Spørsmål nr. 64-2 til Meld. St. 12 (2012-2013)

Det vises til brev datert 22. februar 2013 fra Fremskrittspartiets fraksjon i Stortingets finanskomité.

Spørsmål 64-2:
“Regjeringen skriver i Perspektivmeldingen: “Nivået på norske skatter og avgifter er høyere enn gjennomsnittet for OECD-landene. Med brede skattegrunnlag som fanger opp faktiske inntekter, likebehandles ulike virksomheter og investeringer, og skattesatsene kan holdes lavere enn de ellers måtte vært. Det fremmer lønnsomme investeringer og vekstevnen i norsk økonomi.” Mener regjeringen lavere skattenivå enn i dag vil fremme lønnsomme investeringer og vekstevnen i norsk økonomi? Eventuelt hvorfor ikke.”

Finansdepartementets svar:
Det er et sentralt resultat i forskning på offentlig økonomi at høye skattesatser på smale skattegrunnlag gir høyere samfunnsøkonomiske kostnader ved beskatning enn lave skattesatser på brede skattegrunnlag. Dette gjelder uavhengig av skattenivå. Sitatet fra Perspektivmeldingen er følgelig ikke et argument for lavere skattenivå. Det er imidlertid et argument for at det er særskilt viktig for Norge, som har et relativt høyt skattenivå, å utforme skattesystemet slik at det gir et lavest mulig effektivitetstap. Brede skattegrunnlag er et av hovedprinsippene bak skattereformen i 1992.

Et lavere skattenivå fremmer ikke nødvendigvis lønnsomme investeringer og vekstevnen i norsk økonomi. Det vil avhenge av hvordan skattenivået reduseres og hvordan lettelsene finansieres. En uthuling av skattegrunnlaget kan øke effektivitetstapet og dermed gi lavere vekstevne i norsk økonomi. For eksempel vil skattefavorisering av enkelte næringer, høyere avskrivninger enn faktisk kapitalslit og skattereduserende avsetningsordninger for næringslivet føre til at investeringer og andre ressurser ikke kanaliseres dit de gir størst avkastning for samfunnet.

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen