Regjeringas konkurransepolitikk

Innlegg av statssekretær Wenche Lyngholm på kurs i konkurranserett i Sandefjord, 14. september 2006.

• Statssekretærens lysbilder (pdf-fil)

God morgen! Jeg er glad for denne anledningen til å snakke om regjeringas konkurransepolitikk. Dere som er her i dag har alle viktige roller der konkurransepolitikken praktiseres. Derfor er det svært nyttig å treffe dere.

Den politiske ledelsen i Fornyings- og administrasjonsdepartementet er sterkt opptatt av konkurranse som virkemiddel for effektiv ressursbruk. Riktig bruk av ressursene er en viktig del av regjeringas fornyingsarbeid.

I innlegget mitt i dag skal jeg konsentrere meg om å beskrive hovedtrekkene i politikken. Jeg ser av det øvrige programmet at de mer faglige sidene ved konkurransepolitikken og konkurranseretten dekkes fyldig av dyktige innledere de neste to dagene.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har, som mange av dere vet, i tillegg til ansvaret for forvaltning av konkurranseloven, også ansvaret for regelverket om offentlige anskaffelser og om statsstøtte. I tillegg har vi ansvaret for etatsstyring av Konkurransetilsynet og for å ivareta konkurransehensynet på andre politikkområder; ”advocacy”-rollen på deres interne fagspråk.

Både konkurransepolitikken og regelverket for offentlige anskaffelser bidrar derfor til regjeringas mål om effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Konkurranse viktig der markedet virker

Det må derfor ikke være tvil om at denne regjeringa mener at konkurranse er et viktig virkemiddel for å nå et mål om effektiv ressursbruk. Men vi mener at konkurranse og markedsløsninger skal brukes der hvor det er best egnet til å nå våre politiske mål.

I Soria Moria-erklæringen slås det fast at innenfor helse, omsorg og utdanning mener regjeringa at markedsløsningene ikke bidrar til de målene vi har; et godt og likeverdig tilbud til alle. Regjeringa vil derfor satse på utbygging og utvikling av det offentlige tilbudet på disse områdene.

Men dette er ikke ensbetydende med at offentlig sektor skal slutte å kjøpe inn varer og tjenester. Offentlig sektor kan aldri klare å produsere alt selv. Det regjeringa ønsker, er imidlertid å begrense bruken av private leverandører på kjerneoppgaver, som for eksempel behandling av pasienter. Pasienter skal ikke bli omsatt som varer i et marked.

Det skal være konkurranse om tradisjonelle leveranser til offentlig sektor, og innkjøpsregelverket er svært viktig virkemiddel i denne sammenheng. Vi vil gjøre et arbeid for å klargjøre hvilke deler av helse- og omsorgssektoren vi ønsker å bruke markedet, og hvor vi ikke ønsker det.

Samtidig er det viktig å minne om at kommunene, som har ansvaret for en rekke helse- og omsorgstjenester, står fritt til å organisere dette slik de finner det best.

Gevinster for det offentlige

Regjeringa er opptatt av en streng håndheving av konkurranselovens forbudsbestemmelser. Ikke bare fordi dette legger grunnlaget for en effektiv og konkurransedyktig privat sektor, men fordi det offentlige som en stor etterspørrer av ulike varer og tjenester er opptatt av konkurranse om innkjøpene. Høye priser betyr at det blir mindre ressurser til andre viktige offentlige oppgaver.

Konkurranse i luftfarten er et område som har spart det offentlige for store beløp i reiseutgifter. Et annet eksempel er betydningen av å slå ned på karteller innenfor for eksempel asfaltproduksjon. Store offentlige vei- og byggeprosjekter blir langt dyrere enn det de ellers ville blitt dersom leverandørene samarbeider om priser og anbud.

Dette stjeler ressurser fra offentlig sektor, ressurser som kunne vært benyttet til for eksempel flere km offentlig vei som kommer hele samfunnet til gode og ikke havner i private bedrifters lommer. Slik sett føyer konkurransepolitikken seg inn som en viktig del av å sørge for arbeidet med å få mest mulig velferd ut av de offentlige midlene.

Konkurranseloven ligger fast

Det er altså viktig for meg å understreke at konkurranseloven ligger fast. Det viktigste virkemidlet for å oppnå virksom konkurranse i et marked er konkurranselovens forbud mot samarbeid og utilbørlig misbruk av dominerende stilling i §§ 10 og 11.

Aktørene i et market vil være fristet til å skaffe seg markedsmakt. Konkurranseloven innebærer at atferd som begrenser konkurransen, er skadelig og derfor er forbudt. Eksempler på slik atferd er prissamarbeid, markedsdeling og misbruk av markedsmakt.

Jeg føler meg trygg på at Konkurransetilsynet gjør en effektiv jobb for å håndheve forbudene i konkurranseloven. Dette er viktig for å sikre forbrukere og næringsliv mot at sterke kapitalkrefter misbruker markedsmakt, - i strid med lovens formål om effektiv ressursbruk.

Fusjonsbestemmelsene

Konkurransetilsynet skal gripe inn mot fusjoner som fører til eller forsterker en vesentlig begrensning i konkurransen. Formålet er å hindre at det oppstår en markedsstruktur som legger til rette for konkurranseskadelige handlinger. Det er viktig at foretakene nå er nøye med å melde fra om fusjoner og oppkjøp.

Konkurransetilsynet har varslet at det nå vil være strengere når det gjelder å slå ned på de som bryter meldepliktbestemmelsene. Hittil er det derfor ilagt 46 overtredelsesgebyr, og det er viktig at dere som rådgivere bidrar til at meldeplikten overholdes.

Departementet og Konkurransetilsynet skal etter konkurranseloven § 16 bare vurdere det konkurransefaglige, og overlate til regjeringa og veie konkurransehensynet mot andre samfunnshensyn.

Det har den senere tid vært en del oppmerksomhet rundt regjeringas omgjøring av konkurransemyndighetenes vedtak i fusjonssaker. Til det vil jeg si at regjeringas omgjøring handler om å se konkurransepolitikken i en større sammenheng hvor også andre samfunnshensyn er viktige. Det har alltid vært er et politisk ansvar og veie ulike samfunnshensyn mot hverandre.

Forholdet til andre samfunnshensyn

Men i noen saker er konkurranse ikke det eneste hensyn som er viktig fordi det også finnes andre samfunnsoppgaver som skal ivaretas. Politikk handler om å prioritere, og denne regjeringa mener derfor at konkurransepolitiske spørsmål må vurderes på lik linje med andre politiske hensyn når disse veies mot hverandre. Det er nettopp dette som er konkurranse­politikk.

Eksempler på ulike politiske mål, som historisk har vært veid mot konkurransehensynet, er ønsket om å beholde arbeidsplasser, sterke eksportbedrifter og landbrukspolitiske hensyn.

I disse sakene er ikke problemet at markedsmekanismen ikke fungerer tilstrekkelig, men at andre politiske mål prioriteres høyere enn konkurranse isolert sett.

Prior-Nordgåden 2006

Omgjøringen av Konkurransetilsynets/departementets konkurransefaglige vurderinger i Prior-Nordgården fusjonen fra tidligere i år er et eksempel. Regjeringa mente det forelå tungtveiende landbrukspolitiske hensyn og la større vekt på disse enn de konkurransepolitiske.

Det ble lagt til grunn at oppkjøpet har positive virkninger for landbrukspolitiske mål. Det er nettopp slike avveiinger mellom ulike samfunnshensyn det er regjeringa som skal gjøre.

Statkraft – Trondheim Energiverk 2005

Et annet eksempel er regjeringas omgjøring høsten 2005 av Bondevik II sitt vedtak i Statkraft – Trondheim Energiverk saken. Den forrige regjeringa stilte som kjent vilkår for at Statkraft AS kunne kjøpe TEV. Regjeringa omgjorde dette vedtaket slik at Statkraft fikk beholde TEV uten å måtte gjennomføre ytterligere tiltak.

Regjeringa la større vekt på at det fusjonerte selskapet ville føre til gode industrielle løsninger i kraftsektoren samt spre kompetanse og innovasjon i den aktuelle regionen. At styresmaktene i de nordiske landene arbeider systematisk for å minske flaskehalser i overføringsnettet mellom landene, var også viktig for å tillate fusjonen.

Politiske avveininger i konkurransesaker ikke nytt

Også tidligere regjeringer har måttet foreta slike valg.

Eksempelvis omgjorde regjeringa Bondevik II avgjørelsen i Nobø-Dimplex fusjonen i 2004, fordi hensynet til eksportmuligheter og sysselsetting ble funnet å veie tyngre enn hensynet til konkurranse.

Tilsvarende i Norgesmølle-saken fra samme år ble landbrukspolitiske hensyn funnet å veie tyngre.

Konkurranselovens bestemmelser om politisk avveining er således en naturlig del av dagens system. Omgjøringsadgangen innebærer en sikkerhetsventil slik at riktige beslutninger tas ut fra en helhetlig politikk.

Dette viser at både nåværende og tidligere regjeringer har ansvaret for den politiske avveiningen som ligger i konkurranseloven § 21. Det er etter min oppfatning ingen dramatikk i dette.

Utfordringer med konkurranseloven § 21

Det har vist seg å være enkelte pedagogiske utfordringer knyttet til saksbehandlingen for politisk omgjøring i fusjonssaker etter § 21.

Verken Konkurransetilsynet eller departementet skal i sin saksbehandling etter § 16 vurdere annet enn de konkurransefaglige sidene ved en fusjon. En omgjøring av Kongen i statsråd ut fra andre samfunnsmessige hensyn kan som kjent bare skje etter at departementet har avvist klagen ut fra en konkurransefaglig vurdering.

Det har imidlertid vist seg at det kan være vanskelig for omverdenen å forstå årsaken til en slik framgangsmåte. Prior sitt kjøp av Nordgården viser noen av de politiske utfordringene regjeringa har ved håndteringen av fusjonssaker.

Vi mener derfor at det er ønskelig å forenkle saksbehandlingen, og vil komme tilbake med et forslag til endringer i lovens § 21 som gjør dette mulig.

Forslaget til endringer i konkurranseloven § 21 vil ikke innbære noen vesentlige endringer i fullmaktsforholdet mellom tilsynet og departementet. Men departementet vil igangsette et arbeid med en generell tilsynsgjennomgang, hvor forholdet mellom tilsyn og departement vil bli vurdert nærmere.

Endringer i meldeplikten

Jeg vil til slutt nevne noen andre tiltak som regjeringa har og vil gjennomføre som en del av konkurransepolitikken.

Som kjent er det meldeplikt for foretakssammenslutninger, som gir Konkurransetilsynet muligheter for å overvåke strukturendringer i næringslivet.

I 2005 evaluerte Konkurransetilsynet meldeplikten for å sikre en best mulig tilpasset ordning og en enklest mulig innrapportering for næringslivet. Tilsynet har foreslått å heve omsetningsterskelen for alminnelig meldeplikt. Et forslag i tråd med dette har vært på høring, med høringsfrist i august. Arbeidet med endringer i meldepliktsbestemmelsene er planlagt ferdigstilt i løpet av 2006.

Formålet med forslaget er å forenkle regelverket og således gjøre det mer effektivt for næringslivet, ikke å innføre en høyere terskel for inngrep i fusjonssaker.

Regelverket for offentlige anskaffelser

Det er vedtatt ny lov og forskrifter om offentlige anskaffelser. Forskriftene skal etter planen tre kraft fra nyttår. Dette er viktig for å sikre konkurranse i markedet for leveranser til offentlig sektor, som utgjør nærmere 260 milliarder kroner årlig. Det avdekkes og omtales stadig brudd på regelverket. Dette gir grunnlag for spekulasjoner om at det finnes en kultur for kameraderi og korrupsjon blant innkjøpere i offentlig sektor.

Regjeringa er bekymret for denne utviklingen, og vil at det skal svi å bryte innkjøpsreglene. Vi har derfor innført sanksjoner ved ulovlige direkte anskaffelser. Departementet arbeider også med en veileder på innkjøpsområdet, som skal bidra til å bedre forståelsen for regelverket. Denne veilederen skal ferdigstilles i løpet av høsten.

I tråd med Soria Moria-erklæringen er unntaket fra innkjøpsregelverket for innkjøp av helse- og sosialtjenester fra ideelle organisasjoner, videreført. Dette understreker regjeringa sitt ønske om å redusere kommersialiseringen av viktige velferdstjenester.

KOFA

Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er et uavhengig organ bestående av 10 regjeringsoppnevnte medlemmer. Nemnda behandler klager om brudd på lov om offentlige anskaffelser med forskrifter. (Nemndas sekretariat er lagt til Konkurransetilsynet.)

Siden starten i 2003 har mange leverandørbedrifter klaget saker inn for KOFA. Til sammen har KOFA i dag over 700 klager. Konsekvensen er at saksbehandlingen er blitt lang. Regjeringa er opptatt av denne problemstillingen og har tilført KOFA ekstra midler.

I høst skal departementet gjennomføre en evaluering av KOFA. Evalueringen skal kartlegge ommålene med nemnda er nådd i forhold til:

• Nemndas rolle som konfliktløser og rettsavklarer
• Effekt på organisering, styring og håndtering av innkjøp
• Samfunnsøkonomi: gevinster og kostnader ved en slik nemnd
• Størrelse på gebyret
• Organisering av KOFA: medlemmer, sekretariat

Oppsummering - tiltak

Som en oppsummering vil jeg kort gjenta arbeid som er igangsatt eller vil bli startet opp som en del av denne regjeringas konkurransepolitikk:

Konkurranseloven ligger fast

• Endringer i saksbehandlingen etter konkurranseloven § 21.
• Generell gjennomgang av forholdene mellom departement og tilsyn.
• Regjeringa vil kartlegge hvilke deler av helse- og omsorgssektoren markedsløsninger er ønskelige.
• Endringer i meldeplikten planlagt fredigstilt i løpet av 2006.
• Nytt innkjøpsregelverk på plass fra nyttår.
• Evaluering av KOFA i løpet av høsten 2006.

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!