Svar på spm 2 ang Meld.St.15 (2010-2011) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010

Finansdepartementets svar:
Regnskapsreglene som Finansdepartementet har fastsatt for Norges Bank, jf. forskrift 1. januar 2011 nr. 1 om årsregnskap m.m. for Norges Bank, innebærer (i tråd med vanlige regnskapsprinsipper) at det er opptjent honorar som kostnadsføres i bankens regnskaper, og ikke utbetalt honorar.

Norges Bank innførte i 2009 en ny struktur for avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltningsselskaper. I den nye strukturen vil forvaltere bare få utbetalt en viss andel av sitt opptjente honorar de første fem årene. Utbetalingsandelen øker jo lengre mandatet har vært aktivt. Systemet med å holde tilbake deler av honoraret bidrar til å sikre større grad av sammenfall mellom forvalternes interesser og fondets overordnede målsetting. Den nye strukturen innebærer også at det avkastningsavhengige honoraret er knyttet til hele historikken for mandatet. Dersom en forvalter opplever en periode med negative resultater, vil dette føre til at opptjent, ikke-utbetalt honorar reduseres. Dette vil dermed innebære en form for negativ bonus, men altså ikke slik at forvalter samlet sett kommer ut med negativ bonus over hele perioden.

I løpet av 2009 innførte Norges Bank tak på årlige honorarer i samtlige mandatavtaler med eksterne forvaltere. Honorar som opptjenes utover taket vil kunne komme til utbetaling senere, men bare dersom meravkastningen siden starten da fortsatt er positiv. Slik sett ivaretar avtalen mandatets langsiktige insentiver også etter at årlig honorar når taket. Meravkastningen er i avtalene definert som avkastning utover en referanseindeks og en ekstramargin. Ved oppsigelse av avtalen vil opptjente honorarer utover taket ikke komme til utbetaling.

Norges Bank har i årsrapporten om forvaltningen av SPU for 2010 opplyst at med de endringene som er gjennomført, vil ikke fremtidige honorarer for et enkeltmandat i enkeltår komme opp til nivåene fra 2009.

I Meld. St. 15 (2010-2011) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010 varslet departementet at det legges opp til å supplere dagens bestemmelse i mandatet for SPU om at fondet skal beholde den vesentligste delen av oppnådd meravkastning, når en bruker avkastningsavhengig godtgjøring til eksterne forvaltere, med en ny bestemmelse om at banken også skal ha tak på avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere. Departementet vil ta endelig stilling til utformingen av bestemmelsen om honorartak etter Stortingets behandling av meldingen.

Når det gjelder spørsmålet om rapportering av faktiske honorarkostnader per forvaltningsselskap per år vises det til at Norges Bank oppgir totalt kostnadsført honorar per år til eksterne forvaltere, herunder opptjente avkastningsavhengige honorarer. Det redegjøres også for hvor stor andel av oppnådd mer-/mindreavkastning som kan knyttes til ekstern forvaltning, med fordeling på aksjer og renter. Etter departementets vurdering gir banken i dag samlet sett opplysninger om ekstern forvaltning som er i tråd med anerkjent praksis internasjonalt.

Norges Bank nyter godt av en sterk forhandlingsposisjon vis-à-vis eksterne forvaltere som følge av fondets størrelse og anseelse. Dette innebærer at banken normalt vil få tilgang til de beste forvalterne internasjonalt, og at de kan ha mulighet til å oppnå lavere honorarer enn mange andre kunder. Muligheten til å oppnå gode betingelser vil kunne svekkes dersom en offentliggjør detaljer i kontraktene med enkeltforvaltere. Normalt vil navn på enkeltforvaltere, forvaltningskapital og oppnådd honorar bli oppfattet å være forretningssensitiv informasjon. Offentliggjøring av denne type informasjon vil derfor kunne få som konsekvens at banken må betale en høyere pris for eksterne forvaltningstjenester enn i dag eller at de ikke får tilgang til de beste forvalterne. Departementet mener derfor at hensynet til åpenhet må avveies mot hensynet til en effektiv gjennomføring av forvalteroppdraget.