Dokument 8:141 S Representantforslag fra Venstre

Jeg viser til brev av 5. mai 2011 fra Stortingets finanskomité der det fremmes forslag om at det snarest skal settes ned en ny ”grønn skattekommisjon” med sikte på å utrede en grønn skattereform som kan tre i kraft fra 2016.

Miljøavgifter er et viktig virkemiddel for å bedre miljøet. Avgifter bidrar til å gjøre det mer kostbart å forurense, og på den måten blir det mer lønnsomt for enkeltpersoner og bedrifter å benytte mindre forurensende produkter og produksjonsprosesser. Økonomiske virkemidler, som avgifter og omsettelige kvoter, er ofte best egnet til å oppfylle mål og forpliktelser i miljøpolitikken til så lave kostnader som mulig. Bruk av miljøavgifter er dessuten i tråd med prinsippet om at forurenseren betaler. Samtidig kan inntektene benyttes til å redusere skatter og avgifter som bidrar til dårligere ressursbruk i samfunnet, blant annet skatt på arbeid.

Norge var tidlig ute med å innføre miljøavgifter. Svovelavgiften ble innført i 1971, og Norge var et de første land i verden som innførte CO2-avgift i 1991. I Norge har vi de siste 20 årene gjennomført flere utredninger av miljøavgifter. Den kan nevnes at Miljøavgiftsutvalget la fram sin utredning i 1992, jf. NOU 1992: 3 Mot en mer kostnadseffektiv miljøpolitikk i 1990-årene.  Grønn skattekommisjon ble oppnevnt i 1994 og avga sin innstilling i 1996, jf. NOU 1996: 9 Grønne skatter – en politikk for bedre miljø og økt sysselsetting.  Av nyere dato er Særavgiftsutvalget sin utredning i fra 2007, jf. NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene. Også dette utvalget hadde en relativt grundig gjennomgang av miljøavgiftene.

Det er forslagstillernes syn at Grønn skattekommisjon ikke på langt nær ble fulgt opp på en tilstrekkelig måte. Både Grønn skattekommisjon og Særavgiftsutvalget var sammensatt av representanter fra miljøbevegelsen og fra partene i arbeidslivet. Ingen av utvalgene var enstemmige. I Grønn skattekommisjon var det stor uenighet om hvor langt en ville gå med å utvide CO2-avgiften. Et flertall i utvalget foreslo en utvidelse som verken representantene fra industrien eller partene i arbeidslivet kunne akseptere.  Denne uenigheten viser at en må balansere hensynet til at å redusere utslipp over tid med hensynet til mulighetene for norsk næringsliv til å hevde seg i den internasjonale konkurransen.

Som vi vet ble mange av forslagene fra Grønn skattekommisjon drøftet og fremmet av Regjeringen Bondevik I, i St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter. Da Regjeringen Bondevik I inngikk et forlik med Arbeiderpartiet ble flere av forslagene iverksatt som del av en grønn skatteomlegging fra 1. januar 1999, jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98). Istedenfor forslaget om å utvide CO2-aviften til å omfatte prosessindustrien gikk et bredt flertall inn for at et kvotesystem for klimagasser ble utredet. Fra 2005 ble det innført et begrenset nasjonalt system for handel med CO2-kvoter. Dette kvotesystemet ble utvidet og integrert med kvotesystemet i EU fra 1. januar 2008.  Fra 2013 vil også prosessindustrien bli omfattet av kvotesystemet. Størstedelen av klimagassutslippene er da enten omfattet av EUs kvotesystem eller av CO2-avgiften. De fleste bedrifter og forbrukere står dermed overfor en pris på sine utslipp.

I representantskapsforslaget er det en tabell som tar for seg forslagene til Grønn skattekommisjon. Departementet vil blant annet vise til at fritaket for autodieselavgiften på busser ble fjernet i 1999 og bussdriften ble i den forbindelse kompensert for merkostnadene.  Dette forslaget fra Grønn skattekommisjons er altså gjennomført. Det samme gjelder avvikling av støtten til kullgruvedrift på Svalbard.

Regjeringen har de siste årene gjort flere endringer for å styrke avgifter som virkemiddel for å bedre miljøet. I 2007 ble det innført NOx-avgift som ble erstattet med en avtale i 2008. Bilavgiftene er lagt om i mer miljøvennlig retning ved at engangsavgiften avhenger av CO2-utslipp og ved at årsavgiften har blitt differensiert etter bilenes miljøegenskaper. Videre innførte Regjeringen Bondevik II avgifter på klimagassene HFK og PFK i 2002. Verken innføring av NOx-avgiften, CO2-komponent i engangsavgiften eller avgiftene på HFK og PFK ble i sin tid foreslått av Grønn skattekommisjon.  Dette er viktige avgiftsomlegginger som har bidratt til lavere klimagassutslipp og til at vi kan nå NOx-forpliktelsen i Gøteborgprotokollen. I tillegg er CO2-avgiften økt for innenriks luftfart, og grunnavgiften på fyringsolje, bensinavgiften og dieselavgiften er økt.

Representanten viser til at grønn skatteveksling er ønskelig. I den forbindelse viser jeg til at Regjeringen også har gjennomført skattependringer som har redusert marginalskatten på arbeid. Skattereformen i 2006 har bidratt til at arbeids- og kapitalinntekter blir behandlet likere, og det er gitt store skattelettelser til brede grupper med lave og midlere lønnsinntekter.  Det vises til Meld. St. 11 (2010-2011)Evalueringen av skattereformen 2006 for en nærmere beskrivelse av hvordan skattereformen i 2006 har virket.

Forslagstillerne foreslår en ny grønn skattekommisjon. Flere av forslagene i NOU 1996: 9 er fulgt opp, og det er gjennomført forbedringer av avgiftssystem som Grønn skattekommisjon ikke foreslo. Blant annet er det innført et kvotesystem for klimagasser.  Regjeringen arbeider kontinuering med å få et skattesystem som både stimulerer til miljøvennlig adferd og til arbeid. Vi kan ikke se behov for at det settes ned en ny grønn skattekommisjon.

 

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen