Historisk arkiv

Nordland fylkeskommunes samekonferanse 24. november 2006 

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Innlegg ved statssekretær Berit Oskal Eira

Nordland fylkeskommunes samekonferanse 24. november 2006

Innlegg ved statssekretær Berit Oskal Eira, Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Jeg vil takke for innbydelsen til konferansen der tema er nordområdearbeid i et urfolksperspektiv og urfolkenes rolle i dette arbeidet.

Det er fint at Nordland fylkeskommune har satt nordområdepolitikken på dagsorden på den årlige samekonferansen og at de samiske miljøene får muligheter til å diskutere dette temaet som vil ha stor betydning for befolkningen i nordområdene i fremtiden.

Regjeringen har et ønske om at nordområdepolitikken skal utformes i samråd med befolkningen i nordområdene. Vi inviterer alle med interesse for nordområdespørsmål til bred debatt og innspill.

Jeg har fått forespørsel om å holde et foredrag med tittelen: Regjeringens satsning på nordområdearbeid og urfolkenes rolle i dette arbeidet.

Regjeringens nordområdesatsning
I Soria Moria- erklæringen sies det: ”Regjeringen ser Nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer.”

Den overordnete målsetting for Regjeringens nordområdepolitikk er å skape bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene. Dette handler om å legge forholdene til rette for at folk i nord kan bo i levedyktige samfunn med fremtidsrettede arbeidsplasser, gode helse- og utdanningsmuligheter og rike natur- og kulturopplevelser.

Regjeringens politikk og satsning angår også samene og samiske samfunn. Områdene i nord er historiske bosettingsområder for samer og andre urfolk. Urfolksdimensjonen er derfor integrert i alle deler av regjeringens nordområdepolitikk.

Utgangspunktet for nordområdepolitikken er at det skjer olje og gassutvinning i Barentshavet. Med riktig forvaltning vil utnyttelsen av ressursene - og ringvirkningene - være av stor økonomisk betydning for den nordnorske landsdelen.

Nordområdesatsningen handler om å øke og utvikle aktiviteten på land i Nord-Norge parallelt med petroleumsvirksomheten. Det skal satses på en positiv utvikling innenfor næringer som fiske og havbruk, reiseliv, landbruk, reindrift og andre næringer.

Urfolkene har gjennom tidene utviklet og tilpasset sin kultur og utnyttet naturressursene i dette marginale subarktiske området. Evnen til å utnytte ressursene og næringstilpasninger innen fiske, reindrift, utmarksnæringer og jordbruk, eller en kombinasjon av disse har vært – og er i dag - avgjørende for urfolkenes livsgrunnlag i nord.

Vi vet at bl.a. ilandføringsanlegg, infrastruktur og annen virksomhet kan føre til et press på områder som i dag brukes til de tradisjonelle næringene. Det samme vil et økt behov for hyttebygging og fritidsaktiviteter.

Det er derfor viktig med en forvaltning som tar tilstrekkelig hensyn til ressursgrunnlaget for de samiske næringene.

Regjeringen vil, i en helhetlig ressursforvaltning, legge vekt på beskyttelse av naturgrunnlaget for urfolkenes næringer, kulturminner, tradisjonell urfolkskunnskap og arealer til reindrift, bl.a. gjennom den nye reindriftsloven. I en slik forvaltning inngår også beskyttelse av miljøet langs kysten og tradisjonell utøvelse av sjøfiske og laksefiske.

Regjeringens nordområdepolitikk skal bidra til å trygge urfolkenes livsgrunnlag, historie, kultur og næringer i nordområdene.

Forvaltning av miljøet og naturressursene
Miljøet er viktig for urfolks livsgrunnlag, næringer og ressursutnyttelse.

Regjeringen vil stille strenge miljøkrav til all virksomhet og sette rammer for å sikre verdifulle og sårbare områder beskyttelse mot negativ påvirkning. Økende sjøtransport i nord gjør at sjøsikkerheten og oljevernberedskapen blir stadig viktigere.

Norge skal spille en ledende rolle på miljøovervåkning knyttet til klimaet, miljøgifter og havmiljøet i nord. Det må til et styrket internasjonalt samarbeid for å redusere miljøbelastningene i nordområdene, spesielt med Russland.

Barentshavet er et av verdens rikeste havområder. Regjeringen har vedtatt en helhetlig plan for forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Formålet er å legge til rette for langsiktig forvaltning og verdiskaping av olje, gass og fisk i havområdene, samtidig som man sikrer miljøet. For å få til dette, er påvirkningene fra petroleumsvirksomhet, sjøtransport og fiskerier sett i sammenheng.

Fiskeripolitikk
En viktig del av nordområdepolitikken er fiskeripolitikken. Denne Regjeringen vil ha et nytt fokus når det gjelder utviklingen i fiskeriene.

Vi mener at verdiskapningen av fiskeressursene i større grad skal tilfalle kystsamfunnene som er avhengig av fiskeriene. Verdiskapningen skal tilbake til lokalsamfunnene. Satsing på kystnært fiske, som er en bærebjelke for sjøsamisk kultur, er en del av denne strategien.

Det er foretatt en bred utredning om strukturtiltak. Mens utredningen behandles vil adgangen til å omsette kvoter og rettigheter, fristilt fra fartøy, bli satt på vent. Det er også innført en prøveordning med distriktskvoter der en viss andel av fangsten skal ilandføres lokalt.

Stortingets anmodning om en utredning av samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, er nå i gang med Carsten Smith som leder for utvalget. Jeg nevner også at Samerådet har fremmet prosjekter om kystfiske og innlandsfiske innenfor rammen av Arktisk Råds program for bærekraftig utvikling.

Høsting og forvaltningen av ressursene i havet skal skje etter prinsippet om bærekraftig høsting. Det skal satses på forskning, overvåkning og internasjonalt samarbeid. Samarbeidet med Russland vil være viktig innen fiskeriforvaltning, men også i spørsmål om sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

Disse tiltak i sum er helt vesentlig for levedyktige lokalsamfunn i de nordligste fylkene og jeg tror at tiltakene vil starte en ny giv i samiske kyst- og fjordstrøk.

Næringsutvikling
Regjeringen vil legge til rette for at petroleumsvirksomheten i Barentshavet får størst mulig betydning for lokal og regional næringsutvikling i nord. Ringvirkningene for lokalsamfunn i nord skal utvikles med bla. kompetansebygging og tett samarbeid mellom forskning og næringsutvikling.

Nordområdene er rik på også andre ressurser både i havområdene, på kysten og fastlandet. Regjeringen vil utvikle eksisterende og nye næringer som grunnlag for bosettingen og den samiske kulturen.

Vi ser at fraflyttingen fra Nord-Norge fortsetter og det er mangel på arbeidsplasser. Dette gjelder også bygder i samiske strøk. Regjeringen vil føre en politikk som gjør det attraktivt å bo og arbeide i nordområdene - og som skaper aktivitet og arbeidsplasser for begge kjønn.

Regjeringen vil sette i verk et verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner i samiske områder. Vi ønsker å satse på næringstilpasninger som er sentrale for samisk kultur og gi bedre muligheter for utmarksnæringer, reiseliv og duodji, gjerne i kombinasjon med andre virksomheter.

Regjeringen dobler bevilgningene til Barents 2020 til 20 mill kr. i 2007. Regjeringen vil vurdere å få med et prosjekt under Barents 2020 for å utrede muligheter og rammer for næringsutvikling i samiske områder.

Regjeringen vil aktivt bruke tilgjengelige virkemidler for næringsutviklingen i nord, inklusive nordområdesatsningen. Vi har nå fått gjennomslag for å re-introdusere differensiert arbeidsgiveravgift som distriktspolitisk virkemiddel. Dette får størst virkning i nord.

Fylkeskommunene har i samarbeid med de regionale partnerskapene stor frihet til å bruke distrikts- og regionalpolitiske virkemidler til fremme av regional utvikling. I 2007 foreslås Nordland fylke å disponere 212,4 mill. kr, Troms 140,4 mill. kr og Finnmark 111,3 mill. kr til dette formålet.

I tillegg bevilges det betydelige midler direkte til Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet til innovasjonstiltak. Nord-Norge har mange små og sårbare lokalsamfunn. Regjeringen har lagt opp til en styrking av innsatsen for småsamfunn i 2007.

Og det er her utfordringene for samisk næringsutvikling ligger. Det er viktig at samiske aktører er aktive og melder sin interesse for disse midlene for innovasjon, entreprenørskap, bedriftsutvikling og småsamfunnsinnsats.

En sluttrapport fra Innovasjonsløft Nord viser at små gründere og investorer mangler møteplasser, samarbeidsarenaer og sterkere markedsorientering. Slik jeg ser det, vil dette spesielt gjelde samiske næringslivsaktører.

Hvis vi ser på samisk reiseliv, så fins det mange små aktører som tilbyr opplevelsesturer hver for seg - og samhandler hver for seg med de store reiselivsaktørene. Her er det viktig at de samiske aktørene danner samarbeid og nettverk seg i mellom - og utvikler et samordnet samarbeid med de store.

Bevilgningene til regional FoU og innovasjon foreslås økt i 2007 til 42,5 mill. kr. Midlene skal bidra til bedre samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og offentlige myndigheter. Også samiske miljøer bør melde sin interesse her. Målsettingen med midlene er å utvikle både lokale og regionale miljøer for innovasjonsbasert verdiskapning og øke omfanget av lønnsomme etableringer.

Jeg har lyst til å trekke frem – som eksempel – de samiske språk- og kultursentrene som ved sterkt engasjement og vilje har skapt flere kulturbaserte arbeidsplasser i sine nærmiljø. Jeg spør meg om ikke disse – og andre samiske sentre, burde utfordres sterkere til å tenke i gjennom hvilke rolle de kan spille i samisk innovasjon og verdiskapning.

Det er kjent fra tidligere undersøkelser at samisk næringsliv, i svært liten grad har samarbeid med forskningsmiljøer. Dette må vi klare å endre på i dag. Vi har jo fått mange samiske forskningsmiljøer som sikkert er klare til å bistå samiske entreprenører og etablerere.

Jeg er glad for at de samiske institusjonene Árran lulesamiske senter, Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift, Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, Samisk høgskole/Samisk Institutt og Samisk nærings- og utredningssenter har inngått et samarbeid og dannet et nettverk for nordområdespørsmål. Samarbeidet gjør de små samiske institusjonene bedre i stand til å møte de utfordringene nordområdesatsing medfører for de samiske samfunn.

Kunnskapsutvikling
Urfolksdimensjonen ved kunnskapsutviklingen i nord er viktig. Urfolkene har verdifull kunnskap om natur, klima, miljø og tradisjoner. De forvalter kulturverdier og har kunnskap om næringsveier under krevende forhold i et subarktisk område. Dette er ressurser som skal brukes i norsk nordområdepolitikk.

Arktisk råds klimarapport dokumenterer hvordan urfolk har tilpasset seg tidligere klimaendringer. Konsekvensene av dagens klimaendringer for urfolks levesett kan bli store. Videre kunnskapsoppbygging på dette feltet vil bli prioritert i samarbeid med andre land i nord.

Regjeringen ønsker et nært samarbeid med urfolksrepresentanter i utvikling av nasjonale tilpasningsstrategier. Det er viktig å arbeide for at urfolks kunnskap og observasjoner får en sentral plass i oppfølgingen av klimarapporten til Arktisk Råd.

Urfolk skal selv ha muligheter til å bygge opp kapasitet og kompetanse for reell innflytelse på – og medvirkning i den generelle samfunnsutviklingen – og særlig utviklingen i nord. Urfolksnettverket til de samiske forskningsmiljøene er viktig og bør videreutvikles for å styrke samarbeid mellom akademiske miljøer i inn- og utland.

Mange av utfordringene reindriftsnæringen står overfor er felles for landene i nordområdene. På den bakgrunn ble det etablert et fag- og formidlingssenter for reindrift i Kautokeino høsten 2005 for samarbeid og utveksling av informasjon mellom reindriftsutøvere, forskere og forvaltning i forskjellige land. Denne typen utveksling og samarbeid er av stor betydning for urfolk i nordområdene.

En betydelig del av bevilgningene til nordområdeforskning kanaliseres gjennom Norges forskningsråd. I Forskningsrådets forskningsstrategi for nordområdene understrekes det at urfolkenes interesser og rettigheter er viktige premisser for hvordan nordområdene skal utvikles og ressursene utnyttes.

Det er gledelig at Samisk Høyskole nå nylig har fått innvilget 9 mill. kr til prosjektet ”Ealát”. Dette innebærer en mulighet til å få fram tradisjonell kunnskap og bruke denne sammen med ny viten og ressursforvaltning.

Samisk høgskole har, sammen med internasjonale samarbeidspartnere bla. hovedorganisasjonen for urfolk i nord i Russland (RAIPON), satt i gang et internasjonalt studium med fokus på urfolks situasjon. Studiet er kompetansegivende for urfolks medbestemmelse og deltakelse i beslutningsprosesser. Urfolk i Russland er hovedrekrutteringsområde og jeg vet at studiet har 14 studenter. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har bidratt med 320 000 kr til studiet.

Urfolkenes rolle
En utvikling med økt internasjonalisering byr på nye muligheter, men øker samtidig presset på urfolks kultur- og livsgrunnlag. For at urfolkssamfunn skal overleve disse globale endringsprosessene, er det viktig at urfolks rettigheter blir etterlevd i utnyttelsen og forvaltningen av ressurser og miljøet i nordområdene.

Det er bred enighet om at Sametinget skal ha reell innflytelse på saksområder som er viktige for det samiske samfunnet og for urfolks samfunn. Regjeringen vil at urfolkene i nord skal ha en sterk posisjon og rolle i utviklingen av egen situasjon.

Vi vil involvere urfolk i nordområdespørsmål og ha jevnlig kontakt og dialog med Sametinget. Utenriksdepartementet, som i regjeringen har ansvaret for nordområdepolitikken, har halvårige politiske møter med Sametinget. I dag fører regjeringen konsultasjoner med Sametinget i mange saker.

Som jeg allerede har vært inne på, bør ulike aktører i samiske bygder melde sin interesse for virkemidlene som er satt av til innovasjons- og næringsutvikling. Arbeidet skal skje i samarbeid med forskningsmiljøer.

Og det er her de ulike samfunnsaktører og samiske forskningsmiljøene bør ha en sentral rolle.

Samiske institusjoner og organisasjoner har hatt en viktig rolle i grenseoverskridende samhandling med naboer i de andre land. Det er viktig at urfolkene får økte muligheter til å samhandle seg imellom og med aktuelle samarbeidspartnere i nordområdene, særlig i et ”urfolk til urfolk” samarbeid. Urfolkenes situasjon er en naturlig og viktig del av Regjeringens samarbeid med Russland.

Norge har formannskapet for Arktisk råd til høsten 2008. I den forbindelse opprettes et midlertidig sekretariat i Tromsö for 6 år i samarbeid med Sverige og Danmark som har formannskapet de neste 4 årene fra 2008 til 2012.

Arktisk Råd er et det eneste regionale samarbeidsorganet som omfatter alle de åtte arktiske land; de fem nordiske, USA, Canada og Russland. Urfolkene har - bla. ved Samerådet og Raipon - en sentral plass og rolle i rådets arbeid.

Samene og andre urfolk inviteres til å komme med innspill til formannskapsprogrammet for Arktisk Råd.

Regjeringen ser på Arktisk Råd og Barents-samarbeidet som viktige samarbeidsforum for statene og urfolkene i nordområdespørsmål.

Det internasjonale polaråret i 2007-2008 vil bli et løft for den internasjonale polarforskningen. Også her skal urfolk ha en naturlig plass og rolle. Jeg er glad for at samiske kompetansemiljøer i Kautokeino sammen vil arrangere åpninga av det internasjonale polaråret for urfolk i februar i Kautokeino. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har bidratt med 100 000 kr til planleggingen av konferansen.

Avslutning
For at vi skal ha den aktivitet og tilstedeværelse i nord som vi ønsker oss, må vi ha en sterk bosetting og sysselsetting. God infrastruktur og et mangfoldig næringsliv er grunnlaget for bosetting.

For å sikre en positiv befolkningsutvikling, er det viktig at det etableres arbeidsplasser, også kunnskaps- og kulturbaserte arbeidsplasser – slik at området blir et attraktivt bosted for begge kjønn. Det er menneskene som gjør nordområdene verdifulle for hele landet.

En av de viktigste forutsetningene for å lykke i å utvikle nordområdene, er kompetanse. Samisk forskning og urfolksforskning må forberede seg på å bistå næringsaktører og –utviklere med innovasjon og næringsutvikling. Og aktørene må motiveres til å etterspørre kompetanse i større grad. Det er viktig at samiske aktører danner samarbeid, gjerne i form av nettverk, for å gjøre sin røst hørbar blant de store samfunnsaktørene.

Samisk deltakelse både ved Sametinget, de samiske institusjoner, organisasjoner og aktører er nødvendig for at lokalsamfunnene skal kunne gjøres i stand til å møte samfunnsendringene og mestre utfordringene som kommer som følge av nordområdesatsningen.

La oss alle arbeide sammen for at nordområdeutviklingen også skal bli et reelt samisk anliggende!

Takk for oppmerksomheten!