Skattefunn og differensiert arbeidsgiveravgift - kumulasjon av statsstøtte

Skattedirektoratet
Postboks 6300 Etterstad
0603  OSLO
 

       
Deres ref                                  Vår ref                                  Dato
                                               06/3945 SL AAT/rla        14.08.2007

Skattefunn og differensiert arbeidsgiveravgift - kumulasjon av statsstøtte

Vi viser til e-post 29. mars 2007 angående ovennevnte.

Finansdepartementet har forstått det slik at det er noe usikkerhet knyttet til hvordan forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til skatteloven (FSFIN) § 16-40-6 femte ledd skal praktiseres i forhold til kumulasjon av statsstøtte gitt til et FoU-prosjekt både gjennom skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling og differensiert arbeidsgiveravgift. Vi vil nedenfor gi vårt syn på dette.

FSFIN § 16-40-6 femte ledd slår fast at dersom skattyter mottar annen offentlig støtte, må det fremgå av revisorbekreftet dokument at summen av den offentlige støtten til prosjektet ikke overstiger høyeste tillatte samlet støtte i henhold til kapittel 14.5 i retningslinjene for statsstøtte fastsatt av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Vi vil i denne forbindelse bemerke at ESAs retningslinjer for statsstøtte ikke lenger er delt inn i kapitler, men i deler og unummererte underkapitler. Henvisningen vil nå derfor være ESAs retningslinjer for statsstøtte Del III: Horisontal støtte kapitlet om støtte til forskning og utvikling og innovasjon (FoUoI) punkt 5. Finansdepartementet vil komme tilbake med en forskriftendring for å oppdatere hjemmelshenvisningen på dette punkt.

Videre angir FSFIN § 16-40-6 femte ledd at dersom samlet offentlig støtte overstiger de angitte grensene, gjøres det reduksjon i skattefradraget. Som offentlig støtte regnes etter bestemmelsen finansiell bistand til prosjektet fra offentlige virkemidler, støtte til prosjektet fra Den europeiske union og differensiert arbeidsgiveravgift.

At differensiert arbeidsgiveravgift er omfattet av slik offentlig støtte ble presisert i bestemmelsen ved forskrift 13. desember 2006 nr. 1412 som følge av gjeninnføringen av differensiert arbeidsgiveravgift. Presiseringen ble tatt inn av informasjonshensyn og for å sikre etterlevelse av våre forpliktelser etter EØS-avtalen.

ESAs retningslinjer for statsstøtte til FoUoI punkt 5 angir at støtteintensiteten kan være 100 prosent av støtteberettigede kostnader for grunnforskning (”fundamental research”), 50 prosent for industriell forskning (”industrial research”) og 25 prosent for forsknings-/utviklingsarbeid (”experimental development”). Disse støtteintensitetene kan økes i særskilte tilfeller listet opp i retningslinjene. For det første kan støtteintensiteten økes med 10 prosent for mellomstore bedrifter, og med 20 prosent for små bedrifter. Videre kan støtteintensiteten etter ESAs regelverk økes med 15 prosent, opp til 80 prosent, for samarbeidsprosjekter som oppfyller særskilte vilkår etter retningslinjene.

Hva som regnes som hhv. mellomstore og små bedrifter er definert i ESAs retningslinjer Del III kapitlet om støtte til mikro, små og mellomstore bedrifter punkt 2. Vi vil i denne forbindelse gjøre oppmerksom på at skattelovforskriftens definisjon av små- og mellomstore bedrifter i § 16-40-5 avviker fra ESAs definisjon. ESA har endret sitt regelverk og innført en videre definisjon av hva som omfattes av små og mellomstore bedrifter. ESA har også innført et skille mellom mikro, små og mellomstore bedrifter. Disse endringene er ikke inkorporert i norsk lovgivning, og ved vurdering av samlet støtte etter FSFIN § 16-40-6 femte ledd må derfor skattelovforskriften legges til grunn i forhold til hva som regnes som små og mellomstore bedrifter. Maksimal støtteintensitet etter skattelovforskriften vil derfor i praksis tilsvare ESAs grenser for støtteintensitet til mellomstore bedrifter slik disse er definert i forskriften. For samarbeidsprosjekter kan støtteintensiteten økes i tråd med ESAs retningslinjer. Finansdepartementet arbeider for tiden med å vurdere endringer i skattelovforskriften i forhold til definisjonen av små- og mellomstore bedrifter, herunder skillet mellom mikro, små og mellomstore bedrifter. Dette kan medføre endringer i de nevnte utgangspunkter.

Det er videre skattelovforskriftens definisjoner som skal legges til grunn i forhold til størrelsen på selve skattefradraget (18 eller 20 prosent). I skjema RF-1053 er det imidlertid henvist til ESAs definisjon. Dette må endres. Det er det interne skatteregelverket som er grunnlaget for skattyteres rettigheter og plikter, og som dermed skal være hjemmelsgrunnlaget det henvises til i skjemaet.

Hva som regnes som støtteberettigede kostnader i forhold til støtteintensiteten, fremgår av ESAs retningslinjer for statsstøtte til FoUoI nevnte punkt 5. Disse kostnadskategoriene vil være avgjørende for utregning av selve støtteintensiteten. Når det gjelder hvilke kostnader som dekkes gjennom skattefradraget, vil utregningen av disse måtte følge Norges forskningsråds regler for brukerstyrte prosjekter, jf. FSFIN § 16-40-6 tredje ledd.

Når tillatt støtteintensitet for et aktuelt prosjekt er fastsatt etter reglene gjennomgått over, må faktisk samlet støtte til FoU-prosjektet beregnes og sammenholdes med tillatte støtte.

Vi vil på bakgrunn av merknader i henvendelsen fra Skattedirektoratet bemerke at FISFIN § 16-40-6 femte ledd, som vil være hjemmelen for kumulasjonsregelen i intern rett, ikke skiller mellom kumulasjon av notifiserte støtteordninger og kumulasjon av notifisert støtteordning og bagatellmessig støtte. Kumulasjonsreglene i skatteloveforskriften må derfor praktiseres likt uavhengig av om støtten gitt gjennom arbeidsgiveravgiften er gitt som notifisert støtte (sone II-V) eller som bagatellmessig støtte (sone Ia). For bedrifter i alle sonene legges på denne bakgrunn andelen støtte gitt gjennom de ulike ordningene sammen, og sammenholdes med tillatt støtteintensitet.

I forhold til bagatellmessig støtte følger det samme av de nye reglene for bagatellmessig støtte, jf. kommisjonsforordning nr. 1998/2006 som er gjennomført i norsk rett ved kgl.res. 4. mai 2007 som endret forskrift 5. desember 2003 nr. 1429 om gjennomføring av EØS-regler om unntak fra notifikasjonsplikten for enkelte former for offentlig støtte § 2. Den nevnte forordningen artikkel 2 nr. 5 sier at bagatellmessig støtte ikke skal slås sammen med annen statsstøtte for de samme støtteberettigede kostnadene dersom sammenslåingen fører til at støtteintensiteten blir høyere en det som er fastsatt i et gruppeunntak eller særskilt vedtak. Dette innebærer ikke at det er nødvendig å beregne hvor stor del av skattefradraget som omfatter støtte til arbeidsgiveravgift. Det er tilstrekkelig for anvendelsen av regelverket å slå fast at det gis støtte til samme kostnad ved den notifiserte og den bagatellmessige støtten.

Faktisk støtte gitt gjennom skattefradraget beregnes etter bestemmelsene i skatteloven § 16-40, jf. FSFIN § 16-40-6. Støtte gitt gjennom arbeidsgiveravgiften for en aktuell ansatt fastsettes for foretak i sone II-IV (notifisert støtte) ved å beregne differansen mellom full sats og den aktuelle differensierte satsen, og så multiplisere dette med utbetalt lønn. Dersom en ansatt bare delvis arbeider på et Skattefunn-prosjekt, reduseres støttebeløpet pro rata. Vi vil i denne forbindelse bemerke at støtten gitt til prosjektet gjennom differensiert arbeidsgiveravgift, må beregnes av hele den aktuelle lønnen, og ikke bare i forhold til den maksimale timesatsen som gjelder ved beregning av skattefradraget etter FSFIN § 16-40-6 tredje ledd. For foretak i sone Ia (bagatellmessig støtte) skal gjennomsnittlig satsreduksjon i foretaket legges til grunn for beregningen av støtten gitt gjennom redusert arbeidsgiveravgift. Dersom prosjektet også mottar et annet offentlig tilskudd skal dette også legges til ved beregning av samlet faktisk støtte. Det er viktig ved beregning av samlet netto støtte å ta hensyn til at støtten gjennom arbeidsgiveravgiften og tilskudd er skattepliktig inntekt (brutto støtte), mens støtten gjennom skattefradraget ikke kommer til beskatning (netto støtte), jf. skatteloven § 5-31 bokstav c.

Samlet støtte sammenholdes så med høyeste tillatte støtte beregnet etter ESAs regelverk slik som angitt over. Dersom samlet støtte overstiger tillatt støtte, reduseres skattefradraget med det overskytende.

Med hilsen
Ole Todal Jenssen  e.f.
seniorrådgiver

                                                 Åsne Hana Torgersen
                                                 seniorrådgiver

Gjenpart: Norges forskningsråd