Historisk arkiv

Svar på spm 8 ang Meld.St.15 (2010-2011) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Referanseindeksen for obligasjoner

Spørsmål:
I meldingen diskuteres et forslag fra Norges Bank om å ”forenkle” referanseindeksen for obligasjoner ved å ta ut pantesikrede og statsrelaterte obligasjoner fra indeksen. Norges Bank har imidlertid i dag en betydelig overvekt, og en uttalt entusiasme for, pantesikrede obligasjoner. Hvorfor nevner ikke departementet dette i meldingen? Og hva er departementets forklaring på at Norges Bank på den ene siden ønsker å fjerne pantesikrede obligasjoner fra referanseindeksen, men de samtidig sitter på en betydelig overvekt av slike i sin portefølje? Dersom pantesikrede obligasjoner fjernes fra referanseindeksen, forventer departementet at Norges Bank vil redusere investeringene i slike obligasjoner til null, eller nær null? Eller forventer departementet at Norges Bank vil fortsette å holde en betydelig andel av obligasjonsporteføljen  i pantesikrede obligasjoner i mange år fremover?


Svar:
Departementet har ikke tatt endelig stilling til forslagene i Norges Banks brev 18. mars 2011. I omtalen av brevet i Meld. St. 15 (2010-2011) har departementet lagt vekt på å presentere forslaget i brevet og å gi noen foreløpige vurderinger. Norges Banks råd gjelder fondets langsiktige investeringsstrategi. Opplysninger om hvilke over- og undervekter den faktiske porteføljen har i forhold til dagens referanseindeks ble derfor ikke vurdert som nødvendige for å forstå bankens råd eller departementets foreløpige vurderinger i Meld. St. nr. 15 (2010-2011).

Norges Banks brev inneholder flere råd. Det foreslås å redusere antall segmenter i referanseindeksen for nominelle obligasjoner fra fire til to. Videre foreslår banken at 70 pst. av referanseindeksen skal bestå av statsobligasjoner og 30 pst. av selskapsobligasjoner. Mens kredittrisikoen i statsobligasjoner historisk har vært lav, har selskapsobligasjoner et visst innslag av kredittrisiko. Pantesikrede obligasjoner og statsrelaterte obligasjoner, som er de segmentene som foreslås tatt ut, oppfattes som mellomformer mellom stat- og selskapsobligasjoner.

Norges Bank skriver videre at den strategiske referanseindeksen som departementet fastsetter ikke kan gjenspeile all risiko fondet bør være eksponert mot til enhver tid, og at lett tilgjengelige, investerbare og etterprøvbare markedsindekser har flere svakheter knyttet til ekskludering av obligasjoner og representativitet. Norges Bank skriver at vurderinger av hvilken risiko fondet bør være eksponert mot til enhver tid må baseres på skjønn og være en del av den operative forvaltningen. Norges Bank mener dette taler for at de etablerer en operativ referanseportefølje innenfor rammen av forvaltningsmandatet.

Dersom den operative referanseporteføljen som Norges Bank etablerer avviker fra den strategiske referanseindeksen som departementet har fastsatt, vil banken trekke på eksisterende rammer for avvik fra den strategiske referanseindeksen, herunder rammen for relativ volatilitet.

Hvorvidt Norges Bank over- eller undervekter pantesikrede obligasjoner i framtiden må forventes å avhenge av flere forhold, herunder hvilke avvik fra en evt. ny referanseindeks som tillates i mandatet fra Finansdepartementet og hvilke markedssyn Norges Bank har.

Norges Bank skriver at den operative referanseporteføljen vil være et verktøy for å kommunisere hvilke tilpasninger de gjør i forvaltningen av obligasjonsinvesteringene innenfor rammen av forvaltningsmandatet. Brevet fra Norges Bank må derfor forstås slik at dersom de etablerer en operativ referanseportefølje, og dersom denne inneholder en langsiktig strategisk over- eller undervekt mot pantesikrede obligasjoner, så vil det bli kommunisert sammen med analyser av hvilken risiko som ligger i dette. Etter departementets syn vil det kunne gi økt åpenhet om risikoen og resultatene knyttet til avvik fra referanseindeksen og bidra til økt åpenhet om forvaltningen. I en samlet vurdering av hvordan endringer i forvaltningen av obligasjonsporteføljen vil påvirke muligheten for å evaluere resultatene vil rollen til en slik operativ referanseportefølje derfor være ett av flere hensyn.