A-9/2006 Ikraftsetting av forskrift om endringer i utlendingsforskriften vedr. adgangen til å søke arbeids- og oppholdstillatelse fra riket

Ikraftsetting av forskrift om endringer i utlendingsforskriften vedr. adgangen til å søke arbeids- og oppholdstillatelse fra riket
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har vedtatt endringer i utlendingsforskriften § 10. Hensikten med endringene er bl.a. å gi foreldre og særkullsbarn mer samsvarende rettigheter når det gjelder adgangen til å søke familiegjenforening fra riket, samt å tydeliggjøre skillet mellom visum og varig opphold. Videre er det ønskelig å gi personer som søker tillatelse som ansatt i utenlandsk statsselskap eller multinasjonalt selskap, og deres nærmeste familie, en adgang til å søke fra riket som kan sammenliknes med de regler som i dag gjelder for spesialister og deres familiemedlemmer.

Kommunal- og regionaldepartementet sendte endringsforslagene på høring 1. desember 2004. I høringsbrevet ble det foreslått flere materielle endringer i utlendingsforskriften § 10 enn de som nå gjennomføres. Det ble også foreslått enkelte tekniske justeringer i bestemmelsen. I denne omgang velger vi likevel kun å gjøre endringer i forhold til ektefeller, samboere og særkullsbarn, samt ansatte i multinasjonale selskap og utenlandske statsselskap, og deres nærmeste familiemedlemmer. Ytterligere endringer vil imidlertid bli vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av ny utlendingslov og -forskrift.

Endringene trer i kraft 1. oktober 2006. Selve endringsforskriften følger vedlagt.

Nærmere om endringene i utlendingsforskriften § 10 annet ledd
Det følger av utlendingsloven § 6 sjuende ledd at første gangs oppholdstillatelse må være gitt før innreise til riket. Både i loven § 6 og i utlendingsforskriften § 10 er det imidlertid gjort unntak fra denne hovedregelen for enkelte grupper. Endringene som nå er fastsatt innebærer at det gjøres unntak for to nye grupper (enkelte særkullsbarn og ansatte i utenlandsk statsselskap eller multinasjonalt selskap og deres nærmeste familiemedlemmer), samtidig som det foretas en innstramning når det gjelder ektefeller/samboere som søker familiegjenforening etter å ha kommet til landet på visum.

§ 10 annet ledd bokstav d – ansatte i utenlandske statsselskap eller multinasjonale selskap i riket, og deres nærmeste familiemedlemmer
Det følger av utlendingsloven § 6 fjerde ledd at utlending med adgang til å oppholde seg i Norge i tre måneder eller mer, kan søke fra riket om arbeidstillatelse som spesialist eller sesongarbeider. Dette innebærer at visumfrie borgere kan søke om slik tillatelse fra Norge. Videre kan ansatte i utenlandske statsselskap eller multinasjonale selskap i riket søke arbeidstillatelse fra riket dersom vedkommende er fagutdannet og kompetansen anses som nødvendig for virksomheten. Dette følger forutsetningsvis av utlendingsforskriften § 10 annet ledd bokstav a, jf. § 3 annet ledd bokstav a.

Familiemedlemmer til utlending med arbeidstillatelse som spesialist kan få tillatelse for familiegjenforening med spesialisten. Ektefelle/samboer og barn til utlending som har tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse, kan i dag søke fra riket. Gjeldende regelverk åpner derimot ikke for at ektefelle/samboer og barn til utlending med tillatelse som ansatt i utenlandsk statsselskap eller multinasjonalt selskap kan søke fra riket, da hovedpersonen ikke har en tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse, jf. utlendingsforskriften § 4 a første ledd bokstav d.

Bakgrunnen for den endringen som nå er foretatt, er et ønske om å forenkle saksbehandlingsreglene for familiegjenforening for denne gruppen. Det er derfor føyd til en ny bestemmelse i § 10 annet ledd bokstav d om at ektefelle/samboer og barn til person med tillatelse som ansatt i utenlandsk statsselskap eller multinasjonalt selskap, kan fremme søknad om opphold fra riket. Endringen er ikke ment å gi ektefeller/samboere til ansatte i utenlandsk statsselskap eller multinasjonalt selskap bedre rettigheter enn ektefeller/samboere som nevnt i forslaget til § 10 annet ledd bokstav e. Derfor gjelder ikke adgangen til å søke tillatelse fra riket dersom vedkommende har kommet til Norge på besøksvisum eller nasjonalt visum.

For å tydeliggjøre at også hovedpersonen kan søke fra riket, er dette slått fast innledningsvis i bokstav d.

§ 10 annet ledd bokstav e – ektefeller/samboere som har kommet til landet på besøksvisum/nasjonalt visum
Endringen innebærer en innstramning i adgangen til å søke familiegjenforening fra riket for utenlandske ektefeller/samboere som har kommet til Norge på besøksvisum eller nasjonalt visum. Bakgrunnen for endringen er ønsket om et mer konsekvent regelverk, i tråd med lovens forarbeider og system for øvrig, og et tydeligere skille mellom visum og varig opphold. Det virker inkonsekvent at dagens regelverk åpner for at personer som er innvilget visum som følge av at de har opplyst at de skal returnere til hjemlandet, likevel gis anledning til å søke om varig opphold fra riket. Å behandle en visumsøknad er dessuten ressurskrevende. Endringen vil kunne bidra til at disse personene søker den tillatelsen de reelt sett ønsker med en gang, som for eksempel familiegjenforening eller forlovedetillatelse (jf. utlendingsforskriften § 24 første ledd bokstav a, jf. rundskriv UDI 02-94 SODA), fremfor først å søke visum og deretter fremme søknad om opphold fra riket. For øvrig kan ektefeller som søker familiegjenforening, på gitte vilkår få et begrenset innreisevisum (type D), for å fremme søknaden fra riket, jf. utlendingsforskriften § 106 annet ledd, jf. rundskriv UDI 2003-15 OPA.

At søkerne velger midlertidige løsninger som besøksvisum for å kunne oppholde seg i riket mens de søker familiegjenforening, kan skyldes lang saksbehandlingstid i saker om familiegjenforening. Selv om det kan gjøre ventetiden noe enklere for den enkelte søker, bidrar det generelt til å forlenge saksbehandlingstidene. Et mer konsekvent regelverk på dette punktet vil ventelig bidra til at søkerne kun søker den tillatelsen de ønsker, framfor først å søke om visum. Slik sett kan dette bidra til ressursbesparelse og kortere saksbehandlingstider for alle søkerne. Departementet antar også at en slik regel vil kunne bidra til en viss liberalisering av visumpraksis for besøkende uten særkullsbarn. I dag er det vanskelig for en del unge enslige å få besøksvisum, blant annet fordi man antar de vil gifte seg og søke varig opphold fra riket. Ved at disse må returnere til hjemlandet for å søke familiegjenforening, kan man bedre forutsetningene for at de skal kunne få besøksvisum.

De samme hensynene som taler for at ektefeller/samboere som har kommet på besøksvisum ikke skal kunne søke varig opphold fra riket, gjelder også for de som har fått innvilget nasjonalt visum, jf. utlendingsforskriften § 106 a. Nasjonalt visum gis i unntakstilfeller hvor Norge ønsker å gi en person visum, på tross av at for eksempel andre Schengen-land motsetter seg dette. Nasjonalt visum er en ordning som gir færre rettigheter enn et ordinært besøksvisum, fordi det ikke gir adgang til innreise/opphold i øvrige Schengen-land i perioden. Departementet ser ingen grunn til å gi personer som har kommet på nasjonalt visum større adgang til å søke opphold fra riket, enn de som har kommet på besøksvisum etter forskriften § 106. I likhet med ordinært besøksvisum, forutsetter nasjonalt visum at utledningen returnerer innen den angitte visumperioden utløper. Departementet har derfor på bakgrunn av innspill i høringsrunden sett grunn til å unnta også de ektefeller/samboere som kommer på nasjonalt visum fra adgangen til å søke familiegjenforening fra riket. Ettersom nasjonalt visum er en unntaksordning som brukes i svært liten grad, vil dette omfatte svært få personer. Departementet kan ikke se at denne endringen i forhold til høringsbrevet er så vesentlig at den krever ny høring.

§ 10 annet ledd bokstav h – særkullsbarn
Dagens utgangspunkt, om at hensynet til barnets beste tilsier at oppholdstillatelse for utenlandsk særkullsbarn bør være avklart før innreise til riket, opprettholdes. Endringen åpner imidlertid for at søknad kan fremmes fra riket i enkelte tilfeller, der det er klart at vilkår og dokumentasjon for opphold foreligger. Endringen innebærer at særkullsbarn kan fremme søknad fra riket dersom barnets herboende forelder har en tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse eller har adgang til å søke arbeids- eller oppholdstillatelse fra riket, og det dokumenteres at vedkommende har del i foreldreansvaret. Dersom herboende forelder ikke har foreldreansvaret alene, må det foreligge samtykke til søknad om oppholdstillatelse fra den andre forelderen. Vilkårene som stilles samsvarer i utgangspunktet med de dokumentasjonskrav som stilles for foreldreansvar og samtykke i utlendingsforskriften § 23 første ledd bokstav e. I § 10 annet ledd bokstav h gjøres det imidlertid ingen unntak fra dette dokumentasjonskravet når det gjelder særkullsbarnets adgang til å søke fra riket.

For at regelen skal virke etter hensikten, forutsettes det at det relativt raskt gjøres en vurdering av hvorvidt det er framlagt tilfredsstillende dokumentasjon. Dersom så ikke er tilfellet, er det ikke adgang til å søke fra riket, og søknaden bør avslås på dette grunnlag så raskt som mulig. Det kan være svært uheldig at saker med utilfredsstillende dokumentasjon blir liggende ubehandlet, både av hensyn til barnet og barnets forelder i hjemlandet.

Endringen her, sammen med endringen mht. å begrense retten til å søke fra riket for ektefeller/samboere, bidrar til å gi foreldre og særkullsbarn mer samsvarende rettigheter. Dersom både barnet og herboende forelder har kommet til Norge på besøksvisum, må begge reise tilbake og søke opphold fra hjemlandet. Dette fordi barnets adgang til å søke fra riket avhenger av at forelderen kan søke fra riket. Hvis begge er visumfrie, eller barnets forelder kan søke fra riket eller allerede har en tillatelse her, kan særkullsbarnet på gitte vilkår også søke fra riket.

Med hilsen
Thor Arne Aass e.f.
ekspedisjonssjef

Birgitte Ege
avdelingsdirektør

Vedlegg: Forskrift om endringer i utlendingsforskriften

Forskrift om endringer i utlendingsforskriften vedr. adgangen til å søke arbeids- og oppholdstillatelse fra riket
Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3. august 2006 med hjemmel i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 6, jf. delegeringsvedtak 30. juni 2006 nr. 761.

I

I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:

§10 annet ledd skal lyde:

Dette gjelder ikke søker som

a) har slik kompetanse som nevnt i § 3 annet ledd bokstav a eller e, eller søker tillatelse i henhold til § 5 tredje ledd, og som
1) oppholder seg i riket med oppholds- eller arbeidstillatelse for tre måneder eller mer,
2) er innvilget visum i tre måneder,
3) er innvilget visum for å søke arbeid for et kortere tidsrom enn tre måneder eller
4) har rett til tre måneders opphold i Norge uten tillatelse, jf. § 7 og § 8.
Det er et vilkår at søkeren ikke oppholder seg i riket i forbindelse med søknad om asyl eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad,

b) er nevnt i § 3 første ledd bokstav a eller som er ektefelle, samboer eller barn, jfr. § 23 første ledd bokstav a, b og c, til slik søker,

c) er nevnt i § 3 første ledd bokstav b, når vedkommende fratrer i riket eller reiser hit umiddelbart etter fratreden i utlandet,

d) er nevnt i § 4 a første ledd bokstav d eller som er ektefelle, samboer eller barn, jf. § 23 første ledd bokstav a, b og c, til utlending som har tillatelse etter § 4 a første ledd bokstav d, og oppholdet i Norge ikke skyldes innvilget besøksvisum, jf. § 106 første ledd første punktum eller nasjonalt visum, jf. § 106 a,

e) er ektefelle eller samboer til norsk eller nordisk borger bosatt i riket eller til utlending bosatt i riket med bosettingstillatelse eller tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse, når ektefellen eller samboeren faller inn under § 23 første ledd bokstav a eller b, og oppholdet i Norge ikke skyldes innvilget besøksvisum, jf. § 106 første ledd første punktum, eller nasjonalt visum, jf. § 106 a,

f) er barn eller adoptivbarn, jfr. § 23 første ledd bokstav c og d, av norsk eller nordisk borger bosatt i riket eller av utlending bosatt i riket med bosettingstillatelse eller tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse,

g) er barn født i riket, når barnet faller inn under § 23 første ledd bokstav c,

h) er barn, jf. § 23 første ledd bokstav e, av norsk eller nordisk borger bosatt i riket eller av utlending bosatt i riket med bosettingstillatelse eller tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse eller har adgang til å søke slik tillatelse fra riket, og det legges fram dokumentasjon på at herboende forelder har del i foreldreansvaret for barnet. Dersom denne forelderen ikke har foreldreansvaret alene, må det foreligge samtykke til søknad om oppholdstillatelse fra den andre forelderen,

i) er nevnt i § 23 første ledd bokstav i,

j) er nevnt i § 24 fjerde ledd,

k) er i riket med individuell tillatelse til arbeid i gruppe, jfr. § 29 siste ledd,

l) er vernet mot utsendelse etter lovens § 15 første ledd,

m) omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen med unntak av utlending som nevnt i § 172 annet ledd, er innreist i riket, jf. § 172 første ledd, og søker tillatelse etter lovens kapittel 2, eller

n) fyller vilkårene for kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon, jfr. lovens § 8 a.

§ 24 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Når tillatelse søkes etter innreise, jf. § 10 annet ledd bokstav j, regnes tillatelsens varighet fra innreisetidspunktet.

§ 29 sjuende ledd skal lyde:

Utlending som omfattes av gruppearbeidstillatelse for landbaserte oppdrag, kan etter ni måneders opphold fremme søknad om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse fra riket, jf. § 10 annet ledd bokstav k.

II

Endringene trer i kraft 1. oktober 2006.