Åpning av likestilling og diskrimineringsombudet.

Statsråd Karita Bekkemellem
Barne- og likestillingsdepartementet
16. februar 2006

Jeg vil snakke om undertrykkelse og usynlighet. Dette vil være mitt tema til vår offisielle åpning av Likestillings- og diskrimineringsombudet i dag.

Gratulerer med dagen. Undertrykkelse og usynligheter er to ord, men som betyr mye smerter for de som blir omfattet av det. "Ombudet skal bekjempe diskriminering og fremme likestilling uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, funksjonshemming, seksuell orientering og alder."

Jeg er glad vi får et ombud som skal bekjempe undertrykkelse og usynlighet! Jeg har et stort ønske for vårt nye ombud: Ombudet skal skape rettferdighet der utrettferdighet skjer, og gjøre de usynlige synlige!

Ofte har jeg spurt meg selv om hvordan det kan ha seg at vi i vårt samfunn:

• der vi har kjempet oss til en rettferdig fordeling av ressursene;
• der vi har fått til et utdanningssystem som gjør at alle skal kunne få utvikle seg i forhold til egne evner
• og der vi har bygget ut velferden og skapt fantastiske ressurser ;

hvordan kan vi fortsatt undertrykke folk på grunnlag av kjønn, etnisitet, funksjonshemming, seksuell orientering og alder?

En forklaring er fordommer. Men hvor får vi våre fordommer fra? Og hvordan kan fordommer utvikle seg til å bli rasisme eller sexisme eller homofobi?

Ett eller annet sted på livsveien er det noen som lærer oss til å frykte andre fordi denne andre på en eller annen måte er annerledes. Frykten kan skape angst, og angsten er dessverre en svært effektiv demper på rasjonelle tanker og gode følelser.

Tro ikke at problemet blir mindre fordi vi lever i et samfunn der vi blir opplært til gode verdier. For samtidig som vi kan bli lært opp til å frykte den som er annerledes, kan vi også bli bombardert med idealer om at "vi er alle like". Men budskapet kan være dobbelt: "Vi er alle like, men noen mennesker er mer like enn andre!"

Det gjelder å avsløre de doble budskapene som lever som verkebyller i vårt samfunn. For disse skaper fordommer. Og fordommer kombinert med sosial makt skaper undertrykkelse. Og undertrykkelse kan skape vold.

Så hvor er det vi finner denne undertrykkelsen? Eller for å vende litt på denne problemstillingen? Hvor hører de diskriminerte hjemme?

Ingensteds?

Der ingensteds ikke finnes, er det heller ikke et problem.Dette handler om usynlighet!

Det er antagelig mange diskriminerte mennesker som ikke selv står frem. Det kan faktisk være at de har en skyldfølelse, og det kan være at de har en skyldfølelse knyttet sammen med frykten for å bli avvist.

Derfor har vi et ombud. Et ombud skal være en representant.
Det skal bære bud om!
Ombudet har et mandat.

Ombudet skal gjøre synlig det usynlige og pådriverrollen for likestillingsfeltet skal fortsette. Kjønnsperspektivet er viktig når ombudet arbeider mot diskriminering – også av minoriteter. Ombudet skal være et talerør for lesbiske, homofile og funksjonshemmede og gi et mer effektivt rettsvern mot diskriminering enn tidligere. Ombudet skal nå ut til hele samfunnet og hele landet.

Vi har et lovverk som skal bekjempe undertrykkelsen og vi har en politikk som skal gjøre det usynlige synlig.

Vi skal skape et samfunn der enkeltmenneskets ufrihet skal bli erstattet med frihet. Vi skal kjempe for vårt samfunn der vilkårlighet skal erstattes med rettferdighet. Og vi skal alle gjøre vårt for å lage en forskjell: skape et samfunn med mulighet for større livsutfoldelse for enkeltmennesket.

Jeg ønsker meg et knallsterkt ombud.

Jeg ønsker Beate Gangås og hennes medarbeidere lykke til.