Historisk arkiv

Sektorprogram for arbeidsmarked og arbeidsmiljø

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøfeltet står sentralt i den videre utviklingen av de nordiske velferdssamfunnene.

Landene står overfor felles utfordringer. Vi skal møte utfordringene som den demografiske utviklingen skaper for arbeidsmarkedet, vi skal motvirke tendenser til utstøting fra arbeidslivet og vi skal møte de muligheter og problemer globaliseringen reiser.

Det norske formannskapet vil fortsette det mangeårige aktive samarbeidet mellom de nordiske arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljømyndigheter. Vi vil ha fortsatt fokus på et inkluderende arbeidsliv og de nordiske lands innsats for å sikre høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Et mer inkluderende arbeidsliv er et viktig mål og en viktig forutsetning både for å sikre tilstrekkelig arbeidskraft i årene som kommer og for å gi arbeidsmuligheter til de som kan og vil arbeide.

De nordiske land har i flere år delt sine erfaringer når det gjelder politikk og tiltak for å få ned sykefraværet og motvirke utstøtingen fra arbeidslivet. Norge vil fortsette samarbeidet omkring disse problemstillingene. Fokus både på tiltak og måte å organisere den offentlige innsatsen på, kan være nyttig. Problemstillingene favner ikke bare arbeidsmiljø- og arbeidsmarkedsfeltet, men står også sentralt i trygde- og velferdspolitikk generelt. Arbeidet kanaliseres i første rekke gjennom den nordiske kontaktgruppen om sykefravær som er satt ned og skal arbeide fram til utgangen av 2007. Gruppen skal ha fokus på sykefravær både ut fra en arbeidsmiljøpolitisk vinkling og ut fra fokus på arbeidskrafttilbudet.

Det norske formannskapet vil rette søkelyset mot strategier for å beholde eldre arbeidstakere lengre i arbeidsstyrken. Det er planlagt et seminar der det vil bli fokusert på hvordan man kan hindre utstøting om ikke-diskriminering av seniorer i arbeidslivet.

Det norske formannskapet vil også fortsette samarbeidet som er påbegynt med å følge hvilke effekter det utvidede europeiske arbeidsmarkedet har på sysselsetting, ledighet, arbeidsvilkår og lønn i de nordiske land. Slik erfaringsutveksling er nyttig når landene som har overgangsordninger, skal vurdere disse fra mai 2006. Fokus er utvidelsen av EU-/EØS-området og særlig forholdet til de tre baltiske land og Polen. Kontaktgruppen som ble satt ned i 2004, fortsetter sitt arbeid også i 2006.

Det kan være nyttig å utvide perspektivet noe ved også å se på hvor utsatt de nordiske arbeidsmarkedene og den nordiske standarden for helse, miljø og sikkerhet er for prosessene knyttet til globalisering. Et forskningsprosjekt om internasjonaliseringen av de nordiske arbeidsmarkeder og konsekvenser for arbeidskraftetterspørselen tar opp deler av disse problemstillingene .

Sammen med partene i arbeidslivet vil det norske formannskapet stimulere til samarbeid på helse, miljø og sikkerhetsområdet, særlig knyttet til petroleumsvirksomheten i Barentsregionen.

Det norske formannskapet vil også prioritere samarbeidet om tolking og implementering av EU-regelverk i nasjonalt regelverk for slik å unngå å skape unødvendige forskjeller – og dermed grensehindringer – mellom de nordiske landene.

Begge disse aktivitetene er praktisk løpende samarbeid der nordisk nytte står i fokus.

Det er også åpnet for at landene kan samarbeide omkring spørsmål knyttet til EU’s statsstøtteregler for arbeidsmarkedet. Disse skal revideres.

Ministerrådet for arbeidsmarked og arbeidsmiljø er besluttet videreført. Samarbeidsministrene har samtidig forutsatt at alle ministerråd gjennomgår sin samarbeidsstruktur med sikte på å legge til rette for fornyet dynamikk. Bakgrunnen er en nødvendig gjennomgang av nordisk samarbeid i forhold til øvrig internasjonalt samarbeid, samt utfordringer landene står overfor i tiden framover.

Som en oppfølging av dette vil det under det norske formannskap bli lagt fram forslag til endringer i samarbeidsstrukturen innenfor arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøfeltet. Målet er:

  • større aktualitet og dynamikk i hele samarbeidets innretning
  • færre utvalg med bredere mandater
  • mer tidsbestemt og formålsrettet organisering
  • økt nasjonal oppmerksomhet på deltakelsen i utvalg
  • mer målrettet bruk av midler