Innledning

Kjære kolleger.

La meg først takke for invitasjonen til å snakke på dette tradisjonsrike seminaret. Luftmaktseminaret har etter hva jeg er blitt fortalt en sterk posisjon i det luftfaglige miljøet i Norge. Jeg er kjent med at det er et verdifullt forum hvor luftforsvarets identitet og retning diskuteres. Det nødvendige kontaktnettet på tvers av alder, faglig bakgrunn og grader opprettholdes. Det er spesielt hyggelig å se så mange kadetter, som representerer luftforsvarets fremtid, tilstede.

Forsvar i vår tid handler i stor grad om å være fleksibel. Luftforsvaret har selv erfart dette. I det ene øyeblikket slipper dere forskningsbøyer på nordpolen, for så i neste øyeblikk å operere under vanskelige forhold på dårlige flyplasser, for eksempel i Afghanistan.

Dette illustrerer at spennet i oppgavene vi blir stilt ovenfor er enorme, og at det stilles store krav til vår evne til å håndtere et bredt oppgavespekter.

Spesialoperasjoner

Jeg ser at dere ønsket at jeg skulle si noe om bruke av norske spesialstyrker, men jeg anser det som mer hensiktsmessig å snakke om spesialoperasjoner.

Når det er sagt, la meg minne om at militærmakt bare er et av flere virkemidler som politikerne har til rådighet. Så langt som mulig vil vi søke å anvende diplomatiske, økonomiske og informasjonsmessige virkemidler for å bedre en situasjon, før vi setter inn militære styrker.

Vi bør imidlertid søke å se alle virkemidler i sammenheng, slik at de kan benyttes koordinert for å sikre best mulig effekt i forhold til innsatsen. Det kan være nødvendig å bruke militærmakt for å etablere grunnleggende sikkerhet. Deretter kan andre aktører komme sterkere på banen for å skape en langsiktig og stabil utvikling. Dette er en forutsetning for en varig fred og velstandsutvikling.

Spesialoperasjoner gjennomføres av dedikerte enheter som er spesielt organisert, trent og utstyrt for å anvende operasjonsteknikker og metoder som ikke er standard for konvensjonelle styrker.

Spesialoperasjoner kan gjennomføres uavhengig av, eller koordinert med, operasjoner som gjennomføres av konvensjonelle styrker. Hensikten er å oppnå spesifikke politiske, militære, psykologiske eller økonomiske effekter. I tillegg kan det være nødvendig å akseptere annen risiko enn det vi assosierer med konvensjonelle operasjoner.

Innenfor spekteret av regjeringens virkemidler utgjør spesialoperasjoner kun et av de virkemidler som militære ledere, jeg som forsvarsminister og eventuelt regjeringen vil vurdere i en situasjon.

Enhver bruk av Norske styrker er gjenstand for politisk godkjenning. Selv om styrkene kan bli kommandomessig avgitt, vil bruken av dem være gjenstand for nasjonal kontroll i samsvar med de forutsetninger Norge har satt for bruken av styrkene.

Sammenhengen mellom risiko og effekt vil stå sentralt når Regjeringen skal vurdere bruk av spesialstryker. I den grad den aktuelle bruken av styrkene innebærer en høynet politisk og militær risiko, kan det være behov for en sterkere grad av strategisk styring og kontroll. Norske spesialstyrker er derfor definert som strategiske styrker.

Det er samtidig viktig å påpeke at enheter som er spesielt trent og utrustet for spesialoperasjoner ikke skal anvendes som erstatning for konvensjonelle styrker, når slike enheter kan løse oppdraget. Det er fordi det her er tale om begrensede ressurser som ikke kan styrkeproduseres raskt, og som ikke må overforbrukes.

Jeg vil nå gå nærmere inn på de ambisjoner som ligger til grunn for regjeringens sikkerhets- og forsvarspolitikk. I et helhetlig perspektiv vil dette selvsagt også ha betydning både for Luftforsvaret og for vår evne til å gjennomføre spesialoperasjoner.

Regjeringens politikk

Soria Moria-erklæringen er utgangspunktet for regjeringens arbeid de neste fire årene. Regjeringen vil fortsette moderniseringen av Forsvaret som Stoltenberg I-regjeringen startet ved begynnelsen av tiåret. Fokus må være på operativ forsvarsevne. Midlene vi setter av til militære formål skal brukes slik at Forsvaret kan løse sine oppgaver best mulig.

Vi vil også rette oppmerksomhet mot nordområdene. Dette er Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Det er de store naturressursene og de tilhørende muligheter som er drivkraften i nord.

Men vi står også overfor store utfordringer, og forsvaret skal fremdeles spille en viktig rolle i nordområdene. Ressursforvaltning er en viktig nasjonal oppgave. I den sammenheng har oppmerksomheten i den senere tid vært rettet mot Kystvakten. Men her spiller også Luftforsvaret en viktig rolle. Ikke minst gjør Orion-flyene en fantastisk innsats. Samspillet mellom luftforsvaret og kystvakten er avgjørende. Luftforsvaret har fått 35 millioner ekstra for å øke den maritime overvåkningskapasiteten i dette budsjettåret. Dette må ses i sammenheng med økningen i Kystvaktens budsjett på 15 millioner kroner. Jeg ser frem til å se de konkrete resultatene generalinspektøren og den operative ledelsen klarer å skape av disse midlene.

Vi må også ta inn over oss at et av de viktigste utviklingstrekkene i vår tid er globaliseringen. Regjeringen ser tydelig at dette får konsekvenser for sikkerhets- og forsvarspolitikken. Derfor vil vi bidra aktivt til å fremme en internasjonal rettsorden bygget på FN og folkeretten, og norsk militært engasjement i FN skal økes.

Luftforsvaret som internasjonalt redskap

Jeg skal ikke her komme inn på den kalde krigen og den prosess vi har vært igjennom siden, men erkjenne at vi i dag opplever en økende forståelse for det internasjonale samfunns ansvar for å bidra til stabilitet, demokrati og ivaretakelse av menneskerettighetene. Dette bidrar også til sikkerheten i våre egne omgivelser. Derfor skal vi være aktive i internasjonale operasjoner. Operasjonene skjer i kompliserte konfliktområder. Intensiteten kan variere. Vårt personell skal derfor alltid være rustet og trent for de mest krevende oppgavene når de reiser ut. De skal arbeide under solid faglig ledelse mens de er ute.

Og de skal få den nødvendige oppfølging når de kommer hjem. De som trenger det skal få medisinsk og psykososial oppfølging. Det er viktig at vi tar vare på våre kvinner og menn som har vært ute i internasjonale operasjoner.

Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk er under utvidelse og nærmer seg fulletablering. Den vil kunne yte verdifull støtte til primærhelsetjenesten i behandling av forsvarets personell som har fått problemer etter internasjonal tjeneste.

Veteranadministrasjonen i Forsvarsstaben etableres i morgen 1Dvs. 1. februar 2006. Dette kontoret vil få en viktig rolle i oppfølging av vårt personell. I denne sammenheng er selvsagt også forberedelser til operasjoner vesentlig.

Jeg har sett hvor viktig det er med relevant utdanning, trening og erfaring. Enhver militær operasjon innebærer risiko. Vi må derfor hele tiden arbeide for at kombinasjonen av kompetanse, erfaring og utrustning er så god at den gir våre styrker sikkerhet og mulighet til å mestre oppgavene. Dette gjelder alt vårt personell og i forbindelse med alle typer operasjoner, men kanskje særskilt for spesialoperasjoner.

Familiene som er hjemme har måttet tilpasse seg denne utviklingen. Jeg har selv hatt en sønn i ute i en internasjonal operasjon. Alle de spørsmålene jeg stilte meg selv på denne tiden har utvilsomt preget meg som person. Og nå som forsvarsminister er jeg i en posisjon hvor jeg faktisk kan stille de samme spørsmål til både offiserer og embetsverk.

Denne erfaringen er meget nyttig for meg som forsvarsminister og politiker. Mange familier har opplevd - og opplever - belastning med å ha en av sine ute i en internasjonal operasjon av flere måneders varighet. Forsvaret er i ferd med å utvikle grunnleggende krav til oppfølging av familiene, og dette er noe jeg vil følge opp. Kvaliteten på innsatsen til våre kvinner og menn beror også på at de som er hjemme har det bra.

Regjeringen vil i tiden fremover prioritere bruk av norske styrker gjennom formelle multilaterale organisasjoner som FN og NATO fremfor såkalte koalisjoner av villige stater. Dette er fordi vi mener det styrker det internasjonale sikkerhetssamarbeidet og den internasjonale rettsorden. Men ikke minst fordi den politiske innflytelsen for stater av Norges størrelse vil være bedre ivaretatt i organisasjoner med fast struktur.

Norsk deltagelse i internasjonale operasjoner skal være klart forankret i folkeretten. Dette vil normalt være ensbetydende med mandat fra sikkerhetsrådet i henhold til paktens kapittel VI eller VII. Men også annen trygg folkerettslig basis, som retten til selvforsvar eller samtykke fra partene vil kunne ligge til grunn for norsk engasjement.

En viktig målsetting med utenlandsoperasjoner er nettopp å spre respekt for menneskerettighetene og for folkeretten.

Det er derfor regjeringen har tatt initiativ til en avtale med afghanske myndigheter. Formålet er å sikre kontroll med at personer som overleveres fra norske styrker til afghanske myndigheter behandles i tråd med internasjonale menneskerettigheter.

Avtalen skal sikre at overleverte personer ikke risikerer å bli utsatt for tortur eller dødsstraff. I tillegg skal både norske styrker, og nærmere avtalte uavhengige tredjeparter, gis adgang til personene så lenge de befinner seg i afghanske myndigheters varetekt.

Kvinners rolle

Kvinner er ofte de fremste ofrene i vår tids konflikter. Resolusjon 1325 fra FNs sikkerhetsråd om kvinner, fred og sikkerhet er derfor svært viktig. Resolusjonen anerkjenner kvinner som viktige ressurspersoner i løsning av konflikter og ved fredsbygging.

Derfor skal kunnskap om kvinnenes rolle i de samfunn våre styrker skal operere i, inngå som en naturlig del av våre forberedelser til internasjonale operasjoner.

Dette er bare en av grunnene til at det er viktig å fokusere på kvinners rolle i Forsvaret. Det er ikke holdbart at Forsvaret, som en av de største offentlige etater, kun har en kvinneandel på rundt syv prosent.

Fra i år av inviteres kvinner til frivillig sesjon. Jeg forventer at dette vil øke kvinners kunnskap om Forsvaret, og at vi som et resultat av det kan få flere kvinner med på laget. Det er betryggende at Espen Amundsen er engasjert i saken, og vi ser frem til en handlingsplan for forsvaret når det gjelder dette viktige temaet.

Når jeg er opptatt av dette er det fordi en høyere kvinneandel i seg selv vil bidra til et bedre forsvar. Derfor vil vi også ha spesielt fokus på å få flere kvinner inn i ledende stillinger i Forsvaret.

Afghanistan

Ved siden av FN er NATO en hjørnestein i norsk sikkerhetspolitikk. NATOs operasjon i Afghanistan, ISAF, vil bli alliansens vanskeligste enkeltoperasjon så langt. Også dette engasjementet viser tydelig at alliansen finner sin nye rolle.

Jeg besøkte de norske styrkene i Afghanistan like før jul. Jeg ble imponert både over NATOs engasjement og de norske styrkenes innsats.

ISAF vil være Norges viktigste militære utenlandsoperasjon i lang tid fremover. Den er ledet av NATO med bakgrunn i et tydelig FN-mandat. Arbeidet norske offiserer og soldater gjør, har fokus på både stabilisering av samfunnet og reform av sikkerhetssektoren. Slik bidrar de direkte til å fremme menneskerettighetene i landet.

Derfor er jeg tilfreds med at NATO før jul besluttet å øke engasjementet i Afghanistan. Operasjonen styrkes fra 9 000 opptil 15 000 personer, og utvides geografisk i sør. Dette er likevel ikke for mange, når vi vet hvilke oppgaver NATO står overfor.

Det norske engasjementet flyttes i disse dager fra Kabul til Mazar-E-Sharif og Meymaneh. Overføringen av styrker fra Kabul til nord-regionen er i tråd med vedtak i NATO om at ISAFs hovedoppgave vil være å styrke sentralmyndighetenes autoritet i provinsene. ISAFs aktivitet skal derfor utvides til å omfatte provinser i alle deler av landet.

Omkring 320 nordmenn vil etter dette være stasjonert i Mazar-E-Sharif. I PRTet i Meymaneh vil vi ha ca 60 personer, og i Kabul omkring 40 personer.

Ettersom hoveddelen av styrkene er utstyrt med lette våpen og er særdeles sårbare, betyr utvidelsen av operasjonsområde til flere provinser at behovet for tilgang på luftstøtte øker. Jeg er glad for at vi skal bidra, og 4 norske F-16 fly skal være deployert til Kabul i tidsrommet februar - mai 2006. I den forbindelse vil ytterligere ca. 100 kvinner og menn fra Norge oppholde seg i Afghanistan i en tidsavgrenset periode.

Det er ingen tvil om at disse flyene er en kapasitet som ISAFs styrker på bakken vil kunne ha stor nytte av og som vil være helt nødvendige når situasjonen krever det.

Norge har flere ganger deltatt med styrker i OEF. Det nåværende engasjementet avsluttes i dag. Fra nå av vil vår innsats konsentreres i ISAF.

I Afghanistan er militærmakt et uunnværlig, men like fullt utilstrekkelig virkemiddel. Den sikkerhet vi bidrar med er en forutsetning for oppbygging av elementære samfunnsstrukturer.

Regjeringen har satt i gang et arbeid mellom Utenriks-, Justis- og Forsvarsdepartementet for å gjøre den norske innsatsen mer helhetlig. Bakgrunnen er behovet for å se bistandsarbeid og militær stabilisering som sideordnede aktiviteter. Sikkerhet og generell samfunnsutvikling er gjensidig avhengige av hverandre. Dette var noe jeg ble gjort særlig oppmerksom opp da jeg var i Afghanistan i desember i fjor.

Videre Omstilling og modernisering av luftforsvaret

Den forrige Stoltenberg-regjeringen tok for alvor Forsvaret ut av Den kalde krigens grep og startet en helt nødvendig omstillingsprosess.

Luftforsvaret, som resten av Forsvaret, skal være egnet for operasjoner både hjemme og ute. Det kreves stor vilje og evne til kommunikasjon og fleksibilitet. Det stilles også høye krav til kompetanse og ferdigheter på alle nivå og i alle deler av organisasjonen.

Forsvaret er en samfunnsinstitusjon som er avhengig av samfunnsmessig legitimitet, tillit og troverdighet. Forsvaret forvalter for det første samfunnets ytterste maktmidler. Dernest har man på vegne av samfunnet ansvaret for de mange unge som hvert år avtjener sin militære verneplikt. For det tredje forvalter også etaten betydelige deler av samfunnets materielle ressurser.

For å kunne ivareta dette, er Forsvaret avhengige av en organisasjonskultur preget av integritet og høy etisk standard. Mitt hovedinntrykk er at de aller fleste av medarbeiderne har nettopp dette. Ikke minst har jeg sett dette på mine besøk ute ved avdelingene våre både hjemme og ute.

I 2005 har Forsvaret likevel fått mye negativ oppmerksomhet i media. Ikke minst er lederes særlige ansvar belyst gjennom mange av sakene. Jeg tar ufordringen i forhold til omdømme, organisasjonskultur og etikk på alvor. Derfor har jeg tatt initiativ til en handlingsplan som i sterkere grad setter kraft bak arbeidet med lederskap, holdninger og etikk. Omstillingens utfordringer og dilemmaer bare øker betydningen av dette arbeidet. Handlingsplanen er også en del av oppfølgingen knyttet til forsvarskomiteens merknader til St.prp. nr. 42 (2003-2004) hvor det fremgår at ”I stor grad vil de moralske kvaliteter hos mannskaper og befal avgjøre utfallet av Forsvarets ulike oppdrag i årene som kommer. Komiteen ber Regjeringen påse at holdnings skapende arbeid følges opp kontinuerlig på alle nivå i Forsvaret.”. 2Innst. S. nr. 234 (2003-2004), Komiteens merknader til pkt. 6.8.3.

En viktig arena for dette arbeidet vil være utdanningen ved våre militære skoler. Krigsskolene vil ha en viktig rolle i å påvirke personlig utvikling, lederferdigheter, holdninger og yrkeskodeks i hele offiserskorpset. Dette kommer også tydelig til uttrykk i Rammeplan for krigsskoleutdanningen hvor det heter at ”Krigsskolene skal gi en utdanning som setter offiserene i stand til å handle etisk bevisst og effektivt.” Videre skal utdanningen ”bygge på de krav til etikk og moral som samfunnet og Forsvaret stiller og de krav krigens folkerett setter.”

Boken ”Militæretikk”, skrevet av de som har eller har hatt ansvaret for etikkundervisningen på krigsskolene, er en viktig konkretisering av denne målsettingen. Boken gir et felles grunnlag for etikkutdanningen av våre nye offiserer i alle forsvarsgrener, og vil utover dette også kunne være et grunnlag for debatt, samtale og refleksjon om etiske spørsmål i Forsvaret for øvrig.

Men har dette noe med modernisering av forsvaret å gjøre vil mange av dere spørre? I høyeste grad! Etikk er en grunnpilar i vår organisasjonskultur. Uten en bevisst etisk grunnholdning hos ledelse og ansatte har forsvaret ingen troverdighet i samfunnet.

Når det gjelder den videre utvikling i forsvaret ser jeg for meg to overordnede spor. Det første sporet innebærer å gjennomføre vedtatt omstilling frem mot 2008 med vekt på innsparing i støttevirksomhet til fordel for operativ virksomhet.

Det andre sporet innebærer en parallell gjennomføring av både et politisk og et fagmilitært grunnlagsarbeid med sikte på helhetlig utvikling av Forsvaret etter nåværende planperiode. Jeg vil legge frem en egen Stortingsproposisjon våren 2008.

Ett viktig grunnlag for proposisjonen vil være en ny forsvarsstudie. Forsvarssjefen har blant annet ansvar for å fremme selvstendige fagmilitære råd om helhetlige løsninger for Forsvarets utvikling. Han har derfor nylig initiert sin Forsvarsstudie 2007 som jeg forstår av programmet at dere vil få høre mer om senere i dag.

I tillegg til Forsvarssjefens anbefaling vil vi gjennomføre en bred og inkluderende politisk prosess som forberedelse til neste Langtidsplan. Det er viktig for å sikre legitimitet og bredt eierskap til den kurs som stakes ut for Forsvaret etter 2008.

Det er regjeringen som har det politiske ansvaret for utviklingen av Luftforsvaret. Vi vil balansere mellom flere hensyn når vi foreslår langsiktig utvikling for Stortinget. Vi er forberedt på at store utfordringer står foran oss. Det er flott å se at luftforsvaret har klart å omstille seg fra et rent ”Air Defense” luftforsvar, til en av de beste i klassen når det gjelder støtte til hærstyrker. Likevel, i de nåværende investeringsplaner for luftforsvaret ligger fremdeles en stor del av fremtidige investeringer i ”Air Defense”. Jeg har allerede tidligere påpekt at satsningsområder for denne regjeringen ligger i nødvendig overvåkning og tiltak som kan støtte opp om våre NATO og FN engasjementer, og for luftforsvaret vil det helt spesifikt bety satsing på deployerbar luft til bakke-, transport-, helikopter- og overvåkningskapasiteter.

I investeringsspørsmål vil vi måtte vise en åpen holdning i samarbeidet med allierte. Det vil kunne redusere utgifter til både anskaffelse, drift og vedlikehold.

Vi vil vektlegge samarbeid med de stater vi tradisjonelt har hatt mest samarbeid med. I første rekke med Danmark, Tyskland, Nederland, Storbritannia og De forente stater.

En fremtidig investering i kampfly vil i så måte bli den største utfordringen, ikke bare for Luftforsvaret, men for hele Forsvaret i tiden fremover. Jeg vil understreke at vi ikke har valgt flytype. Vi har nå bedt om informasjon fra fire leverandører (JSF, Eurofighter, Rafale og JAS Gripen). Allerede i mars vil jeg vurdere vår fremtidige deltagelse i de utviklingsprogrammer som er på gang.

Forsvarets operative behov vil være sentralt. Regjeringen vil også legge vekt på vår helhetlige politikk, inkludert muligheter for vår industri. La meg her nevne at selv om hovedlinjene i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk ligger fast, så er det radikale endringer i industripolitikken. Den store endringen i denne regjeringens politikk er å øke norsk industrideltagelse i de anskaffelsesprosjektene vi går inn i. Vi ønsker totalt sett den beste løsningen for vår sikkerhets- og forsvarspolitikk, og for landet.

Jeg vil her på rent generelt grunnlag nevne noen av de kapasitetene som jeg prioriterer for Luftforsvaret i den langtidsplanperioden vi er inne i:

Det er viktig for oss at luftforsvaret har evne til å støtte det sivile samfunn med kapasiteter for eksempel når det gjelder håndtering av terroranslag, samt søk og redningsoppdrag.

Luftforsvaret skal også kunne hurtig stille transportstøtte for nasjonale og flernasjonale operasjoner, inkludert bidrag til medisinsk evakuering. Dette er en forutsetning for å kunne drive effektive internasjonale operasjoner med de styrkebidrag som denne regjeringen legger opp til.

For noen uker siden besøkte jeg og justisminsteren 330 skvadron på Banak. Jeg er stolt av den jobben de gjør hver dag, hele året. Regjeringen har fokus på nye redningshelikoptre og vil komme tilbake med beslutning på dette.

Jeg har nettopp iverksatt et arbeid når det gjelder forprosjektering og anskaffelse av ny lufttransportkapasitet for forsvaret, og ser frem til å få en anbefaling på bordet i løpet av kort tid.

I mellomtiden vil vi prøve å skaffe interimløsninger frem mot 2008 når vårt siste, av de 4 Hercules flyene vi moderniserer, er ferdig.

Maritime patruljefly skal kunne utføre overvåkning, rekognosering, antiubåt- operasjoner og støtte til maritime operasjoner, samt tilby landbilder til støtte for landoperasjoner. Jeg har med glede fulgt med på vår deployering til middelhavet med et av våre Orion fly. Jeg må bare gratulere GIL og sjef FLO, men ikke minst det personell som har vært med, med et godt og vel gjennomført oppdrag! Våre Orion skal også i fremtiden være klare for oppdrag ute samtidig som den nødvendige suverenitetshevdelse og overvåkning ivaretaes i nord.

Avslutning

Før jeg avslutter vil jeg benytte anledningen til å rette en stor takk til alle de som i tidligere år, gjennom sitt yrkesaktive liv eller sitt engasjement, har bidratt til å holde interessen for Luftforsvaret levende i det norske samfunnet. Engasjement er en grunnleggende drivkraft for utvikling og forbedring.

Til dere kadetter - jeg vil gjerne takke for den tillitten dere har vist ved å velge forsvaret som arbeidsplass. Vi er avhengige av fortsatt å kunne tilknytte oss unge, dyktige og motiverte folk.

Og en ting er i hvert fall sikkert, og det er at Luftforsvarets ansatte gjør en viktig jobb hver dag, hele året, både her hjemme i Norge og i utlandet. Det skal de fortsette med!

Når vi nå for første gang på mange år har en flertallsregjering gir det oss mange muligheter. Jeg vil utnytte denne muligheten til å gjøre det jeg kan for å skape gode rammer rundt den videre utviklingen av hele Forsvaret, selvfølgelig også Luftforsvaret. I det arbeidet anser jeg dialog for å være et nøkkelord. Jeg tenker da på en bredt anlagt dialog som inkluderer alle som berøres av Forsvarets ulike aktiviteter og prioriteringer.

Merk dere at når jeg sier at dialog er viktig, så er det også fordi dialog er en forutsetning for å kunne bearbeide eventuell uenighet på en konstruktiv måte.

Det moderne Luftforsvaret kan best utvikle seg videre dersom vi alle legger vekt på samarbeid og samhold. Lykke til med seminaret.

Takk for oppmerksomheten!