Spørsmål av 6. juli 2007 fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen vedrørende merverdiavgiftskompensasjon

Det vises til brev av 6. juli 2007 hvor jeg bes om å besvare representantens spørsmål knyttet til utbetalinger av merverdiavgiftskompensasjon til Saltdal kommune. Mitt svar er utarbeidet på grunnlag av innspill fra Kommunal- og regionaldepartementet. Den generelle merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommunesektoren ble innført fra 1. januar 2004. Ordningen avløste en begrenset ordning som ble innført i 1995, hvor kompensasjon kun ble gitt for merverdiavgift på kjøp av enkelte tjenester.

Formålet med den generelle kompensasjonsordningen har vært å motvirke forskjellsbehandlingen mellom kommunal egenproduksjon og kjøp fra merverdiavgiftspliktige aktører. Kommunene yter i stor grad tjenester som er unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Siden kommunene dermed ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til denne virksomheten, har kommunene en økonomisk gevinst ved å produsere merverdiavgiftspliktige tjenester med egne ansatte uten merverdiavgift framfor å kjøpe tjenestene med merverdiavgift fra andre. Ved at kommunene får kompensert all inngående merverdiavgift, vil merverdiavgiften ikke representere noen ekstrakostnad ved kjøp av eksterne tjenester. Den generelle kompensasjonsordningen innebærer dermed at merverdiavgiften ikke påvirker kommunenes valg mellom egenproduksjon eller kjøp fra andre. Ordningen gjør også at merverdiavgiften er nøytral mellom ulike kommunale samarbeidsformer. Ved kjøp av avgiftspliktige tjenester fra en vertskommune får kommunene kompensert merverdiavgiften. Merverdiavgiften påvirker dermed ikke valg av organisasjonsform.  

Innføringen av den generelle kompensasjonsordningen var forutsatt å ikke endre de økonomiske rammene for verken staten eller kommunesektoren. Kommunenes rammetilskudd ble derfor redusert med et beløp som tilsvarte det de fikk i ekstra kompensasjonsinntekter i 2004 som følge av at ordningen gikk fra å være begrenset til å bli generell. For kommunesektoren gikk dette altså samlet sett i null. Dersom kompensasjonsordningen skal fungere etter hensikten, må trekket i rammetilskudd fra den enkelte kommune være uavhengig av de faktiske utgifter til merverdiavgift og uavhengig av det beløpet som gis i kompensasjon til den enkelte kommune. Finansieringen av ordningen ble derfor utformet for å ivareta dette hensynet.

Den kommunevise fordelingen av uttrekket baserer seg på regnskapstall for mottatt kompensasjon i 2004 samt kriteriene i inntektssystemet. Man har her fulgt den samme framgangsmåten som ved alle andre uttrekk. Dette er en fremgangsmåte det er full prinsipiell enighet mellom staten og kommunesektoren ved KS om å følge, ved at det i en overgangsperiode på fem år legges stadig større vekt på inntektssystemets kriterier. Fra og med 2008 vil uttrekket utelukkende basere seg på disse.

Den delen av det samlede uttrekket som kan henføres til investeringer, er blitt fordelt jevnt ut på den enkelte kommune, både på kort og lang sikt. Svingninger i investeringsnivået vil måtte antas å jevne seg ut over tid, og det ville ikke ha vært riktig dersom investeringsnivået i et gitt år skulle hatt konsekvenser for inntektsnivået gjennom hele overgangsperioden. Den enkelte kommunes kompensasjonskrav det enkelte år vil avvike fra den opprinnelige reduksjonen i rammetilskudd. Dette følger særlig av svingninger i kommunens investeringsnivå fra år til år, men også av at kommunen endrer sitt omfang av kjøp av tjenester fra andre.

I beregningene som ligger til grunn for det kortsiktige trekket til Saltdal kommune, er samlet kompensasjon fra drift og investeringer anslått å utgjøre om lag 8,8 millioner kroner. Kommunen har mottatt hhv. om lag 5,4; 6,5 og 6,7 millioner kroner i de tre årene ordningen har virket. Kommunen har hatt en økning i kompensasjonen fra anskaffelser i driften, men har ligget på et relativt lavt investeringsnivå i perioden. Som nevnt må dette ses i sammenheng med at ordningen har virket i relativt kort tid, og variasjoner i investeringsnivået er antatt å jevne seg ut over tid. Samme antakelse lå også til grunn for finansieringen av den tidligere, begrensede ordningen, der Saltdal kommune, som følge av store investeringer i 2001 og 2002, kunne motta relativt mye kompensasjon i disse årene, uten at trekket ble endret av den grunn.

Med hilsen

Kristin Halvorsen