusive aksjeutbytte økte med 3,5 prosent. Hovedforklaringen til denne oppgangen er sterk vekst i husholdningenes lønnsinntekter. Regnet per person, gikk disponibel realinntekt eksklusive aksjeutbytte opp med 2,6 prosent i 2006.

Pensjonen for enslige minstepensjonister og minstepensjonistektepar økte reelt med henholdsvis 1,2 og 1,7 prosent fra 2005 til 2006. I 2006 utgjorde minstepensjonen i gjennomsnitt 111 476 kroner for enslige og 204 312 kroner for ektepar.

Økningen i gjennomsnittlig grunnbeløp var 3,5 prosent fra 2005 til 2006. Alle enslige pensjonister fikk økt pensjon fra folketrygden i takt med økningen i grunn­beløpet fra 2005 til 2006. Pensjonistektepar fikk imidlertid økt pensjonen fra folketrygden fra 2005 til 2006 noe mer som følge av hevingen av grunnpensjonen for ektepar.

Kontaktperson for ytterligere opplysninger: Utvalgets leder Øystein Olsen, Statistisk sentralbyrå, tlf. 21 09 49 90/918 27 944 eller e-post: oyo@ssb.no.

 

Last ned
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2007
- foreløpig hovedrapport (PDF)

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2007
- foreløpig hovedrapport (MS Word)

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2007
- foreløpig rapport, kortversjon (PDF)

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2007
- foreløpig rapport, kortversjon (MS Word)