Mandag 16. januar 2006 avholdes det første møtet i styret for Finnmarkseiendommen i Kirkenes. Dette er en merkedag for alle finnmarkinger og andre som har fulgt arbeidet fram mot vedtakelsen finnmarksloven gjennom mange år. Nå skal grunnen i Finnmark forvaltes av finnmarkinger i Finnmark.

Da finnmarksloven ble sanksjonert i statsråd 17. juni i fjor var dette et resultat av 25 års arbeid. Arbeidet med finnmarksloven startet med oppnevningen av Samerettsutvalget i 1980 som skulle utrede spørsmålene om statens rettslige forpliktelser overfor samene.

Bakgrunnen var blant annet striden om utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget som førte til en erkjennelse av at politikken overfor samene også hadde en statsrettslig og en folkerettslig side, som det var nødvendig for staten å forholde seg til.

Utredningene om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark har reist mange vanskelige problemstillinger om hvordan man på en best mulig måte sikrer grunnlaget for samisk kultur, på samme tid som også hensynet til alle finnmarkinger ivaretas. Det er slik lett å forstå at disse spørsmålene både har vekt sterke følelser hos mange og ført til opphetede debatter. For å få fram alle synspunkter i saken, og sørge for at plikten i ILO-konvensjon nr. 169 til å konsultere Sametinget var oppfylt, bestemte Stortinget seg høsten 2003 for å konsultere både med Sametinget og med Finnmark fylkesting om innholdet i loven. Resultatet av dette ble at finnmarksloven både ble vedtatt med et stort tverrpolitisk flertall i Stortinget, samt fikk tilslutning fra et stort flertall i Finnmark fylkesting og av et enstemmig Sameting.

Finnmarksloven innebærer at eiendomsretten til 95 % av arealene i Finnmark overføres til Finnmarks befolkning gjennom etableringen av Finnmarkseiendommen. Loven inkluderer alle innbyggerne i Finnmark, slik at både samer, kvener og andre befolkningsgrupper i Finnmark har de samme rettighetene til å utnytte naturressursene. For å sikre hensynet til samisk kultur inneholder loven samtidig særskilte avstemningsregler i saker om endret bruk av utmark som vil kunne påvirke samisk kultur. Loven gir dessuten Sametinget myndighet til å gi retningslinjer for hvordan en slik påvirkning på samisk kultur skal bedømmes. Disse retningslinjene skal også legges til grunn av offentlige myndigheter i saker om endret bruk av utmark. Sametinget har uttalt at de vil sende utkast til retningslinjer på en bred høring til blant annet kommunene i finnmark. Før retningslinjene vedtas endelig skal Arbeids- og inkluderingsdepartementet prøve om retningslinjene er i samsvar med loven og for øvrig utformet på en egnet måte.

Finnmarksloven fastslår også at det skal opprettes en kommisjon som skal utrede hvilke bruks- og eierrettigheter som eksisterer på den grunnen som Finnmarkseiendommen overtar, og at det skal opprettes en særdomstol som skal kunne behandle tvister. Kartleggingen skal skje på grunnlag av gjeldende nasjonal rett slik denne er utviklet gjennom lang rettspraksis, og skal altså ikke dele ut rettigheter som ikke allerede eksisterer, slik det er blitt hevdet av enkelte. Kartleggingen vil selvsagt også være uavhengig av etnisk tilhørighet. Lignende kartleggingsprosesser har man også hatt i utmarksområder i andre deler av landet tidligere.

Det har vært mye usikkerhet knyttet til hva finnmarksloven egentlig innebærer. For å gi befolkningen i Finnmark og allmennheten for øvrig informasjon om hva finnmarksloven går ut på og hvilke konsekvenser den får, er det nå opprettet en internettside om loven på www.finnmarksloven.no, som et samarbeid mellom Finnmark fylkeskommune, Sametinget, Justisdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Tidligere har Justisdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet også utgitt en informasjonsbrosjyre om finnmarksloven til alle husstander i Finnmark.

I samråd med Sametinget og fylkestinget legger regjeringen opp til at etableringen av Finnmarkseiendommen, med overtakelse av Statskogs grunnarealer i Finnmark, skal skje sommeren 2006, mens reglene om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark vil kunne settes i kraft fra 1. januar 2007. Før Finnmarkseiendommen kan overta grunnarealene fra Statskog SF må Finnmarkseiendommen ha hatt anledning til å forberede seg på å forvalte grunnarealene på forsvarlig vis. Det er derfor mye som må være på plass før Finnmarkseiendommen vil kunne være i full drift, og Finnmarkseiendommens styre har mange viktige beslutninger å ta i det kommende halvåret fram til overtakelsen av grunnarealene. En viktig beslutning er hvor Finnmarkseiendommens administrasjon skal lokaliseres, og hvordan prosessen rundt dette skal legges opp.

Vedtakelsen av finnmarksloven innebærer store forvaltningsmessige endringer i Finnmark. Opprettelsen av Finnmarkseiendommen som grunneierorgan representerer også noe helt nytt i norsk lov. Jeg ønsker i den sammenheng å minne om at Rom ikke ble bygd på en dag, og at det også vil kunne ta tid å få utviklet gode rutiner og samhandlingsformer mellom Finnmarkseiendommen, private aktører og offentlige myndigheter. Til slutt vil jeg ønske styret for Finnmarkseiendommen lykke til med alle utfordringer og spennende oppgaver i tiden framover. Jeg har stor tro på at finnmarkingene på en god måte selv vil kunne bestemme over Finnmark til det beste for alle finnmarkinger.