Historisk arkiv

Avslutningskonferanse for prosjektet Unge, kjønn og pornografi i Norden

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

ved statssekretær Kjell Erik Øie

Statssekretær Kjell Erik Øie, Barne- og likestillingsdepartementet

Avslutningskonferansen for prosjektet Unge, kjønn og pornografi i Norden – presentasjon av undersøkelsene

Oslo, 19. september 2006

Takk for invitasjonen til dagens konferanse! Jeg er meget spent på å få presentert resultatene av vår felles nordiske innsats på et felt som opptar mange av oss:

Jeg har både gledet og gruet meg litt til denne innledningen. Gledet meg fordi det er første gang jeg er et sted der pornografi diskuterer med utgangspunkt i kunnskap og ikke bare synsing – gruet meg fordi jeg som de aller fleste – i hvert fall menn – har et forhold til pornografi. Og la meg begynne der: Jeg har vokst opp i en tid der vi hadde liten eller ingen seksualundervisning. Men vi hadde porno. Porno var derfor min inngangsbillett inn i voksenseksualiteten. Det var en erfaring jeg delte med mange, i hvert fall mange i min omgangskrets. Pornoen vi etter hvert fikk tilgang til står vel neppe tilbake for den pornoen man får tak i dag. Men det er tre forskjeller på nå og da.

For det første er porno er mye mer tilgjengelig enn før. En datamaskin og to tastetrykk og du kan få frem bilder og tekst som omhandler nesten hva som helst.

For det andre har vi fått mye mer fokus på den positive seksualitet – gjennom seksualundervisning, diskusjoner i det offentlige rom osv. Kunnskapen har antagelig økt og noe av skammen knyttet til seksualiteten er forsvunnet.

For det tredje har vi fått en seksualisering og kroppsfiksering i det offentlige rom. Jeg sier med vilje seksualisering og ikke pornografisering, fordi det her går en viktig grense for meg. Og la meg understreke: At vi har et mer avslappet forhold til nakenhet er bra, men all seksualisering av det offentlige rom er ikke positiv.

La meg dessuten få lov å komme med følgende hjertesukk. Vi må slutte å bruke sex og vold i samme setning som om dette er det samme. Et tankekors for meg i pornodebatten så vel som i debatten om hva som kan vises av nakenhet i media er hvordan vi uten å reflektere over det aksepterer 17 drap i en og samme film men steiler om vi ser en naken tiss. I hvert fall om den beveger seg.

Pornodebatten er ofte flere debatter samtidig – og det er ikke alltid like lett å skjelne mellom de forskjellige debattene. Hvordan porno påvirker ungers syn på egen kropp og egen seksualitet er en debatt. Ja, jeg skal innrømme at jeg ble litt lettet da jeg hørte at størrelser i pornofilmer kom av kameravinkelen.

De mer tradisjonelle tilnærmingene om hvordan menn og kvinner fremstilles i pornografien og hvordan fremstillingene bidrar til stereotypier og reproduksjon av tradisjonelle kjønnsroller, er en annen debatt.

At bruk av porno kan føre til overgrep mot kvinner er en tredje debatt.

Seksualiseringen av det offentlige rom og bruk av sex som virkemiddel for å selge en vare er en fjerde debatt. Den debatten er selvsagt langt mer alvorlig når barn og unge er aktører eller målgrupper. Det kan blant annet handle om markedsføring av sexy barnetøy for 2-åringer eller om syltynne halvnakne unge modeller. For ikke å snakke om det dumme bildet der det ligger en naken dame på bilpanseret i bilannonser.

Enda en debatt er det nye fenomenet vi nå hører mer og mer om der unger kommuniserer via nett eller telefon og både tar bilder av seg selv og andre uten klær og sprer disse digitalt.

Og den siste debatten er selvsagt pornografiens innhold – det er et hav av forskjell på pornografi som fremstiller seksualitet mellom voksne og pornografi som bruker barn. Og la det være helt klart: Overgrep mot barn har ikke noe med seksualitet å gjøre, det må både forebygges og slås hardt ned på.

Kort sagt, det er et mangfold av problemstillinger som tas opp, og ofte samtidig. Det er et stort behov for å skille ulike områder og fenomener fra hverandre. Dette kan være vanskelig fordi de ofte innbyrdes henger sammen. Det er imidlertid viktig for å forstå hva som uttrykkes og hvilke betydning de har i barn og unges liv.

Vi vet at jenter og gutter oppsøker og ser porno. Den stereotype holdningen har vært og er at pornoen er guttas greie. Jenter har de mer myke jentebladene. Denne undersøkelsen går altså inn i denne myten. Det gir ny kunnskap – ny kunnskap er bra.

Etter å ha smugtittet på resultatene må jeg innrømme at det som overrasket meg mest var at vi tross alt har et kritisk forhold til pornografi, vi sluker ikke alt rått og gutters kritiske holdning øker med alderen.

Vi har nå fått fakta å bygge på som erstatning for mer eller mindre kvalifisert synsing, ofte basert på debattantenes egne holdninger og personlige orienteringer. Dette er et nytt grunnlag for å kunne drøfte eventuelle tiltak som bør settes i verk for at barn og unge skal kunne ha en god utvikling og et godt miljø å vokse opp i.

Selv om stemmene er mange, og perspektivene ulike, ser de fleste det positive ved åpenhet og kunnskap om kjønn og sex. Men hvor går grensen mellom porno og erotikk? Hvor går grensen mellom porno og seksuell aktivitet satt inn i en sammenheng? Jeg har alltid syntes det har vært en vanskelig debatt.

Enigheten er også stor når vi diskuterer negative konsekvenser av kroppsfiksering. Mange av oss vil også slutte oss til en beskrivelse av pornografi som kjønnsstereotyp. Pornoindustrien er stor og voksende og vi kan ikke utelukke organiserte kriminelles deltagelse på dette markedet. Sammenhengen mellom framstilling av pornografisk materiale og menneskehandel kan ikke utelukkes.

Ungdom er ingen ensartet gruppe, men består av individer med ulik oppdragelse, holdninger, seksuelle preferanser, ulik etnisk bakgrunn og religiøs tilhørighet. Det er interessant å vite hvordan seksualiseringen i samfunnet påvirker ulike grupper og ikke minst hvordan og hvorfor gutter og jenter responderer ulikt.

Et viktig spørsmål blir selvsagt på hvilken måte pornografi og seksualisering av det offentlige rom påvirker barn og unges selvbilde og deres oppfatning av egen seksualitet.

Reklamens og medienes makt er stor, og det samme er kommersielle krefters kunnskap om målgruppene, hvordan skjønnhetsidealet skal formidles, og råd om hvordan den perfekte kroppen kan oppnås. Den perfekte orgasme med den perfekte partner er nok en drøm for mange, men er like fullt en utopi.

Hvem er jeg? Er jeg bra nok? Dette blir for mange det store spørsmålet.

Normalitetsbegrepet er heller ikke gitt og definert en gang for alle. Det er i stadig endring, og vi kan og må tillate oss å spørre hvem som er eier av normaliteten.

Pornodiskusjonen er ingen ny diskusjon. Den har blitt heftig debattert på gutterom, jenterom, i politikken og i media. Det har vært – og er - en følelsesladet debatt, og har langt på vei vært en debatt der gutter og jenter i hovedsak har inntatt ulike standpunkt.

La oss slå fast at vi ikke ønsker oss et samfunn som er seksualfiendtlig, men et samfunn som bygger på likeverd mellom mennesker, uten tvang og utbytting, og med gjensidig respekt og glede. Pornoens plass i et slikt samfunn kan og må selvsagt diskuteres.

Det er selvsagt store ord, men jeg mener det må være utgangspunktet når vi diskuterer pornografiens betydning for unge i dag. Jeg skal ikke komme med kjappe svar og tiltak her i dag – bare ønske velkommen en debatt basert på ny kunnskap og viten. Jeg håper det vil gi oss en ny og kanskje mer nyansert pornodebatt. Det tror jeg de fleste vil tjene på.