Skjermingsmetoden for selvstendig næringsdrivende

Norges Bondelag
Postboks 9354 Grønland
0135  OSLO
For: Svein Aalling 

       
Deres ref                           Vår ref                        Dato.
                                       07/2136 SL AGE/KR       18.06.2007
                                                                 
Skjermingsmetoden for selvstendig næringsdrivende - spørsmål knyttet til skatteloven § 12-12 og folketrygdloven § 23-2

Vi viser til telefonsamtale den 19. april 2007 om enkelte spørsmål knyttet til beregning av personinntekt for selvstendig næringsdrivende.

Etter skatteloven § 12-12 annet ledd bokstav c skal det ved fastsettelsen av skjermingsgrunnlaget blant annet gjøres fradrag for gjeld til finansinstitusjoner.
Finansieringsvirksomhetsloven (finansvl.) § 1-3 første ledd inneholder en legaldefinisjon av finansinstitusjon for sitt område: ”Som finansinstitusjon regnes selskap, foretak eller annen institusjon som driver finansieringsvirksomhet unntatt 1) offentlige kredittinstitusjoner og fond…”.

Det er fra Bondelagets side stilt spørsmål om legaldefinisjonen av finansinstitusjon i finansvl. § 1-3 skal legges til grunn ved tolkningen av skatteloven § 12-12 annet ledd bokstav c, slik at offentlige kredittinstitusjoner derfor ikke omfattes.

Det er også stilt spørsmål om endringen av folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav c, d og e var ment å innebære en realitetsendring i forhold til hvilken trygdeavgiftssats som skal benyttes på arbeidsgodtgjørelse i deltakerlignede selskap innen jord- og skogbruk.

Departementet bemerker:

Spørsmål om tolkningen av begrepet ”finansinstitusjon” i skatteloven § 12-12
Begrepet ”finansinstitusjon” vil etter en normal språklig forståelse omfatte både private og offentlige finans- og kredittinstitusjoner. For at ikke offentlige kredittinstitusjoner skulle omfattes av reglene i finansieringsvirksomhetsloven, var det derfor nødvendig å oppstille et utrykkelig unntak for disse, jf. finansvl. § 1-3 første ledd nr. 1.

Skatteloven § 12-12 annet ledd bokstav c inneholder ingen henvisning til finansieringsvirksomhetsloven. Begrepet finansinstitusjon slik det er benyttet i skatteloven omfatter dermed både offentlige og private finansinstitusjoner.

Spørsmål om trygdeavgiftssats for arbeidsgodtgjørelse fra deltakerlignet selskap innen jord- og skogbruk
Etter selskapsloven § 2-26 kan en deltaker i deltakerlignet selskap som tar del i forvaltningen av selskapet eller på annen måte yter en arbeidsinnsats i selskapet, ha krav på å få utbetalt en særskilt godtgjørelse for dette. Godtgjørelsen behandles som en fradragsberettiget driftskostnad hos selskapet og normalt som skattepliktig virksomhetsinntekt hos deltakeren. Etter skatteloven § 12-2 første ledd bokstav f regnes slik godtgjørelse som personinntekt.

I utgangspunktet skal det beregnes trygdeavgift med høy sats for personinntekt fastsatt etter skatteloven § 12-2 dersom ingen av alternativene i nr. 1 eller 2 omfatter inntekten, jf. folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3. For personinntekt fastsatt etter skatteloven
§ 12-10 vunnet ved jord- og skogbruk, skal trygdeavgift beregnes med mellomsats, jf. folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav d. Godtgjørelse fra deltakerlignet selskap er ikke nevnt i nr. 1 eller nr. 2, og etter lovens hovedregel skal trygdeavgift i utgangspunktet derfor beregnes med høy sats.

Det foreligger imidlertid en langvarig ligningspraksis om at også arbeidsgodtgjørelse fra deltakerlignet selskap innen jord- og skogbruk undergis trygdeavgift med den mellomste satsen. Det rettslige grunnlaget for denne praksisen var likevel noe uklart ettersom lovteksten bare viste til beregnet personinntekt for aktiv deltaker, jf. tidligere skatteloven
§ 12-10 første ledd bokstav, som var ”vunnet ved jordbruk med binæringer og skogbruk”, jf. tidligere folketrygdloven § 23-3 nr. 2 bokstav d.

I forbindelse med at delingsmodellen ble opphevet og skjermingsmetoden ble innført, ble det foretatt en oppretting av lovteksten i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav c, d og e for å oppnå korrekt henvisning til skatteloven § 12-10. Det foreligger fortsatt ikke utrykklig hjemmel for den ligningspraksis som er nevnt ovenfor, og det er på denne bakgrunn stilt spørsmål om det har vært hensikten å endre praksis gjennom oppretting av lovteksten.

Endringen av folketrygdloven § 23-3 i forbindelse med innføringen av skjermings-metoden var ikke ment å innebære noen realitetsendring i forhold til den ligningspraksis som foreligger. Etter departementets syn tilsier hensynet til å likestille virksomhetsinntekter fra jord- og skogbruk at også inntekt i form av godtgjørelse fra deltakerlignet selskap undergis trygdeavgift med mellomsats. Det legges til grunn at dette er i samsvar med Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv til folketrygden der det forutsetningsvis fremgår at avgift på næringsinntekt innen jord- og skogbruk skal være 7,8 prosent (mellomsats).

Departementet vil vurdere om folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav d bør foreslås endret, slik at det fremgår uttrykkelig at også trygdeavgift av personinntekt i form av godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap innen jord- og skogbruk, skal fastsettes med mellomsats.

Med hilsen
Kåre Aasen Tveit e.f.
lovrådgiver

                                                       Anne Gro Enger
                                                       seniorrådgiver

Kopi: Skattedirektoratet