Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Bergen militære samfunn

23. januar 2006

Innledning

Mine damer og herrer, kjære forsvarsvenner.

La meg innlede med å takke for invitasjonen hit til Bergen Militære Samfunn. Dette forumet er en god påminnelse om hvor heldig Forsvaret er. Med det mener jeg at Forsvaret er så heldig at det har en rekke gode venner i samfunnet, mennesker som er engasjerte i forsvarspolitiske spørsmål. Mange har en bakgrunn som yrkesaktiv i Forsvaret, og de kan komme med nyttige synspunkter på den moderne utviklingen. Dette engasjementet setter jeg stor pris på, selv om vi ikke alltid deler synspunkt.

Som statsråd med det politiske ansvar for landets militære maktapparat er min oppgave å ivareta landets sikkerhets- og forsvarspolitiske saker i Regjeringen. Det er med ydmykhet og respekt jeg har gått løs på min oppgave. Derfor har jeg lagt vekt på å reise både i nord og i sør, innenlands og utenlands, for å snakke med dem som jobber ute i avdelingene, og for å skaffe meg et best mulig bilde av utfordringene vi står overfor.

I høst fikk vi en ny flertallsregjering, og Soria Moria-erklæringen er den politiske plattformen for de neste fire årene. Erklæringen gjør det klart at hovedlinjene i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk vil ligge fast. På områder som angår Forsvaret har vi tydelige ambisjoner innen tre områder:

For det første fortsetter Regjeringen moderniseringen av Forsvaret som Stoltenberg I-regjeringen startet ved begynnelsen av tiåret. Fokus skal være på operativ forsvarsevne.

For det andre er nordområdene Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. De store mulighetene er drivkraften her. Selv om Forsvaret ikke vil være i sentrum av utviklingen i nord, vil Forsvaret fremdeles spille en rolle i nord.

For det tredje har globalisering konsekvenser for sikkerhets- og forsvarspolitikken. Vi vil bidra aktivt til å fremme en internasjonal rettsorden bygget på FN og folkeretten. Både NATO og FN er grunnsteiner i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Norsk militært engasjement i FN skal økes.

I mitt budskap til dere her i dag vil jeg begynne med de internasjonale forhold, fortsette med nordområdene og avslutte med den videre utviklingen av Forsvaret med vekt på faktorer som er viktige for Vestlandet.

Forsvaret som internasjonalt redskap

Norge har vært en aktiv deltager i den moderne tids samarbeid om internasjonal sikkerhet siden vi forpliktet oss til FN-pakten i 1945 og tok del i opprettelsen av NATO fra 1949. Bakteppet var erfaringene fra den annen verdenskrig.

Den kalde krigen gjorde at Forsvaret i hovedsak måtte konsentrere virksomheten her hjemme. Det skyldtes Norges posisjon som nordflanke i Alliansens forsvar. Selv om Alliansens planer og øvelser var basert på innsetting av mobile styrker i utsatte områder, ble forsvaret i Norge statisk.

Norge forberedte mottak av allierte styrker og bygget militærleire og forsvarsverk. Men for mange allierte innebar beskyttelsen av nordflanken en internasjonal innsetting – heldigvis ble det med planer og øvelser. Norske utenlandsoperasjoner ble derimot regnet som en tilleggsaktivitet.

Dette er hovedgrunnen til at moderniseringen har vært mer krevende for oss enn for flere av våre allierte. Først etter murens fall kom helheten av våre forpliktelser til syne. De fulgte av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen; et mer sammensatt risikobilde, mindre betydning av geografisk avstand og økende gjensidig avhengighet mellom nasjoner og regioner.

I dag opplever vi en økende erkjennelse av det internasjonale samfunns ansvar for å bidra til stabilitet, demokrati og ivaretakelse av menneskerettighetene. Dette bidrar også til sikkerheten i våre omgivelser. Vi innretter derfor våre militære kapasiteter også med fokus på internasjonale operasjoner. I denne sammenheng vil regjeringen prioritere bruk av norske styrker gjennom formelle multilaterale organisasjoner fremfor såkalte koalisjoner av villige stater.

De forente nasjoner

Regjeringen ønsker å stadfeste og styrke den tydelige FN-linjen som har preget Norges utenriks- og sikkerhetspolitikk siden Den andre verdenskrig.

Norges deltagelse i FNs fredsbevarende operasjoner er blitt kraftig redusert de siste årene. Soria Moria-erklæringen legger opp til en ny opptrapping av norsk innsats i FN-ledede operasjoner.

Dagens FN-operasjoner er betydelig mer integrerte og robuste enn for ti år siden. De utstyres oftere med mandat som gir anledning til å bruke makt utover selvforsvar. Internasjonalt har vi sett en kraftig økning i antall FN-operasjoner og antall mannskaper som gjør tjeneste i dem.

FN er i dag den største aktør i internasjonal fredsbevaring. Men denne veksten har skjedd uten at rike land i nord har bidratt nevneverdig.

Når vi skal vurdere norske militære bidrag må de vurderes ut fra FNs behov og hvilke kapasiteter Norge har til rådighet – og som gir merverdi. Eksempler er enheter innen planlegging, etterretning, logistikk, og samband som vil gi andre lands bidrag økt effekt. Kampavdelinger kan også bli aktuelt.

De nordiske land har tidligere samarbeidet om å stille kapasiteter til rådighet for FN. Regjeringen vil forsterke dette samarbeidet.

Bruk av norske styrker skal være klart forankret i folkeretten. Dette vil normalt være ensbetydende med mandat fra sikkerhetsrådet i henhold til paktens kapittel VI eller VII. Men også annen trygg folkerettslig basis, som retten til selvforsvar eller samtykke fra partene, vil kunne ligge til grunn for norsk engasjement.

Folkeretten er også viktig som ramme for atferd i militære operasjoner.

Vi vil kontinuerlig undervise vårt personell i avtaler, konvensjoner og engasjementsregler. De skal være trygge på seg selv og hva som er rammen for operasjonen. Dette handler om militær profesjonalitet.

Dette er en av grunnene til at Forsvaret må rekruttere motiverte og kompetente medarbeidere. Vi begynner nå et arbeid med å heve kvaliteten på Forsvarets seleksjonsprosess. Dette skal i sterkere grad bidra til at Forsvaret får tak i mennesker som er motiverte og som har de evner som behøves for å arbeide i Forsvaret. I dette arbeidet håper vi at invitasjon av kvinner til sesjon skal føre til av vi får flere jenter med på laget.

For å sikre rekrutteringen er det er viktig at vi klarer å få frem at avtjening av verneplikten kan tilføre den enkelte mye positivt. Her har Forsvaret gjort en god jobb ved å legge vekt på å informere om at førstegangstjenesten er kompetanseoppbyggende. Selv med all støyen i høst om sesjon og innrykk, kunne vi konstatere at det var et rekordoppmøte på innrykket nå i januar.

NATO

Som jeg sa er FN og NATO grunnsteinen i norsk sikkerhetspolitikk. For at NATO skal forbli en sterk og relevant allianse, må den utvikles videre. Vi kan ikke ta for gitt at alle andre medlemsland ser på alliansen slik vi gjør. Som medlemsland må vi ta vår del av ansvaret for at NATO utvikler seg i en retning som vi ønsker, og er tjent med.

Det er i vår interesse at NATO utvikler sitt potensial som politisk konsultasjonsforum. Behovet for å styrke denne funksjonen er stor etter de siste års omfattende utvidelser og nye militære roller.

I alliert sammenheng er det transatlantiske forholdet avgjørende. Norge vil videreutvikle det gode forholdet til USA.

Det er også i Norges interesse at NATO, som militær organisasjon, forblir effektiv og slagkraftig.

Det er nettopp alliansens militære dimensjon som gjør alliansen unik. Den integrerte kommandostrukturen, transatlantisk militært samarbeid, og evne til krevende militære operasjoner, er egenskaper vi vil hegne om.

NATOs operasjon i Afghanistan, ISAF, viser tydelig at Alliansen finner sin nye rolle.

Jeg besøkte de norske styrkene i Afghanistan like før jul. Jeg ble imponert både over NATOs engasjement og de norske styrkenes innsats.

ISAF vil være Norges viktigste militære utenlandsoperasjon i lang tid fremover. Den er ledet av NATO med bakgrunn i et tydelig FN-mandat. Arbeidet norske offiserer og soldater gjør, har fokus på både stabilisering av samfunnet og reform av sikkerhetssektoren. Slik bidrar de direkte til å fremme menneskerettighetene i landet.

Derfor er jeg tilfreds med at NATO før jul besluttet å øke engasjementet i Afghanistan. Operasjonen styrkes fra 9 000 opptil 15 000 personer, og utvides geografisk i sør. Dette er likevel ikke for mange, når vi vet hvilke oppgaver NATO står overfor.

Det norske engasjementet flyttes fra Kabul til Mazar-E-Sharif og Meymaneh. Overføringen av styrker fra Kabul til nord-regionen er i tråd med vedtak i NATO om at ISAFs hovedoppgave vil være å styrke sentralmyndighetenes autoritet i provinsene, og at ISAFs aktivitet skal utvides til å omfatte provinser i alle deler av landet.

Omkring 320 nordmenn vil etter dette være stasjonert i Mazar-E-Sharif. Engasjement vil omfatte en hurtigutrykningsstyrke, personell til en framskutt forsyningsbase, et sanitetselement og stabsoffiserer. I PRTet i Meymaneh vil vi ha ca 60 personer. I Kabul vil vi ha omkring 40 personer. Det dreier seg om stabsoffiserer til ISAFs hovedkvarter, nasjonalt støtteelement og brann- og havaripersonell på Kabul internasjonale flyplass.

Ettersom hoveddelen av styrkene er utstyrt med lette våpen og er særdeles sårbare, betyr utvidelsen av operasjonsområde til flere provinser at behovet for tilgang på luftstøtte øker. Derfor vil 3-4 norske F- 16 fly være deployert til Kabul i tidsrommet februar – mai 2006. I den forbindelse vil ytterligere ca 100 personell fra Norge oppholde seg i Afghanistan i en tidsavgrenset periode.

De norske spesialstyrkene, som siden juli 2005 har deltatt i den amerikansk ledede koalisjonsoperasjonen ”Operation Enduring Freedom”, vil avslutte sitt oppdrag i løpet av januar.

I Afghanistan er militærmakt et uunnværlig, men like fullt utilstrekkelig virkemiddel. Den sikkerhet vi bidrar med er en forutsetning for oppbygging av elementære samfunnsstrukturer.

Regjeringen har satt i gang et arbeid mellom Utenriks-, Justis- og Forsvarsdepartementet for å gjøre den norske innsatsen mer helhetlig. Bakgrunnen er behovet for å se bistandsarbeid og militær stabilisering som sideordnede aktiviteter. Sikkerhet og generell samfunnsutvikling er gjensidig avhengige av hverandre, og dette var noe jeg tok opp da jeg var i Afghanistan i desember i fjor.

Samtidig er det viktig å huske på at Norge har ikke først og fremst et Forsvar for at å drive internasjonale operasjoner.

Forsvarets rolle i nordområdene

Regjeringen ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Utfordringene i nordområdene dreier seg ikke først og fremst om militærmakt. Det er energiutvinning, transport, miljø og god forvaltning av marine ressurser som står i sentrum.

Men i dette har Forsvaret fremdeles en viktig rolle, både sikkerhetspolitisk og samfunnsmessig. Forsvaret er helt avgjørende for troverdig suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse, og for å skape respekt for norsk politikk og internasjonale lover og regler.

Vår forsvarsevne i nord består av tre hovedelement.

For det første ledelsesfunksjoner. Det kreves omfattende kompetanse og infrastruktur for å lede militære styrker. Landsdelskommando Nord-Norge har hovedansvaret for å lede Forsvarets regionale operasjoner i nord, og er skreddersydd for dette.

For det andre har Forsvaret en god evne til overvåkning av våre interesseområder. Vi har oversikt over norske sjøområder og luftrom hele døgnet – hver dag – hele året. Det er alltid like forbløffende å minnes om at havområdene vi overvåker er mer enn seks ganger større enn Fastlands-Norge.

For det tredje har vi enheter som kan settes inn over store avstander og være tilstede over tid. Forsvarets enheter kan også være til stede på svært kort varsel. Forsvarets kampfly trenger bare minutter på å være til stede hvor som helst over Norges territorium, hvis det skulle være behov.

I sum har Forsvaret i dag en troverdig reaksjonsevne og kapasitet til å håndtere dagens oppgaver.

Tilstedeværelse og troverdighet måles imidlertid ikke bare i form av antall fartøy, fly og soldater. Vi legger vekt på den evnen enhetene har – hva de faktisk kan utrette.

Våre moderne våpensystemer vil kunne løse langt flere oppdrag enn de gamle.

Overvåkningssystemene er blitt forbedret. Vi har også tatt i bruk nye kystvaktfartøy med betydelig økt sjødyktighet og forbedret slepe-, rednings-, og miljøvernkapasitet. Nye helikoptre med vesentlig øket lasteevne og rekkevidde vil utvide evnen ytterligere. Våre nye fregatter vil også kunne løse mange flere oppdrag enn de gamle.

Resultatet er at vi bruker hele Forsvaret som et system for samfunnets beste, i det daglige, og hvis en krise skulle true.

Tilstedeværelse måles heller ikke i statiske baser og forsvarsinstallasjoner. Våre baser tjener først og fremst som utgangspunkt for Forsvarets operasjoner. Det er vår kapasitet til å reagere på episoder og kriser som avgjør kvaliteten på vår forsvarsevne.

Det avgjørende er at Forsvaret er fleksibelt. Det vil si de enhetene som faktisk løser oppgavene er der det behøves til rett tid, med riktig utrustning og med personell som kan løse oppgavene på en profesjonell måte.

I den videre utvikling av Forsvaret må vi derfor prioritere operativ forsvarsevne fremfor flest mulig baser. En konsentrasjon av militær virksomhet er en forutsetning for en balansert utvikling av Forsvaret og effektiv tilstedeværelse i nord.

I nord betyr tilstedeværelse ikke militarisering eller konfrontasjon. Norge vil følge en samarbeidslinje, basert på at vi innen de fleste områder har felles interesser med våre naboer i nord.

Elektronsaken har den siste tid vært en gjenganger i media. Forholdet mellom forsvaret, politiet og påtalemyndigheten har vært diskutert. Kystvakten er under militær kommando i alle operasjoner, også når vi samarbeider med andre etater. Samtidig har Kystvakten et faglig underordningsforhold til påtalemyndigheten i etterforskning og bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler.

Vi høster hele tiden av vår operative erfaring og gjennomgår prosedyrer når det inntreffer nye utfordringer. Det skjer også denne gangen. Det er iverksatt et tverrdepartementalt samarbeid for å se nærmere på de ulike aktørenes rolle i gjennomføringen av kystvaktoperasjoner.

Videre omstilling og modernisering av Forsvaret

Jeg har til nå fokusert på utenlandsoperasjoner og nordområdene som to viktige elementer i Norges sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Forsvaret skal være fleksibelt for operasjoner både hjemme og ute. I begge operasjonsområder må vi være scenarierobuste; vi må kunne håndtere fremtidige utfordringer, også de som vanskelig kan forutsies.

Regjeringen vil derfor fortsette hovedlinjene i moderniseringen av Forsvaret. Vi vil bevare momentet i omstillingen slik et bredt flertall på Stortinget har vedtatt.

Bondevik II-regjeringen fulgte i all hovedsak opp Stoltenberg I-regjeringens arbeid med å skape balanse i forholdet mellom oppgaver, struktur og ressurser.

Derfor har Forsvaret allerede gjennomført en omfattende modernisering. Forsvaret er nå bedre til å løse pålagte oppgaver. Utfordringen ligger i å sikre at det oppnås vedvarende balanse.

Regjeringen ønsker raskt å få orden på alle deler av økonomistyringen i Forsvaret. Vedvarende negativ oppmerksomhet mot Forsvarets økonomi er ikke godt for vårt omdømme. Men viktigst: Ryddig økonomi er en absolutt forutsetning for å fatte de riktige valg for fremtidig utvikling av Forsvaret.

Forsvaret har lagt ned en imponerende innsats i 2005. Samtlige forsvarsgrener og Forsvarets logistikkorganisasjon har holdt budsjettet i 2005. Totalt sett kan Forsvaret vise til et lite mindreforbruk på 322 millioner kroner på drift.

Det er god grunn til å takke dem som har fått til dette. Ikke minst fordi resultatene er oppnådd i en tid med omfattende omstilling, hvor Forsvaret har fått økt kompleksitet, har innført et nytt økonomistyringssystem og revidert ordningen med horisontal samhandling.

Samtidig må vi ha klart for oss at denne bedringen i økonomien også skyldes at investeringer ble holdt tilbake, og det ble spart inn på øvelser og trening. Slik kan det ikke fortsette. Men vi tar med oss alle erfaringer og vil legge stor vekt på å fortsette arbeidet med bedret økonomistyring, slik at vi unngår å havne i samme situasjon igjen.

Jeg ser for meg to overordnede spor i arbeidet med langsiktig utvikling av Forsvaret.

Det første sporet innebærer å gjennomføre omstillingen som ble vedtatt av Stortinget i 2004, med vekt på innsparing i ikke-operativ virksomhet frem mot 2008. Vi er så heldige at det var – og er – bred enighet på Stortinget om sikkerhets- og forsvarspolitikken.

Det andre sporet innebærer en parallell gjennomføring av både et politisk og et fagmilitært grunnlagsarbeid med sikte på helhetlig utvikling av Forsvaret etter nåværende planperiode. Etter at Forsvarssjefen fremmer sin Forsvarsstudie høsten 2007, vil jeg legge frem en Stortingsproposisjon om Forsvarets videre utvikling i løpet av våren 2008.

Det er regjeringen som har det politiske ansvaret for utviklingen av Forsvaret. Vi vil balansere mellom flere hensyn når vi foreslår langsiktig utvikling for Stortinget. Vi er forberedt på at store utfordringer står foran oss. Men vi må ikke glemme at forsvarets virksomhet er en viktig del av mange lokalsamfunn. Dette må vi ta hensyn til når vi skal vurdere den videre utviklingen. Jeg vil se endringene i et bredt perspektiv og ta samspillet med lokale aktører på alvor.

I investeringsspørsmål vil vi måtte vise en åpen holdning i samarbeidet med allierte. Det vil kunne redusere utgifter til både anskaffelse, drift og vedlikehold.

Her vil vi legge vekt på samarbeid med de stater vi tradisjonelt har hatt mest samarbeid med. I første rekke med Danmark, Tyskland, Nederland, Storbritannia og De forente stater.

En fremtidig investering i kampfly vil i så måte bli den største utfordringen for Forsvaret i tiden fremover. Jeg vil understreke at vi ikke har valgt flytype. Vi har bedt om informasjon fra fire leverandører (JSF, Eurofighter, Rafale og JAS Gripen).

Forsvarets operative behov vil være sentralt, men regjeringen vil også legge vekt på en helhetlig industripolitikk.

Tørrdokken på Haakonsvern er en investering som ligger nærmere i tid. Forsvarsdepartementet godkjente forrige uke et prosjekt for etablering av en dokk i fjell til vedlikehold av Forsvarets store fartøyer. Prosjektet har et økonomisk omfang på om lag 380 millioner kroner. Dette beløpet inkluderer avsetning for usikkerhet.

Departementet har vurdert flere alternativer til en dokk i fjell. Men vi har funnet at denne løsningen vil være best for å møte Forsvarets behov. Det er blant annet vurdert flytedokk og slipp, men forholdene på Haakonsvern gjør at slike alternativer vil bli dyrere.

Haakonsvern er Forsvarets kraftsentrum på Vestlandet. Bygging av dokken forsterker dette. I forlengelsen av dette vil jeg undersøke hvordan Forsvaret og sivile leverandører kan samarbeide i fremtiden for å betjene våre nye fregatter og få best mulig utnyttelse av dokken.

Det er vel klart for de fleste at selv om Forsvaret allerede har gjort et godt stykke arbeid med omstillingen, så gjenstår det fortsatt utfordringer. En av de viktigste utfordringene er å sikre at vi har den riktige kompetanse til å få jobben gjort, selv i tider med store forandringer på flere områder.

Det moderne Forsvaret stiller høye krav til sine ansatte. Derfor er det nødvendig at våre ansatte har et høyt utdanningsnivå, slik at deres kompetanse og ferdigheter gjør dem i stand til å håndtere de varierte utfordringene de møte i tjenesten.

Forsvaret skal bli bedre til å ta vare på kompetanse vi erverver både ute og hjemme. Den nye avdelingsbefalsordningen vil sette oss bedre i stand til å lede våre avdelinger i krevende operasjoner, og den vil bedre både personellets sikkerhet og vår evne til å løse oppgavene.

Jeg vil at Forsvaret skal fremstå med integritet og med en kultur hvor medarbeiderne er bevisste sin rolle som ansvarlig samfunnsaktør. Mitt hovedinntrykk er at de ansatte har nettopp disse egenskapene. I 2005 har Forsvaret likevel fått mye negativ oppmerksomhet i media.

Jeg tar utfordringen i forhold til omdømme, organisasjonskultur og etikk på alvor. Derfor har jeg tatt initiativ til en handlingsplan som i sterkere grad setter kraft bak arbeidet med holdninger og ledelse. Omstillingen bare øker betydningen av dette arbeidet.

Et godt eksempel på at denne utviklingen går i riktig retning er morgendagens lansering av boken ”Militæretikk”. Boken er et resultat av Feltprestkorpsets initiativ til en felles lærebok, og den vil spille en sentral rolle i den fremtidige etikk- og holdningsopplæringen i Forsvaret.

Arenaer for arbeidet med etikk og holdninger vil være utdanningen ved våre militære skoler, lederprogrammer, og ikke minst, den daglige dialogen med og mellom tillitsvalgte og ledere på ulike nivå.

Her er også dialogen med vernepliktige, de ansatte og deres organisasjoner viktig. Innspillene derfra er konstruktive selv om de kan være kritiske.

Avslutning

Kjære forsvarsvenner, tiden som kommer vil by på atskillige utfordringer.

For å fremme sikkerhet må vi forholde oss til usikkerheten, og våge å tre inn i usikre situasjoner. Norsk militært personell våger, og lagånden er sterk. Personellet passer ikke bare godt på seg selv, men er like fokusert på kameratenes sikkerhet. De passer på hverandre.

Jeg har sett at de ansatte i Forsvaret har mål som er større enn de selv. De er meget bevisste på at Forsvaret har positiv samfunnsmessig betydning på kort og lang sikt – både hjemme og ute.

Disse egenskapene må vi bruke også når vi former fremtidens forsvar.

Jeg tror Henry Ford hadde rett i at

Å komme sammen er begynnelsen,
å holde sammen er framgang,
å arbeide sammen er suksess.

Samholdet gjør oss sterke. For første gang på mange år har vi nå en flertallsregjering i Norge. Det gir oss muligheter. Både til å endre politikkens innhold, men også til å endre politikkens form.

Jeg vil gjøre det jeg kan for å skape godt samarbeid med Forsvarets egne folk, tillitsvalgte og ledere, men også med ordførere og lokale myndigheter.

Som jeg nevnte innledningsvis er Forsvaret så heldig at det har en rekke venner i samfunnet. Jeg vil benytte anledningen til å takke for interessen og engasjementet som bidrar til å holde samfunnets interesse for Forsvaret ved like. Jeg er opptatt av å lytte, og jeg lytter for å lære.

Sammen skal vi skape det fleksible forsvaret landet trenger i vår tid, slik at Forsvarets ansatte kan fortsette sin viktige innsats, hver dag, hele året.

Takk for oppmerksomheten!