Jeg kjemper for at alle barn skal ha oppvekstvilkår som også gir dem kjærlighet og muligheter til et rikt liv. Det er meget grovt at hun anklager meg for ikke å ha respekt for barn med Downs syndrom. La det være sagt så tydelig nå, en gang for alle. Denne debatten handler ikke om det fødte barn! Jeg har uttalt meg om abortspørsmål og fostre. Det er altså en meget viktig distinksjon her. Abort er en rettighet som vi har i dette landet. At du og dine politiske meningsfeller er i mot abortloven for stå for deres kappe, men dere bør stå frem og ikke skjule dere bak falske beskyldninger. Er det ikke svært kynisk at du skyver foran deg barn med Downs syndrom i abortdebatten?

Så til ditt angrep på min ærlighet og at jeg er tankeløs. Du gyver løs og tillegger meg både meninger og handlinger som står langt fra mitt personlige og politiske liv. Du bruker ekle herskerteknikker for å få frem dine egne politiske synspunkter. Jeg ble stilt et spørsmål i et radioprogram og svarte på et dilemma. Jeg svarte ut fra at abortloven i Norge gir kvinner mulighet til selv å bestemme om man skal ta abort eller ikke. Det kan altså være ulike årsaker til at man velger å ta abort. At jeg er en ærlig politiker kan altså falle mange tungt for brystet, sleivspark fra politiske motstandere skal jeg tåle. Men jeg skulle ha ønsket at Willoch for egen del lot tankegodset få jobbe litt før hun startet den debatten fylt av avsporing og skittkasting.

Vil du vite hva jeg også svarte på spørsmålet om en 42 år gammel kvinne og en 47 år gammel mann ville ha tatt abort? ”..Det handler ikke om at funksjonshemmede barn ikke er like mye verd. Men det handler om hvordan ditt liv er, og hvordan du mener du ville taklet det..”

Willoch kaster sin vrede på meg, men hun glemmer samtidig at det er kvinner som har valgt annerledes enn henne. Derfor blir det helt feil når politiske motstandere mener jeg ikke burde svare på spørsmålet. Vi har som samfunn gitt kvinner rett til personlige valg. Da må vi passe oss vel for å fordømme valgene vi har gitt de ettertid.