Dokument 8:83 S (2012-2013) Representantforslag om inntektspolitisk samarbeid gjennom statlig deltakelse i lønnsoppgjøret

Jeg viser til brev 9. april 2013 fra representantene Ketil Solvik-Olsen, Christian Tybring-Gjedde, Kenneth Svendsen, Ida Marie Holen og Robert Eriksson der det fremmes følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen i fremtidige lønnsoppgjør aktivt medvirke til at konkurransekraften i norsk industri opprettholdes ved at det i revidert statsbudsjett fremmes forslag om skatte- og avgiftslettelser som et bidrag i forhandlingene.

Forslaget begrunnes bl.a. med at “…staten bør ta en mer aktiv rolle i vårens lønnsoppgjør for å motvirke at konkurranseevnen svekkes ytterligere. Et slikt myndighetsbidrag kan være å redusere skatte- og avgiftsnivået slik at behovet for store bruttolønnsøkninger blir mindre. Dette vil sikre arbeidstakere en god kjøpekraftsutvikling uten at kostnadsbildet for virksomhetene øker tilsvarende. Konkurranseutsatt næringsliv vil ikke tape så mye konkurransekraft som et tradisjonelt lønnsoppgjør kan medføre”.

Videre fremheves det at “Trepartssamarbeidet skal være et samarbeid mellom tre parter, nemlig staten, arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner. Det kan i dag være vanskelig å se hva som er statens bidrag i dette samarbeidet utover å stille med riksmekleren og lokaler til forhandlinger”.

Jeg viser til vedlagt brev av 13. april i fjor som tilsvar på Dokument 8:67 S (2011-2012) Representantforslag om inntektspolitisk samarbeid gjennom statlig deltakelse i lønnsoppgjøret.

Jeg pekte der på at å koble sammen skattepolitikk og lønnsoppgjør ikke er et godt svar på de utfordringer vi står overfor. Vi må ikke undergrave det ansvaret partene må ha for å holde lønnsveksten innenfor rammer som konkurranseutsatte næringer kan leve med over tid. Årets lønnsoppgjør er nå godt i gang, og resultatene så langt tyder på at partene er seg dette ansvaret bevisst. Tilleggene det er blitt enighet om er mer moderate enn i de foregående årene. Nå er det viktig at andre sektorer følger opp dette i sine forhandlinger.

I årets forslag skriver representantene at en eventuell skattelette må dekkes inn gjennom å redusere utgiftene på budsjettet, men angir ikke hvilke utgifter de vil kutte. Representantene unngår dermed å ta stilling til hva lønnstakerne må gi avkall på i form av reduserte tjenester eller stønadsordninger for å få lavere skatt. Jeg vil uansett advare sterkt mot å frigjøre seg fra handlingsregelen.    

Regjeringen legger vekt på å føre en politikk som legger til rette for å drive næringsvirksomhet og for et godt fungerende arbeidsmarked med lav arbeidsledighet. Det er også viktig for partene i arbeidslivet. Vi skal heller ikke undervurdere betydningen av den dialogen og samordningen som finner sted i det norske systemet for lønnsdannelse. Norske myndigheter både deltar og legger til rette for denne samordningen. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), som administreres av Arbeidsdepartementet, og Regjeringens kontaktutvalg, som ledes av statsministeren, er viktige institusjoner i denne sammenhengen.

Med hilsen

Sigbjørn Johnsen

Vedlegg