Skivebom om pensjon

Under overskriften "Trekk Pensjonsreformen!" i Dagbladet 30. januar kritiserer pensjonistrådgiver Harald Engelstad regjeringens forslag til ny alderspensjon i folketrygden. Artikkelen inneholder flere påstander som ikke kan stå uimotsagt, skriver arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen i Dagbladet.

Det er helt på det rene at dagens pensjonssystem står overfor store økonomiske utfordringer, selv om Engelstad betviler dette. Årsakene er svakere vekst i den yrkesaktive befolkningen, høyere gjennomsnittlige pensjoner og stigende levealder.

Engelstad tar til orde for å beholde besteårsregelen i dagens folketrygd. Denne regelen innebærer at pensjonen beregnes ut fra de 20 beste inntektsårene man har hatt i løpet av yrkeskarrieren. Engelstad synes åpenbart at det er rettferdig at de som konsentrerer inntekten over noen få gode år skal få høyere pensjon enn de som fordeler inntekten jevnt over en lang yrkeskarriere. I pensjonsforliket våren 2005 grep Stortinget fatt i denne urettferdigheten, og vedtok at det skal være sammenheng mellom arbeidsinnsatsen gjennom hele livet og pensjonsytelsen.

Regjeringens forslag til nye opptjeningsregler bidrar til at de fleste får høyere pensjoner enn de ville ha fått med dagens folketrygd. Isolert sett er den nye opptjeningsmodellen rett og slett dyrere for staten. Når det nye systemet likevel er bærekraftig på sikt, skyldes dette blant annet at det innføres en levealdersjustering. For hvert år levealderen i befolkningen øker, må man arbeide åtte måneder lenger for å få den samme pensjonen. Samtidig innebærer det altså at man får fire måneder lenger pensjonstilværelse.

Det nye pensjonssystemet vil skape færre minstepensjonister, ikke flere slik Engelstad hevder. I dag er det rundt 30 prosent minstepensjonister blant alderspensjonistene. Med Regjeringens forslag til reform har Statistisk sentralbyrå beregnet at det i 2050 bare vil være om lag 1 prosent minstepensjonister.

Engelstad er skeptisk til Regjeringens forslag om at alle skal ha mulighet til å kunne ta ut alderspensjon fra 62 år. Han hevder blant annet at forslaget er usosialt og at det er de ressurssvake som kommer til å finansiere høyere pensjoner for de ressurssterke. Innføring av fleksibel pensjonsalder i folketrygden fra 62 år innebærer at utbetalingen av alderspensjon vil kunne strekke seg over flere år enn med dagens 67-årsgrense. Det innebærer ikke at den nye ordningen «stjeler» pensjon fra dem som slutter før 67 år, slik Engelstad hevder.

I dag avkortes pensjon mot arbeidsinntekt fram til fylte 70 år. Med det nye pensjonssystemet som Regjeringen har lagt fram vil alle kunne arbeide ved siden av pensjonen, uten at alderspensjonen avkortes. Forslaget er en betydelig velferdsreform som gir folk full valgfrihet om hvordan de vil kombinere arbeid og pensjon i eldre år.

Pensjonistrådgiver Harald Engelstad kan åpenbart mye om pensjonsregelverket. Det forhindrer ikke at han bommer kraftig i sin kritikk av pensjonsreformen.