Historisk arkiv

Hovedpunkter fra rapporten ”Etter inntektsoppgjørene 2007”

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Det tekniske beregningsutvalget la fram en foreløpig utgave av sin hovedrapport foran årets lønnsoppgjør 26. februar og en endelig utgave 28. mars, jf. NOU 2007:3. I denne rapporten gis oppdaterte tall over lønnsutviklingen og en oversikt over hovedtrekkene i årets lønnsoppgjør.

 Det tekniske beregningsutvalget la fram en foreløpig utgave av sin hovedrapport foran årets lønnsoppgjør 26. februar og en endelig utgave 28. mars, jf. NOU 2007:3. I denne rapporten gis oppdaterte tall over lønnsutviklingen og en oversikt over hovedtrekkene i årets lønnsoppgjør.

Dessuten presenteres nye tall over utviklingen i lønns- og inntektsfordelingen. Dette materialet offentliggjøres nå som en nettversjon, men blir innarbeidet i rapporten som trykkes i NOU-serien i mars til neste år.

Utvalget har denne gang ikke foretatt en ny gjennomgang av prisutsiktene, utviklingen i industriens konkurranseevne, makroøkonomisk utvikling m.m. Det vises her til NOU 2007:3.

1.    Lønnsutviklingen

2005-2006
Den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2005 til 2006 for alle grupper under ett er beregnet til 4,1 prosent mot 3,3 prosent året før. Lønnsveksten i fjor var også høyere enn i 2004, men klart lavere enn gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,6 prosent det siste tiåret.

Årslønnsveksten fra 2005 til 2006 i NHO-bedrifter er beregnet til 3,6 prosent for industriarbeidere og til 4,6 prosent for industrifunksjonærer. Gjennomsnittlig lønnsvekst i dette området var 4,3 prosent. Årslønnsveksten for ansatte i HSH-bedrifter i varehandelen er beregnet til 4,2 prosent. I finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring, er lønnsveksten beregnet til 5,6 prosent. Høye bonusutbetalinger trakk opp lønnsveksten for denne gruppen også i fjor. For ansatte i staten og i kommunene er lønnsveksten beregnet til henholdsvis 4,5 prosent og 4,1 prosent, mens lønnsveksten for undervisningsstillinger i kommunene er beregnet til 2,6 prosent. I Spekter[1]-bedrifter utenom helseforetakene var lønnsveksten i fjor 4,8 prosent og i helseforetakene 3,7 prosent. 

2006-2007
Gjennomsnittlig overheng til 2007 for alle grupper under ett anslås til 2 prosent. Dette er klart høyere enn overhenget de tre foregående år som i gjennomsnitt var på 1,2 prosent.

For industriarbeidere i NHO-bedrifter gir lønnsoverhenget til 2007 på 1,4 prosent og tarifftilleggene i vår en lønnsvekst på om lag 2,7 prosent fra 2006 til 2007. I tillegg kommer lønnsglidningen. I 2006 var bidraget fra lønnsglidningen til årslønnsveksten 1,7 prosentpoeng. I årene 2002-2006 var det gjennomsnittlige bidraget fra lønnsglidningen 1,6 prosentpoeng.

For ansatte i HSH-bedrifter i varehandel gir overhenget til 2007 på 1,2 prosent, de avtalte tarifftilleggene i 2007 (1,3 prosent) og tillegget på garantiordningen 1. februar i år (0,3 prosent) en lønnsvekst på 2¾ prosent fra 2006 til 2007. I tillegg kommer lønnsglidningen. I 2006 var bidraget fra lønnsglidningen til årslønnsveksten 2,0 prosentpoeng, mens bidraget i gjennomsnitt var 1,7 prosentpoeng i årene 2002-2006.

I staten gir overhenget til 2007 på 2,9 prosent og tarifftilleggene i 2007 en lønnsvekst fra 2006 til 2007 på 4,4 prosent. I tillegg kommer lønnsglidningen. I 2006 var bidraget fra glidningen til årslønnsveksten 0,8 prosentpoeng, mens det gjennomsnittlige bidraget i årene 2002-2006 var 0,5 prosentpoeng.

For ansatte med hovedsakelig sentral lønnsdannelse (kapittel 4) i KS-området (inklusive undervisningsstillinger) gir overhenget til 2007, beregnet til 1,7 prosent, og tarifftilleggene i 2007 en lønnsvekst fra 2006 til 2007 på 4,4 prosent. I tillegg kommer lønnsglidningen. I 2006 var bidraget fra lønnsglidningen til årslønnsveksten 0,4 prosentpoeng, mens det gjennomsnittlige bidraget i årene 2002-2006 var 0,3 prosentpoeng.

I Spekter-bedrifter eksklusive helseforetakene gir overhenget inn i 2007 på 1,2 prosent og de avtalte tilleggene på A-nivå en lønnsvekst på om lag 2½ prosent fra 2006 til 2007. I tillegg kommer lønnstillegg avtalt på den enkelte virksomhet (B-nivå) og lønnsglidningen. I 2006 bidro lønnsglidningen med 1 prosentpoeng (0,6 prosentpoeng ekskl. flygeledere) til årslønnsveksten, mens gjennomsnittlig bidrag i årene 2003-2006 var 0,6 prosentpoeng (0,5 prosentpoeng ekskl. flygeledere).

I helseforetakene gir overhenget til 2007 på 1,7 prosent og de avtalte tilleggene for 2007 en lønnsvekst på 4¼ prosent fra 2006 til 2007. I tillegg kommer effekten av lokale forhandlinger/lønnsglidningen. I 2006 bidro lønnsglidningen med 0,3 prosentpoeng og i 2005 med 0,5 prosentpoeng til årslønnsveksten.

For ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring, gir overhenget til 2007 på 1,4 prosent og de avtalte tarifftilleggene i 2007 en lønnsvekst på 2¼ prosent fra 2006 til 2007. I tillegg kommer lønnsglidningen. I 2006 var bidraget fra lønnsglidningen til årslønnsveksten 3,7 prosentpoeng, mens bidraget i gjennomsnitt var 3,0 prosentpoeng i årene 2002-2006.

Toppledere
Basert på et datamateriale fra LTO-registeret som inkluderer alle toppledere i næringsvirksomhet i foretak med over 25 ansatte/lønnsforhold, har utvalget beregnet gjennomsnittlig lønnsvekst for disse til 8,9 prosent fra 2005 til 2006 mot 8,5 prosent året før. I dette datamaterialet varierte lønnsveksten fra 2005 til 2006 fra 6,3 prosent for toppledere i foretak med 50-99 ansatte/lønnsforhold til 13,8 prosent i foretak med 100-249 ansatte/lønnsforhold. For toppledere i de største foretakene (over 250 ansatte/lønnsforhold) var lønnsveksten 7,7 prosent.

For identiske toppledere i næringsvirksomhet (ledere som ledet samme foretak både i 2005 og 2006) i datamaterialet fra LTO-registeret, har Statistisk sentralbyrå beregnet tall som viser en gjennomsnittlig lønnsvekst for disse på 11,9 prosent fra 2005 til 2006. For identiske ledere varierte lønnsveksten fra knapt 21 prosent i foretak med over 250 ansatte/lønnsforhold til om lag 9 prosent i foretak med 50-99 ansatte/lønnsforhold.

For toppledere i offentlig sektor var gjennomsnittlig lønnsvekst 8,1 prosent fra 2004 til 2005 og 3,5 prosent fra 2005 til 2006. Lønnsveksten varierte en del mellom de ulike gruppene. Statistikken omfatter øverste administrative leder i kommuner og fylkeskommuner, øverste leder i etater, direktorater, forvaltningen m.v. i staten og administrerende direktører i helseforetakene.

Lønnsutviklingen for kvinner og menn
Fra 2002 til 2006 har lønnsforskjellene mellom kvinner og menn blitt redusert i alle de store forhandlingsområdene, med unntak av for ansatte i finanstjenester, i helseforetakene og for industriarbeidere i NHO-bedrifter. Fra 2005 til 2006 var det størst reduksjon i lønnsforskjellene mellom kvinner og menn for ansatte i kommunene under ett, for ansatte i staten, for ansatte i Spekter-området med helseforetakene og for industrifunksjonærer og industriarbeidere i NHO-bedrifter. Lønnsforskjellene økte fra 2005 til 2006 for ansatte i finanstjenester og for undervisningspersonell i kommunene.

Når en grupperer lønnstakerne etter lengden på utdanningen, økte lønnsforskjellene mellom kvinner og menn fra 2005 til 2006 for alle gruppene.

For heltidsansatte kvinner under ett utgjorde gjennomsnittlig lønn 86,8 prosent av gjennomsnittlig lønn for heltidsansatte menn i 2006, det samme som året før. Fra 2002 er lønnsforskjellene redusert.  

 

2.       Lønns- og inntektsfordelingen

Tall for fordelingen av samlet lønn blant lønnstakere fra 1997 til 2006 viser en viss forskyvning i lønnsfordelingen over denne perioden til fordel for gruppene (desilene) med de høyeste lønningene. Fra 1997 til 2006 økte de 10 prosentene av lønnstakerne med de høyeste lønningene (desil 10) sin andel av samlet lønn med 1,1 prosentpoeng til 19,2 prosent, og desil 9 økte sin andel med 0,3 prosentpoeng til 12,8 prosent. Dette har særlig skjedd på bekostning av lavere og midlere inntekter.

Områder med lavere lønn enn 85 prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for industriarbeidere i LO/NHO-området har tradisjonelt vært definert som lavtlønnsområder. Etter denne definisjonen var 16 prosent av alle heltidsansatte lønnstakere lavtlønte i 2006 mot 17 prosent i de to foregående årene. For kvinner var andelen lavtlønte 21 prosent i 2006 mot 22 prosent i de to foregående årene.

Inntektsulikheten etter skatt for yrkestilknyttede (lønnstakere og selvstendige) med minst 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn økte fra 1993 til 2005. Inntektsulikheten for pensjonister økte også i denne perioden, men langt mindre enn for yrkestilknyttede. Økningen i inntektsulikhet, særlig fra 2001 til 2005 for yrkestilknyttede, har sammenheng med en kraftig økning i kapitalinntektene. For pensjonistene motvirkes denne effekten ved at pensjonen i perioden har økt relativt mye.

Kapitalinntektene er meget skjevt fordelt på ulike grupper, og forskjellen har økt over tid. Blant de yrkestilknyttede har de 10 prosentene med høyest inntekt økt sin andel av kapitalinntektene fra 70,8 prosent i 1993 til 94,6 prosent i 2005. En oppsplitting av tallene for denne gruppen viser at de 2 prosentene med de høyeste inntektene i 2005 (om lag 35 700 personer) hadde om lag 83 prosent av kapitalinntektene mot 55 prosent i 1993. I 1993 mottok kvinner 32 prosent av kapitalinntektene mot 21 prosent i 2004 og 2005.

Kontaktperson for ytterligere opplysninger: Utvalgets leder Øystein Olsen, Statistisk sentralbyrå, tlf. 21 09 49 90/918 27 944 (mobil) eller e-post: oyo@ssb.no

Last ned rapport
Etter inntektsoppgjørene 2007. Oppsummering av lønnsoppgjørene og statstikk for lønn og inntektsfordeling

[1] Arbeidsgiverforeningen NAVO skiftet navn til Arbeidsgiverforeningen Spekter 6. juni 2007.