Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Tale i Odelstinget

Felles ekteskapslov

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

Jeg kan forstå at det for noen kan være vanskelig med innholdet i den nye loven. Jo, vi bryter med årtusengamle tradisjoner når to av samme kjønn nå kan gifte seg. Vi bryter med den tradisjonelle oppfatningen av hva en familie er når homofile kan adoptere hverandres barn. Vi etablerer ny praksis når to lesbiske får rett til å bli vurdert for assistert befruktning.

Sjekkes mot framføring

President,

Forleden dag leste jeg en fødselsannonse i Aftenposten hvor det het:

”Rikshospitalet, 15.5: Vakre Tobias og Ingrid kom tidlig, men godt. En varm takk til alle på obs.posten, føden, barsel og nyfødtklinikken for hjelp og støtte.

 Karin og Rona Eriksen Andersgaard. ”

Annonsen forteller at lille Tobias og Ingrid kom til verden litt for tidlig. Heldigvis er alt bra med både mødre og barn.

Kjærligheten til de to etterlengtede barna skinner mot oss i annonsen. Begge mødrene elsker sine to barn overalt på jord. Slik er det for alle foreldre. Slik er det for Karin og Rona også.

I motsetning til andre annonser som har vært trukket fram i debatten om felles ekteskapslov, er ikke denne bygd på et konstruert framtidsscenario. Annonsen er ikke et respektløst påfunn fullt av skjellsord som brukes til å rakke ned på homofile og lesbiske foreldre.

Karin og Ronas annonse er reell. Den stod i Aftenposten sist uke. Tobias og Ingrid er nå fire uker gamle.

I dag har ikke disse to nyfødte de samme grunnleggende rettigheter som et barn født av dem som har stått på Stortingets talerstol her i dag.

For tre år siden innførte Spania sin felles ekteskapslov som også inkluderte adopsjon for homofile. Den gang forsvarte landets statsminister José Luis Zapatero loven slik:
"Et anstendig samfunn ydmyker ikke sine borgere. Et anstendig samfunn behandler sine borgere med respekt."

Da han ble spurt om hvorfor han innførte noe flertallet i befolkningen var i mot, svarte han:
– Jo, for meg er det viktigste i et demokrati ikke å gjøre det flertallet av folket ønsker til enhver tid. Det viktigste og mest grunnleggende som må på plass i et demokrati er at ingen av innbyggerne blir diskriminert.

Tre år etter at loven kom har flertallet i den spanske befolkningen snudd. I dag er de for loven.

Jeg kan forstå at det for noen kan være vanskelig med innholdet i den nye loven.

Jo, vi bryter med årtusengamle tradisjoner når to av samme kjønn nå kan gifte seg.

Vi bryter med den tradisjonelle oppfatningen av hva en familie er når homofile kan adoptere hverandres barn.

Vi etablerer ny praksis når to lesbiske får rett til å bli vurdert for assistert befruktning.

Jeg har respekt for at dette kan være vanskelig for noen.
Men igjen:

Et anstendig samfunn behandler sine borgere med respekt.

Et anstendig samfunn diskriminerer ikke enkeltpersoner eller grupper.

Og – i et anstendig samfunn går politikerne foran og driver samfunnsutviklingen framover.
Så jeg synes at vi som samfunn skal spørre oss:

• Er vi et anstendig samfunn når vi setter spørsmål ved Karin og Ronas kjærlighet?

• Med hvilken rett kategoriserer vi deres kjærlighet som annenrangs?

• Er vi et anstendig samfunn når vi stiller spørsmål ved deres rett til å få barn?

• Viser vi homofile og lesbiske tilstrekkelig respekt – hvis vi ikke lar dem få adoptere?

• Hvem er vi som medmennesker, som stiller spørsmålstegn ved deres evner som foreldre?


I det siste har vi riktignok hørt fra motstanderne av felles ekteskapslov at også homofile er like gode omsorgspersoner som heterofile.

En naturlig følge av dette ville jo være at homofile og lesbiske par både kan bli vurdert som adoptivforeldre og for assistert befruktning.

Derfor tolker jeg det slik at motstanderne har andre grunner til å være i mot loven. Noen hevder at de er mot fordi loven ikke er godt nok utredet. Eller fordi arbeidet med loven har gått for raskt. Men jeg tror heller ikke dette er den egentlige grunnen til at noen i dag er i mot.

Signalet fra motstanderne av loven til homofile og lesbiske er klart nok:
 
Du er god, men ikke god nok!

Jeg sier:
• Homofile og lesbiske er gode nok!

• Homofile og lesbiske er gode nok til å inngå ekteskap.

• Homofile par er gode nok til å bli vurdert som adoptivforeldre sammen.

• Lesbiske er gode nok til å kunne få assistert befruktning.


• Homofile og lesbiske er gode nok. De er like gode som alle andre.

Dette handler IKKE om:
- Dette handler ikke om at loven er for dårlig utredet

- Dette handler ikke om at vi har brukt for kort tid på utredningsarbeidet

- Dette handler ikke om hvorvidt homofile er like gode omsorgspersoner som heterofile

- Dette handler ikke om barna og om barn blir skadelidende av å vokse opp med homofile og lesbiske foreldre

Dette handler om:
- rettferdighet,
- likebehandling og
- om å behandle alle borgere med anstendighet, og

- at homofiles kjærlighet er like verdifull som heterofiles. 

President,
Dette er en historisk dag. Det er understreket av mange her i dag. Jeg har lyst til å ta et tilbakeblikk. For kampen for homofiles rettigheter faller sammen med kampen for andre undertrykte gruppers rettigheter. I mange tilfeller har motstanderne endret holdning. Endringen har kommet fordi noen modige kvinner og menn har tatt en personlig belastning og kjempet saken til ende.

Forrige århundre er full av slike kamper, spesielt når det gjelder likestilling mellom kjønnene:
- kampen for allmenn stemmerett
- likelønn
- kvinnelige prester
- selvbestemt abort
- lik rett til utdanning

I går behandlet Odelstinget diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Denne loven sikrer personer med nedsatt funksjonsevne like rettigheter med den øvrige befolkningen.

Felles ekteskapslov er en naturlig følge at loven som ble vedtatt i går. I vårt samfunn diskrimineres ikke enkeltpersoner eller grupper, heller ikke på grunn av sin seksuelle orientering!

Det er mye å lære av historien. Homofile har lært. De har lært å holde sin kjærlighet skjult. Homofile har lært at åpenhet har hatt en pris. Fortsatt er det slik at rusavhengighet, selvmord og psykiske lidelser i større grad rammer homofile fordi de føler skam. 

Til tider har homofil praksis vært straffet med døden. Fremdeles henrettes homofile på grunn av sin seksuelle orientering.
Det er lett å ta avstand fra det iranske prestestyret som fortsatt henretter homofile menn offentlig med henging.

Homofile har kjempet en lang kamp for å uttrykke sin kjærlighet, også i vårt eget land. Som vi vet ble § 213 fjernet i 1972, og homoseksuell praksis var endelig avkriminalisert. 

Partnerskapsloven i 1993 var en annen viktig milepæl.
Den har vært viktig for å sikre homofile en rett til å få formalisert sitt forhold. Men partnerskapsloven har også hatt en viktig holdningsskapende effekt. Både opphevelse av forbudet i straffeloven og innføring av partnerskapsloven har vært viktige skritt på veien til full likeverd. 
Med lovforslaget som behandles her i dag tas steget fullt ut. Dersom Stortinget gir sin tilslutning til regjeringens forslag, vil det være en seier likebehandlingen mellom heterofile og homofile. Det vil være en seier for kjærligheten.

President,
Stortinget viser i handling at det ikke er noen forskjell på heterofil og homofil kjærlighet. Ekteskapsinstituttet har beholdt sin posisjon som den institusjon som gir best rammer for kjærlighet og fellesskap. Regjeringen ønsker at flere nå gis muligheten til å benytte seg av dette.

Gjennom loven anerkjenner vi homofilt og heterofilt samliv som like verdifullt og basert på de samme verdiene. Slik gjør vi det enklere for homofile og lesbiske å erkjenne sin orientering.

Det er viktig for den enkelte. Det er viktig for oss som samfunn. For bare slik blir vi et anstendig samfunn.

Ekteskapet er først og fremst en juridisk avtale hvor man forplikter seg til omsorg for hverandre og eventuelle barn. Det er også en måte å si fra til omgivelsene: Vi to hører sammen og vi ønsker å leve sammen i et forpliktende samliv. 

Det har skjedd store endringer i familiestrukturen siden den forrige ekteskapsloven fra 1918. Likevel er ekteskapet den helt dominerende samlivsformen også i dag. Det har vært viktig for regjeringen at bestemmelsene i en ny ekteskapslov utformes slik at ekteskapets rolle som samlivsform ikke svekkes.

Ekteskapet er utrykk for varige kjærlighetsforhold mellom to mennesker og gir de rettslige rammene rundt familielivet. Tradisjonelt er de to en kvinne og en mann, og rammene legges til rette for å føre slekten videre.
Ekteskapet er en juridisk kontrakt basert på gjensidig kjærlighet. Samtidig blir ekteskapet sett på som en grunninstitusjon i samfunnet, som departementet ønsker å beholde.

Regjeringen ønsker å åpne ekteskapet for likekjønnede par. Moderne samfunn har et ansvar for å skape aksept, gi juridisk trygghet og like rettigheter for kjærlighet mellom par av samme kjønn, slik at loven blir lik for alle.

Dette vil være en positiv endring som innebærer at flere kan få mulighet til å velge ekteskapet som samlivsform. Regjeringens ønske er på denne måte å styrke ekteskapet

Ekteskapet er først og fremst en juridisk avtale hvor man forplikter seg til omsorg for hverandre og eventuelle barn.

For en del har det også et religiøst aspekt - noe regjeringen har respekt for. Derfor vil Kirken og andre trossamfunn få en rett, men ikke en plikt til å vie homofile par.  Kirkemøtet må utvikle en liturgi som gjør at prester også kan vie par av samme kjønn. Inntil dette skjer, kan ikke prester i Den norske kirke vie homofile og lesbiske par.

Dersom prester i Den norske Kirke mot formodning skulle vie par av samme kjønn, vil dette være både i strid med deres ordinasjonsløfte.

President, mange har i denne debatten vært opptatt av barneperspektivet og særlig i forhold til forslagene om endringer i adopsjonsloven og bioteknologiloven.  Hvordan er det egentlig for barn å vokse opp med to foreldre av samme kjønn? 

Mange har kritisert at det ikke er nok forskning på området. Jeg er enig at det kunne være ønskelig med mer forskning. Likevel mener jeg at saken er tilstrekkelig utredet.  Det foreligger ingen forskning som jeg er kjent med som tyder på at barn som vokser opp hos to foreldre av samme kjønn har det bedre eller verre enn andre barn.

Ingen av funnene tilsier at barn tar skade, verken psykisk eller sosialt, av å ha to foreldre av samme kjønn.  Forskningen viser at det først og fremst er kvaliteten på relasjonene mellom barn og foreldre som er avgjørende for barnets og dets utvikling.

Adopsjon og assistert befruktning President, jeg er derfor glad for at flertallet i komiteen er enig i at det innføres en rett for homofile ektepar til å bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med heterofile ektepar. 

Videre er jeg svært glad at flertallet går inn for at lesbiske par som er gift eller samboere skal få en rett til å bli vurdert for assistert befruktning på lik linje med heterofile par.

President, det er også foreslått endringer i barneloven slik at barn født ved assistert befruktning får to juridiske foreldre fra fødselen. Jeg er glad for at komiteen også har gitt sin tilslutning til dette. På denne måten sikrer vi at barn får trygge juridiske rammer fra fødselen av.

Samtidig får vi en likestilling med barn født av heterofile par etter assistert befruktning. Selv om tilblivelsesmåten er lik - barna blir til ved assistert befruktning med sæddonasjon – så behandles ikke barna likt i dag.  Barna blir forskjellsbehandlet på grunn av foreldrenes seksuelle orientering.

Jeg merker meg også at enkelte medlemmer av komiteen ønsker en form for reservasjonsrett for ansatte i helsevesenet. Skal det være en reservasjonsrett for helsepersonell som utfører assistert befruktning på lesbiske par?

Regjeringen fant det urimelig å skulle vurdere en form for reservasjonsrett for helsepersonell som utfører behandlingen. Dette støttes av flertallet (13 av 15) i Bioteknologi nemnda og de få høringsinstansene som har uttalt seg om dette spørsmålet.

Selv om helsepersonell i dag gis en mulighet til å reservere seg mot å utføre abort er det en viktig forskjell. Ved assistert befruktning er man med på å skape et nytt liv, mens abort etter enkeltes mening er å ta liv. De samme hensyn gjør seg derfor ikke gjeldende.

President, avslutningsvis må jeg si at jeg finner det interessant å se at mange av motargumentene mot felles ekteskapslov er de samme som ble brukt mot partnerskapsloven for 15 år. Blant annet at
 
• det vil medføre en svekkelse av ekteskapets stilling,

• det vil virke ødeleggende for samfunnet og medføre normoppløsning og rotløshet,

•  det ikke er behov for lovregulering,

• det gjelder få personer

• saken er for dårlig utredet

Men nesten ingen av motstanderne mot felles ekteskapslov angriper i dag partnerskapsloven. Tvert i mot gir de i dag sin fulle tilslutning til partnerskapsloven.

Med dette forslaget som behandles her i dag tar regjeringen et bevisst, politisk verdivalg som gir homofile samme rett til å inngå ekteskap som heterofile. 

Vi ser på ekteskapet som en fornybar ressurs, som ikke blir oppbrukt selv om vi gir homofile anledning til å gifte seg. Verken mitt og neppe noen andres ekteskap kommer i fare ved at homofile får rett til å gifte seg. At homofile får rett til å gifte seg, er etter min mening med på å styrke ekteskapsinstituttet. Det viser at flere ønsker å ha ekteskapet som ramme rundt sitt samliv. Det viser heller ekteskapets sterke stilling, ikke det motsatte.

Tidligere i vinter hadde jeg gleden av å møte Sofie på 18 år. Sofie vokste opp med to lesbiske mødre. Hun sier: Slutt å kalle dine egne fordommer for omtanke for meg!

Sofie understreker at hun er glad for livet sitt, hun elsker mødrene sine, og er en vanlig, ung jente.

For Sofie og mødrene hennes er dette en historisk dag. Det er også en historisk dag for vakre Tobias og Ingrid som kom til verden 15. mai i år. Med den nye loven får barna og mødrene trygge, juridiske rammer om sin familie.

Dette er også en dag da vi endelig slår fast at homofil kjærlighet er like mye verdt som heterofil kjærlighet.

Jeg sier som Spanias statsminister: Endelig behandler vi alle våre borgere med respekt!

Til toppen