Statssekretær Berit Oskal Eira. Innlegg ved temadag om samisk språklov i Storfjord kommune fredag 3. februar 2006.

Kjære forsamling!

Jeg vil først takke for invitasjonen til å delta på denne temadagen. Jeg skal i dette foredraget redegjøre for regjeringens arbeide med samelovens språkregler, videre skal jeg snakke om regjeringens samepolitikk generelt.

Samelovens språkregler ble revidert høsten 2005. Etter lovens § 3.1 skal Kongen i statsråd fastsette i forskrift hvilke kommuner som skal inngå i forvaltningsområdet for samisk språk. Fra 01.01.2006 er Tysfjord kommune innlemmet i forvaltningsområdet. Jeg er kjent med at Sametinget har hatt kontakt med Storfjord kommune med forespørsel om de ønsker å bli innlemmet i samelovens språkreglers forvaltningsområde. Jeg er glad for at kommunen har arrangert denne temadagen for å få belyst forskjellige sider rundt en eventuell innlemmelse i forvaltningsområdet.

En god forberedelse til innlemmelse i forvaltningsområdet vil være avgjørende for hvordan innlemmelsen gjennomføres i kommunen. Det er viktig at både kommuneadministrasjonen og kommunens innbyggere får god kjennskap til hva det innbefatter å være en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Erfaringen med innlemmelsen av andre kommuner under forvaltningsområdet tilsier at det også er viktig at det gjøres et bevisst holdningsskapende arbeid blant innbyggerne i kommunen for å motvirke negative reaksjoner på innlemmelsen.

Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter i dag kommunene Karasjok, Kautokeino, Tana, Porsanger og Nesseby i Finnmark. Kåfjord i Troms og Tysfjord i Nordland.

Reglene i samelovens kap. 3 bygger på et grunnsyn om at samisk og norsk er likeverdige språk og skal være likestilt i nærmere angitte områder. Formålet er å legge til rette for videreutvikling og økt bruk av samisk språk. Loven skal videre sikre innbyggerne grunnleggende rettigheter vedrørende bruk av samisk.

Bakgrunnen for opprettelsen av et forvaltningsområde for samisk språk var ønsket om å gjøre særlige regler om bruk av samisk gjeldende i områder hvor det samiske språket står sterkest. Til grunn for dette lå et krav om at samisk språk måtte være forankret i et kjerneområde dersom det skulle ha mulighet til å bestå. Kulturdepartementet understreket likevel at opprettelsen av forvaltningsområdet ikke betydde at det samiske språket ikke skulle styrkes i kommuner utenfor området.

Det er klart at en styrking av samisk språk i områder hvor kun en liten andel av befolkningen er samisktalende vil møte andre utfordringer enn i de områder hvor samisk språk er dagligspråk i store deler av lokalsamfunnet. Utgangspunktet må være å bygge på den samiske kompetansen som er i området til å kunne revitalisere bruken av samisk både blant den oppvoksende generasjon og blant samer som ikke har fått vokse opp med morsmålet sitt.

Videre er det viktig å skape en positiv holdning i lokalsamfunnet til samisk språk og samisk kultur. En slik positiv holdning blant allmennheten sammen med en markering av det samiske språkets status i kommunen vil skape en trygg atmosfære som vil fremme behovet hos den enkelte til å tilegne seg samisk og bruke samisk i hverdagen. Samtidig vil en slik markering fra storsamfunnets side være med på å styrke samisk identitet og samisk kulturell tilhørighet hos den samiske befolkningen.

Det er Regjeringens målsetting å bevare og styrke det samiske språk. Et levende samisk språk er en viktig bærebjelke i utviklingen av det samiske samfunnet og samisk kultur. En viktig oppgave er derfor at det samiske språk skal få større plass i det offentlige rom, og være en selvfølgelig del av det totale kulturbildet i Norge. Regjeringen anser det som viktig at det samiske språk styrkes over hele landet og er derfor positive til at flere kommuner kommer inn under forvaltningsområdet for samisk språk. Kultur- og kirkedepartementet vil sette i gang en evaluering av samelovens språkregler.

Erfaringen med innføringen av samelovens språkregler er en allmenn styrking av samisk kultur og språk i området. I evalueringen av samepolitiske tiltak i Kåfjord ”Kamp, krise og forsoning” kommer det frem at det i løpet av 1990 tallet har skjedd en kulturreising i Kåfjord. Kåfjord fremstår i dag som et flerkulturelt og flerspråklig samfunn. Språkloven har definert samisk og norsk som likeverdige språk i kommunen.

Under Storfjord kommunes internettsider er det understreket at samer, kvener og nordmenn har levd sammen i Storfjord i generasjoner. Målet med å styrke den samiske kulturen og det samisk språket i kommunen må være å fremme samisk kultur og språk som likeverdig med norsk kultur og språk i området. Evalueringen i Kåfjord viste at det i det språkpolitiske arbeidet har etablert seg en forståelse av at kommunen ikke er å betrakte som et samiskspråklig samfunn slik samiske kommuner i Indre Finnmark er det, men som et tospråklig, samisk-norsk kystsamisk kommune, der også opplæring i finsk/kvensk har sin naturlige plass.

Man har de siste tiår sett en aktiv samisk revitaliseringsprosess i mange områder hvor det samiske har hatt vanskelige levekår som en følge av fornorskningsprosessen. Fornorskningsprosessen påvirket ikke bare samenes mulighet til å lære det samiske språk og de samisk kultur, men påvirket også samenes syn på seg selv. Dette førte til at mange søkte å tilegne seg norsk kultur og norsk språk for å bli opptatt som likeverdige medlemmer av det norske samfunnet. Assimileringens dynamikk ble således både et ytre press fra det norske samfunnet og et indre press fra det samiske lokalsamfunnets side på det enkelte mennesket til å forlate sin samiske kultur og samisk språk.

For at en kultur skal revitaliseres er man avhengig av den oppvoksende generasjon lærer de kulturelle kodene, verdisystemet kulturen er bygget på, kulturens historie og språket. Videre er en kulturell revitalisering avhengig av at den oppvoksende generasjon identifiserer seg med kulturen og kjenner den som en viktig del av egen hverdag.

En viktig basis for den kulturelle revitaliseringen er at samisk språk og kultur blir en synlig og levende del av samfunnet både på det lokale og regionale plan. Samarbeidsavtalen som er inngått mellom Troms fylkeskommune og Sametinget er viktig i denne sammenheng. Jeg vil her berømme det arbeidet som er nedlagt av Troms fylkekommune for å fremme samisk språk og kultur.

Det er i dag et anerkjent faktum at staten Norge er bygget på territoriet til to folk - nordmenn og samer. Dette innebærer at nasjonale, regionale og lokale myndigheter har et spesielt ansvar for å gjennomføre positive særtiltak for å bygge opp under det samiske samfunnets egne bestrebelser for å utvikle en sterk og livskraftig samisk språk og kultur i fremtiden. Et hovedelement i dette arbeidet er å sikre likeverdig status mellom det samiske og det norske samfunnet. Utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk er viktig i denne sammenheng. Regjeringen har i Soria Moria erklæringen understreket at de vil arbeide for at tospråklige kommuner får dekket sine merutgifter.

Regjeringen har videre understreket at de vil føre en samepolitikk som skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker fremtid i Norge.

Skolen spiller en viktig rolle i arbeidet med å styrke og utvikle samisk kultur og samfunnsliv. Gjennom en opplæring bygget på samisk språk og kultur, vil samiske elever få en sikker forankring i det samiske samfunnet og utvikle en positiv kulturell identitet. Utdanning for samer med utgangspunkt i samisk språk og kultur er en viktig forutsetning for levedyktige samiske samfunn. Samenes innflytelse på innholdet i skolen er derfor viktig.

Sametinget har myndighet til å fastsette forskrifter om læreplaner for opplæring i samisk språk i grunnskolen og i den videregående opplæringen, og for særskilte samiske fag i den videregående opplæringen. Videre skal Sametinget i samråd med departementet lage utkast til forskrifter om andre særskilte læreplaner for samiske fag. Sametinget har ut fra dette laget utkast til de samiske læreplanene til Kunnskapsløftet som skal innføres høsten 2006. Regjeringen fører nå konsultasjoner med Sametinget om de samiske læreplanene og fag- og timefordeling. Vi ser frem til et godt samarbeid med Sametinget i denne prosessen.

Slik opplæringsloven er i dag er det slik at samiske læreplaner gjelder i de kommunene som er med i forvaltningsområdet. Dette er en naturlig regel for de kommuner som fremstår som samiske, men det er ikke nødvendigvis slik i kommuner som ev. senere blir innlemmet i forvaltningsområdet for å ivareta interessene til en relativt liten samisk minoritet. Denne problemstillingen vet jeg Kunnskapsdepartementet holder på å se på, i forbindelse med Snåsa kommunes søknad om innlemmelse i forvaltningsområdet.

En trygg samisk oppvekst er avhengig av at det kulturelle møtet mellom samer og ikke-samer er preget av respekt og gjensidig kunnskap. En viktig basis for utviklingen av norsk samepolitikk er og har vært at økt status, økt synliggjøring og økt kunnskap om samiske forhold skal skape positive holdning til samiske spørsmål om hos allmennheten.

Kunnskapsformidling er en viktig oppgave i arbeidet med integrering og likeverdig sameksistens mellom det samiske folk og den øvrige befolkningen i Norge. Spesielt viktig er det at alle norske elever får en grunnleggende kunnskap om samisk kultur og samiske samfunnsforhold gjennom grunnopplæringen. I den sammenheng ble det i læreplanverket for den 10-årige grunnskolen av 1997 innført sterkere krav til kunnskapsformidling om samiske forhold på alle aktuelle fagområder. Dette feltet er ytterligere styrket i læreplaner for kunnskapsløftet som bli innført fra høsten 2006.

Prosjektet "samisk kulturkunnskap i de videregående skolene i Troms" som startet opp i april/mai 2004 er viktig for å skape en felles kunnskapsbase om samisk kultur blant alle elever i Troms. Videre er ordningen med at alle elever i Toms fylke uansett etnisk tilhørighet har mulighet til å få samiskundervisning av stor betydning for å styrke samisk språk i fylket.

Veiviserprosjektet som er et samarbeid mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Samisk høgskole består av 3 ungdommer gis et ett-årig stipend for å reise rundt i landet for å informere ikke-samisk ungdom om samiske kultur og samiske forhold er av stor betydning i denne sammenheng. Prosjektet som til nå har pågått i 1 1/2 år har ført til mange positive møter mellom de samiske veiviserne og ikke-samisk ungdom over hele landet. Jeg vil oppfordre Storfjord kommune til å invitere de samiske veiviserne til å besøke kommunen.

Et annet viktig moment i vitaliseringen av samisk kultur og språk er at det samiske samfunnets fremtid skal være sikkert fundamentert hos det samiske folk og gjennom det samiske folks egne prioriteringer. Opprettelsen av Sametinget la grunnlaget for at det samiske folk og staten kan møtes på likeverdig grunnlag. Sametinget representerer det samiske folk og samiske interesser og er således komplementært med regjeringen og storting som representerer alle som bor i Norge.

Regjeringen har i Soria Moria erklæringen understreket at Sametinget må ha en reell innflytelse på områder som er viktig for det samiske samfunn. Samarbeidet mellom Regjeringen og Sametinget har utviklet seg gjennom praksis og dialog, og regjeringen ønsker å videreutvikle gode samarbeidsrelasjoner. Regjeringen og Sametinget vil ha et gjensidig ansvar for at dette samarbeidet blir godt og konstruktivt.

Tilslutt vil jeg ønske Storfjord kommune lykke til med det videre arbeidet med å vurdere en mulig innlemmelse under forvaltningsområdet for samelovens språkregler. Dersom Storfjord kommune beslutter å gå inn i forvaltningsområdet vil jeg gjøre mitt for at dette skal bli en god og positiv prosess for innbyggerne i kommunen.

Takk for oppmerksomheten!