Av Barne og likestillingsminister Karita Bekkemellem Styrevalg 2006: Den store kvinnejakten?

" Kvinner vil og kan – nå får de også muligheten "

Takk for invitasjonen og dette meget gode initiativet fra Handelshøyskolen BI.

Ja, det gleder meg at jakten på det kompetente styret er i gang.

Nær 100 ASA'er har klart å oppfylle lovens krav, og har riktig andel av kvinner og menn i styrene. Det vil jeg absolutt applaudere. Disse ASA'ene viser at det er mulig og ikke umulig, som det kan virke som om noen tror. Disse selskapene er i tråd med samfunnets ønsker og normer; de er forutseende og de tenker både på egen inntjening og på markedet.

Det er nemlig sånn at 50 prosent av markedet består av kvinner. Det er også sånn at kvinner sitter med minst halvparten av kompetansen finnes hos kvinner. Allerede i 1980 var nesten halvparten av studentene kvinner (47,5 prosent). Først i aldersgruppen over 50 år finner vi flest menn med universitets- og høyskoleutdanning (Kilde: SSB).

Ved å ha et styre som speiler mangfoldet i samfunnet får selskapet et konkurransefortrinn i et komplekst og sammensatt marked. Hvorfor ikke se på dette som en mulighet? Det er på tide å avlive alle mytene.

Alle de ASA som har klart dette til i dag har innsett at de ikke vil risikere å tape omdømme, salg og markedsposisjoner. De vil heller lete bredere når de rekrutterer styremedlemmer. De har innsett at det er dårlig ressursutnyttelse å bare utnytte halvparten av landets ressurser. Slike selskaper er gode forbilder.

Verstingene må endre adferd!

Hvor lenge skal motstanderne av loven – som faktisk er sanksjonert av Storting – bruke tiden på å lage motreaksjoner i stedet for å løfte blikket, skue ut over egne nesetipper og finne egnede kvinner?

Toget er gått – skriften står på veggen! Trøsten er at det finnes massevis av kompetente kvinner der ute – unge som gamle – og kjenner du ingen personlig, ja så er det bare å kaste seg over de databasene som finnes!

Hva har skjedd?

Allerede på begynnelsen av 1990-årene begynte diskusjonen om kjønnsbalansen blant næringslivstoppene.

1. I 1999 ble forslaget om kjønnsrepresentasjon i styrer i offentlig og privat sektor utarbeidet av Bondevikregjeringen

2. I 2001 sendte den forrige Stoltenbergregjeringen ut et bearbeidet høringsforslag

3. I 2002 gikk tidligere Regjering ut offentlig og annonserte at lovforslaget ville komme

4. For å komme næringslivet i møte, foreslo Bondevikregjeringen at loven ikke skulle tre i kraft hvis næringslivet greide å oppfylle kravet om kjønnsrepresentasjon frivillig innen 1. juli 2005.

5. I 2003 vedtok et bredt flertall i Stortinget loven, bare FrP stemte i mot.

6. Loven var en såkalt sovende lov – ASAene fikk to år på seg til frivillig å rekruttere kvinner til styrerommene innen sommeren 2005.

7. Noen skjønte det og gjorde godt arbeid, andre strittet i mot og holdt seg for både øyne og øre, og satset på at politikerne ville gjøre full retrett.

Men det kan jeg love dere: Det blir ingen retrett! Her er det full fart forover!

Nå har den totale kvinneandelen økt fra skarve 7 prosent til 17 prosent på 2 år. Tror dere at det hadde skjedd uten loven som pressmiddel?

Nei, så godtroende kan ingen være i dagens samfunn. Uten loven som pressmiddel tviler jeg på at menn frivillig ville overlatt maktposisjonene til sine medsøstre?

Hva har motreaksjonen vært:

1. Kvotering er utrettferdig!

Si meg, er det rettferdig at kvinners kompetanse blir ignorert og oversett? At menn blir foretrukket framfor like godt eller bedre kvalifiserte kvinner?

Selv om jeg ikke tror at det nødvendigvis er slik at menn bevisst holder kvinner utenfor, er jo det som i praksis skjer i dag, at menn kvoterer andre menn inn i styrerommene. Er det rettferdig?

Når verden går for sakte i riktig retning, må vi politikere ta grep for å få demokratiet og samfunnet til å fungere bedre.

2. Kvotering går på bekostning av kvalitet!

Dette er en ganske provoserende påstand når vi vet at kvinner er i flertall på universitetene; at det er meget kvalifiserte kvinner i norsk næringsliv og statsapparat i dag og sikkert i denne forsamlingen også!

Dette er en utfordring til næringslivet om å tørre å tenke nytt og videre i forhold til kompetanse.

3. Noen hevder at kvinner ikke vil!

Det er uriktig, og i går fikk vi for eksempel en undersøkelse Norges Juristforbund har utført blant sine kvinnelige medlemmer. Den viser at 75 prosent av dem som har lederposisjon i dag ønsker seg et styreverv, og at de regner med at databasen www.kvinneristyret.no om kort tid vil telle 400.

Det finnes også mange andre databaser – jeg har ikke noen fullstendig oversikt over alle, men benytter gjerne anledningen til å dele dem jeg vet om med dere:

Først har vi Kvinnebasen ( www.kvinnebasen.no ), som drives av Aetat. Over 3 500 kvinner er registrert der.

Så har vi to databaser som ligger på adressen www.nyttstyremedlem.no Dette er et samarbeid mellom Innovasjon Norge og NHO. I Innovasjon Norges base finner man over 1000 navn, både kvinner og menn. Felles for dem er at de har gjennomgått et opplæringsprogram som Innovasjon Norge har i samarbeid med BI. I NHOs Female Future-database finner man bare kvinner som har gjennomført Female Futures talentprogram. For å kunne søke i denne databasen må du ta kontakt med NHO for å få brukernavn og passord.

Jeg sa at vi trengte om lag 600 kvinner for å komme i mål . Teller jeg sammen 400+ 3500 er vi kommet til 3900, og i tillegg kan vi plusse på de andre.

Center for Corporate Diversity (CCD/Marit Hoel) har oversikt over kvinnelige styremedlemmer i de 500 største børsnoterte selskapene i Norden

Så her er det bare å lete!

Få frem mangfoldet. Jeg tror vi har én viktig oppgave foran oss nå: Nemlig å få kvinner i alle slags yrker til vise frem sin kompetanse. Og å få bedriftene og dem som i dag sitter i posisjon til å bidra til å synliggjøre dyktige kvinner i sitt firma. Inkluder kvinnene i nettverkene deres!

4. At eierne selv nå ikke får mulighet til å velge egne styrerepresentanter går både ut over eiendomsretten og er en direkte trussel mot inntjening

Det er ikke noe nytt at staten setter krav til det private eierskap. ASA loven er ikke ny av i dag og den har heller ikke tidligere gitt eierne fri råderett. Det er for eksempel krav til antall styremedlemmer, krav om at halve styret skal være bosatt i riket og krav om ansatte-representasjon. Å stille krav om kjønnsbalansen er ikke prinsipielt forskjellig fra de kravene som allerede finnes.

Det vil fremdeles være eierne som velger sine representanter. Reglene innebærer bare at eierne må velge et bestemt antall av hvert kjønn, ikke at de må velge en bestemt person. I realiteten innebærer jo praksis hittil at eierne bare har valgt blant halvparten av alle med kompetanse og kvalifikasjoner, så de burde jo være sjeleglade for å få muligheten til å velge mellom dobbelt så mange kandidater!

5. Denne loven gjør at viktige selskaper blir tvangsoppløst.

Er det noe som har vært grundig og heftig debattert i året som gikk, så er det dette med sanksjoner. Det virker som om mange tror at det med tvangsoppløsning er noe vi politikere har funnet på for å sette makt bak likestillingskravet.

Men tvangsoppløsning har vært en del av sanksjonssystemet i norsk aksjelovgivning i nesten 30 år. Noe ramaskrik har det imidlertid ikke vært – før nå. Så vidt vi vet er det faktisk ingen oppegående, aktive selskaper med evne og vilje til å drive videre som har blitt tvangsoppløst hittil.

I høringsrunden var det flere, blant annet NHO, som mente at tvangsoppløsning ville være en uforholdsmessig streng sanksjon. Men det er helt avgjørende at styrene i norske selskaper fyller de kravene loven stiller til styret, og det er derfor nødvendig å ha et effektivt sanksjonssystem.

Nå er det ikke opp til meg å mene noe om hva som er den mest hensiktsmessige sanksjonsformen i norsk selskapsrett, men jeg er opptatt av at det skal være den samme sanksjonen for brudd på kravet om kjønnsrepresentasjon i styrer som for andre brudd på lovens krav til styrer. Det ville være veldig uheldig om kravet til kjønnsrepresentasjon skulle behandles annerledes enn andre krav. Lovens krav til styrene er der fordi vi vil sikre at styrene fungerer best mulig. Vi mener at mangfold er viktig for at styrene skal fungere optimalt, og da er det ingen grunn til å ha andre sanksjoner for dette kravet.

Det er mer en nok dyktige kvinner å ta av, så ingen selskaper trenger å stille seg i en situasjon der de blir tvangsoppløst fordi de ikke oppfyller kravet om kjønnsrepresentasjon i styret.

Så til slutt:

Vi har hatt en fantastisk god samfunnsdebatt, både i Norge og utenlands. Loven har vakt oppmerksomhet i medier i både USA; Canada, Australia og Europa, og BLD har en lang liste med henvendelser.

Vi har to år på oss for at loven skal bli en suksess. I denne tiden må det arbeides hardt fra både ASA, organisasjoner, enkeltpersoner og utdanningsinstitusjoner. Vi har hele verdens øyne på oss, og vi tar et viktig steg fremover som en likestilt og demokratisk nasjon, med bedrifter som styrker sitt potensiale til inntjening.

Lykke til med kvinnejakten!