Første gang jeg tok til orde for handlingsplanen var i mitt foredrag ”Sammen om et moderne Forsvar” i Oslo Militære Samfunn 9. januar i år. Jeg påpekte at et moderne Forsvar stiller høye krav til de ansatte i form av evne og vilje til kommunikasjon, kompetanse og ferdigheter. Jeg fremhevet også at jeg vil at organisasjonen skal fremstå med en kultur preget av integritet og hvor medarbeiderne er bevisst sin rolle som ansvarlig samfunnsaktør.

Forsvarets kjerneoppgave er å forsvare Norge og norske interesser, og bidra til internasjonal fred, sikkerhet og en bedre verden. I ytterste konsekvens kan det handle om liv og død. Slik sett er Forsvaret i en unik situasjon som statens sterkeste maktmiddel. Dette stiller den enkelte overfor helt spesielle holdningsmessige og etiske utfordringer og dilemmaer. Forsvarets kjerneoppgave er noe alle skal bidra til, enten man tjenestegjør i eksempelvis Telemark bataljon, på Kystvakten, eller man arbeider i Forsvarets logistikkorganisasjon, i Forsvarsbygg, for Nasjonal sikkerhetsmyndighet eller på Forsvarets forskningsinstitutt.

Vi må være oss bevisst det store ansvaret dette innebærer. Handlingsplanen skal støtte ledere, ansatte og vernepliktige, slik at alle som har sitt virke i forsvarsektoren er godt rustet til å håndtere utfordringer som har med etikk, holdninger og ledelse å gjøre.

Som en viktig samfunnsaktør er vi helt avhengige av å ha tillit og troverdighet i samfunnet. De nylig utarbeidede retningslinjene for statstjenesten påpeker at etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til statstjenesten. Vi forvalter store menneskelige og materielle ressurser. Folk forventer at vi har en god og etisk forsvarlig forvaltning av de ressurser samfunnet har betrodd oss. Dette bidrar til nødvendig legitimitet, tillit og troverdighet og i det lange løp fortsatt høy oppslutning om Forsvaret i opinionen. Svikter vi her, får vi ubehagelig negativ oppmerksomhet, svekket omdømme og lavere tillit.

Like viktig som samfunnets forventninger til oss, er de ansattes og spesielt kanskje de yngstes forventninger til hva som skal prege vår organisasjonskultur. Vi som er eldre, både som medarbeidere og ledere, skal forfekte holdninger, ledelse og et etisk skjønn som gjør at de som er unge blir stolte av å jobbe i forsvarsektoren. Gode holdninger og etisk refleksjon skal gjennomsyre hele organisasjonen: fra menig til general, fra konsulent til departementsleder.

Noen av dere tenker kanskje at her kommer en statsråd inn og skal fortelle hva som er rett og galt. Slik er det ikke. Til det har jeg alt for stor respekt for yrkesvalget til alle de ansatte i forsvarssektoren; både sivile og militære. De ansatte har valgt å ta et stort ansvar for land og folk både i fred og krisesituasjoner. Jeg har i alle deler av Forsvaret møtt svært mange flotte, kunnskapsrike og reflekterte mennesker. Jeg synes det er et privilegium å være forsvarsminister med slike medarbeidere. Jeg har også erfart at Forsvaret løser sine oppgaver hjemme og ute på en svært god måte. Derfor er jeg så stolt av vårt forsvar og våre ansatte.

Til tross for dette har det imidlertid de siste årene vært flere saker som har skapt negativ oppmerksomhet - eksempler som kan tyde på at ikke alt er slik det burde være i Forsvaret. Slike saker bidrar til å skape et inntrykk av at vi ikke tar etikk og virksomhetsstyring alvorlig. Det er krevende å få frem det nyanserte bildet. Dette tar jeg ytterst alvorlig. Det opplever jeg også at de ansatte i Forsvaret gjør. Jeg har i denne anledning lyst å nevne at jeg diskuterte etiske problemstillinger med kadettene på Sjøkrigsskolen i februar i år. Kadettene var svært opptatt av Forsvarets omdømme og deres engasjement gjorde meg trygg på at en slik handlingsplan som den vi presenterer i dag er både riktig og viktig.

Å være opptatt av etikk, verdier, holdninger og ledelse er helt avgjørende hvis vi fortsatt skal være det forsvaret som vi alle er stolte av både hjemme og ute.

Handlingsplanen setter etisk refleksjon i det daglige i sentrum. Nye oppgaver, fortsatt omstilling, kontakt med omverden, nye kulturer og ny teknologi vil bringe oss i stadig nye situasjoner som krever etisk refleksjon. Dette reflekterer hovedmålet bak initiativet med handlingsplanen: ” bevissthet rundt holdninger og etisk refleksjon skal være en del av den enkeltes atferd i det daglige virke”.

Det er et ambisiøst mål, men jeg er overbevist at med øvelse så skal dette sitte enda bedre i ryggmargen på oss alle. De fleste deler av forsvarsektoren har etiske retningslinjer som skal være veiledende for vår atferd. Det er flott. Men retningslinjene må ikke bli en sovepute for handling i praksis; for det er i handlingen og i møte med andre mennesker spesielt, at vårt etiske skjønn viser seg. Etiske retningslinjer har liten verdi om det ikke parallelt forgår en etisk diskusjon og refleksjon med de som omfattes av regelverket. Dette skal bidra til å unngå fallgruver ved at vi er klar over de etiske dilemma vi står overfor i vårt daglige virke.

Ett av de mer grunnleggende dilemma i vår virksomhet er å måtte ta liv for å beskytte liv. Andre dilemma er annerledes; som når du samarbeider med næringslivet, eller skal måtte stå for en beslutning du er uenig i, eller oppdager et kritikkverdig forhold. Slike valg kan være krevende, noe som nettopp er dilemmaets natur.

Jeg tror ikke det nødvendigvis er skjerping av lover, regler og retningslinjer som skal til, men heller øvelse, oppfølging og kontroll over at de faktisk blir fulgt. Dalseideutvalgets rapport om IKT-kontrakter i Forsvaret påpeker at det ikke er mangler ved lovverket som er problemet, men snarere etterlevelsen av disse. Lover og regler er ikke det eneste som styrer vår atferd. Jeg er overbevist om at ved å sette av tid til etisk refleksjon så vil sannsynligheten for etisk reaksjon øke i stor grad.

Selve handlingsplanen omfatter 23 tiltak som skal sette ytterlig kraft bak arbeidet med holdninger, etikk og ledelse. Planen tar i stor grad høyde for alle tiltak og aktiviteter som allerede pågår. Og jeg har lyst til å understreke – det pågår mye bra på dette området i Forsvaret allerede. Jeg var eksempelvis til stede da boken ”Militæretikk” ble lagt fram i januar i år. Boken peker på en rekke grunnleggende dilemmaer som Forsvarets ansatte kan møte på, innenfor mange områder av vår virksomhet. Jeg kan virkelig anbefale dere å lese denne boken !

I arbeidet men handlingsplanen har jeg vært opptatt av vi skal utarbeide et felles verdigrunnlag for forsvarssektoren. Spørsmålet om gode holdninger er uløselig knyttet sammen med å ha et bevisst forhold til verdier. De forskjellige etatene i forsvarssektoren har utarbeidet sine verdigrunnlag som er tilpasset sin egen virksomhet. For meg er det imidlertid viktig at vi også har en felles forståelse på tvers av sektoren av hva som skal kjennetegne forsvarssektoren som helhet. Uansett hvilket fagfelt man jobber med i Forsvaret, er alles mål å understøtte Forsvarets kjerneoppgaver.

Verdigrunnlaget skal bli en verdimessig overbygning som kan gi retning for etatenes eget arbeid med verdier, holdninger og etikk. Jeg gleder meg til dette arbeidet og kommer til å være personlig engasjert i prosjektets fremdrift.

Fra et verdisynspunkt er det også naturlig å trekke frem betydningen av mangfold i Forsvaret. For at vi skal utvikle oss mot større grad av mangfold må vi faktisk forstå verdien av mangfold, og kommunisere dette. Spesielt er jeg opptatt av at vi øker kvinneandelen i Forsvaret, og jeg ønsker ytterligere oppmerksomhet om FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner fred og sikkerhet. Debatten om mangfold handler like mye om hva slags kultur vi ønsker, hvilke oppgaver vi skal løse, og hva samfunnet forventer. Et annet viktig verdispørsmål er våre holdninger til de vernepliktige. Hvordan kan vi best utnytte den ressursen og verdien de representerer?

Et annet sentralt tema i handlingsplanen er nettopp fokuset på ledere som rollemodeller. Fordi vi erkjenner at vi som ledere har et ekstra stort ansvar. Dalseideutvalget påpeker at det er ledernes ansvar at normene etterleves og at organisasjonen innrettes slik at det faktisk er mulig å kontrollere at normene følges. Vi som ledere må forstå vår oppgave som rollemodeller og kulturbærere. Vi skal gi ros gjennom medarbeidersamtaler og i det daglige for atferd som viser godt etisk skjønn. Vi må ta belastningen det er å håndtere kritikkverdige forhold. I den forbindelse vil jeg fremheve at vi i tillegg skal etablere et varslingssystem hvor alle ansatte kan ha et sted å henvende seg uten frykt for sanksjoner. Dalseideutvalget anbefaler også at det bør vurderes å etablere et etisk råd på ledernivå. Jeg mener at et slikt råd skal ha som formål å diskutere aktuelle og mulige dilemmaer som vi står overfor i vårt daglige arbeid. Jeg vil gi anerkjennelse til FLO som allerede har tatt et slikt initiativ.

For at vi skal lykkes med arbeidet med holdninger, etikk og ledelse er vi avhengige av aktivitet på alle nivå i organisasjonen. Det er ikke alltid lett å sette av tilstrekkelig tid til dette, og jeg skal være den første til å erkjenne at den som har skoen på selv vet best hvor den trykker. Det må derfor utarbeides lokale planer som ikke nødvendigvis kopierer handlingsplanen, men som tar inn over seg de samme utfordringene på lokalt nivå. Jeg ser frem til engasjement og aktivitet ute i avdeling, på fregatten, i staber og i departementet. Det er mange her som har både ansvar og mulighet, og jeg oppfordrer dere til å ta fatt på dette arbeidet så fort som dere forlater denne salen.

Bruk og diskuter innholdet i handlingsplanen. Jeg har snakket mye om betydningen av etisk refleksjon i det daglige. Jeg har fremhevet noen tiltak som jeg mener er spesielt viktige og som jeg kommer til å følge med spesielt stort engasjement og interesse: utvikling av et felles verdigrunnlag, understøtte ledere som rollemodeller, at vi skal ha en organisasjon preget av mangfold, samt etablering av et varslingssystem og et etisk råd. På samme måte som jeg har bedyret mitt engasjement i noen saker, oppfordrer jeg dere til å gjøre det samme. Om jeg skal trekke frem et særtrekk som jeg ønsker skal prege det videre arbeidet med holdninger, etikk og ledelse: så må det bli åpenhet. Jeg ønsker at vi skal være åpne med de utfordringene som vi observerer at organisasjonen har, og la oss være åpne ut mot samfunnet om hvem vi er og hva vi står for.

Med dette overrekker jeg handlingsplanen til de fire etatssjefene. Jeg er sikker på at vårt engasjement og måten vi tar arbeidet inn i egen organisasjon er avgjørende for resultatene som oppnås for forsvarssektoren.