Svar på spm. 573 fra stortingsrepresentant Svein Flåtten

Skriftlig spørsmål nr. 573 fra Svein Flåtten vedrørende merverdiavgiftskrav for allmennytige og frivillige organisasjoner

Jeg viser til brev 9. februar 2007 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Svein Flåtten:

Vil finansministeren sørge for at staten i kjølvannet av Hunsbedt- og Porthuset-dommene ikke påberoper seg foreldelse av merverdiavgiftskrav overfor allmennyttige og frivillige organisasjoner m.v. innenfor kultur og idrettsområdet, i saker hvor kravet er fremmet i rett tid og hvor kravet har sitt utspring i et ugyldig vedtak fra et fylkesskattekontor eller fra Klagenemnda for merverdiavgift?

Begrunnelse:
Opprinnelig var adgangen til å frafalle foreldelsesinnsigelser delegert fra Finansdepartementet til de underliggende etater. I desember 2005 ble denne fullmakten inndratt, og det ble gitt uttrykk for at tidligere lempelig praksis med å frafalle innsigelser skulle endres. Det er opplyst fra departementet at ingen krav i kjølvannet av de i spørsmålet nevnte saker er innvilget som følge av frafall av foreldelsesinnsigelse. Men det er på det rene at departementet har frafalt slik innsigelse overfor kjøreskoler som uriktig var blitt pålagt å betale mva (Arve-saken, mars 2006).
Det er også slik at det vil være naturlig ikke å anse kravet i forhold til tidligere vedtak som foreldet, før disse eventuelt er foreldet etter at tilleggsfristene har løpt ut i forhold til departementets nye forståelse av regelverket i (september 2006). En forståelse som for øvrig er i tråd med det som mange organisasjoner har hevdet hele tiden. 

Svar:
Jeg vil innledningsvis vise til at myndigheten til å frafalle foreldelsesinnsigelser for krav mot staten i utgangspunktet hører inn under Stortinget, jf. Grunnloven § 75 d. Ved stortingsvedtak av 24. mars 1955 ble Kongen gitt en generell fullmakt til å treffe slike avgjørelser. Denne har senere har blitt delegert til departementene, jf. senest kgl.res. 20. desember 2002 (tidl. kgl.res. 29. mai 1992). Departementene kan etter fullmakten frafalle foreldelsesinnsigelser for inntil ti år tilbake i tid, basert på en konkret rimelighetsvurdering. Fullmakten praktiseres i tråd med retningslinjer utarbeidet av Justisdepartementet, jf. rundskriv G-82/92.

Krav på merverdiavgift foreldes som utgangspunkt etter den alminnelige foreldelsesfrist på tre år. For slike krav ble fullmakten tidligere praktisert slik at foreldelsesinnsigelsen ble frafalt for inntil ti år tilbake i tid, forutsatt at kravet var betryggende dokumentert, og det verken var tvil om sakens faktiske eller rettslige side. Fullmakten var delegert til Skattedirektoratet og fylkesskattekontorene for inntil henholdsvis 100 000 og 10 000 kroner. Ved departementets brev til Skattedirektoratet 7. desember 2005 ble disse fullmaktene trukket tilbake og det ble samtidig varslet at man ville stramme inn praksisen. Dette hadde blant annet sammenheng med de provenymessige konsekvenser praksisen kunne få som følge av Hunsbedt- og Porthuset-dommene. Frafallelse av foreldelsesinnsigelse for merverdiavgiftskrav er nå kun aktuelt i spesielle tilfeller, og avgjørelsen treffes av Finansdepartementet.

Etter Høyesteretts avklaring av rettstilstanden i forbindelse med de nevnte dommer har et stort antall avgiftspliktige fått en større fradragsrett enn tidligere antatt. Dersom de av denne grunn har et krav på til gode avgift vil de kunne kreve dette utbetalt innenfor den alminnelige foreldelsesfrist på tre år. Det er statens utgangspunkt at det ikke løper noen tilleggsfrist i disse tilfellene.

På grunn av det store antall avgiftspliktige som berøres av dette vil det av provenymessige hensyn ikke være forsvarlig å gi et generelt tilsagn om at foreldelsesinnsigelsen ikke vil bli påberopt. Av hensyn til likebehandling blant de avgiftspliktige kan slikt tilsagn heller ikke gis overfor en bestemt gruppe, inkludert allmennyttige og frivillige organisasjoner innen kultur og idrett. Hver sak vil bli vurdert konkret både i forhold til foreldelsesloven og i henhold til de gjeldende retningslinjer for frafallelse av foreldelsesinnsigelse på merverdiavgiftsområdet. Dette gjelder også i forhold til de avgiftspliktige som forut for Hunsbedt- og Porthuset-dommene forsøkte å kreve et tilsvarende fradrag overfor avgiftsmyndighetene uten å få medhold. Jeg kan imidlertid opplyse at departementet ikke har mottatt noen søknader om frafall av foreldelsesinnsigelse fra allmennyttige eller frivillige organisasjoner i denne sammenheng.

I den nevnte saken om Arves Trafikkskole kom Høyesterett til at hjemmelen for det aktuelle tilbakebetalingskravet hadde tilbakevirkende kraft i strid med Grunnloven § 97. Departementet mente at dette var et så spesielt tilfelle at tilsvarende krav burde utbetales uavhengig av foreldelsesreglene. Det ble blant annet vektlagt at det gjaldt en klart avgrenset gruppe næringsdrivende og at de provenymessige konsekvensene var begrensede. Etter departementets oppfatning er det vesentlig forskjellig at en lov blir funnet grunnlovsstridig og at det er uenighet om fortolkningen av en lovbestemmelse, slik tilfellet har vært i Hunsbedt- og Porthuset-sakene.

Med hilsen
Kristin Halvorsen